Hei og hopp.

Nå er vi på Phi Phi, og her har vi vært i tre dager. Og vi trives godt.
Vi skippet national parken og dro straka vegen til krabi. På fergen dit møtte vi Ronni og Craig, fra israel og Sør Afrika. Traff de for første gang på en av warm up festene til full moon. Kjekke gutter. Har vært med de hver dag siden. Kom oss helskinnet til Krabi, som vi ikke syns var noe særlig. Morgnen etter dro vi til Raily som ligger en halv time unna i slik en long tail boat. Her er det veldig vedig fint. Vi kom oss til den stranden hvor backpackerne bor, til en rimelig penge fikk vi hver vår bungalow OG for første gang inkludert frokost.
Og det er ikke bare bare! For en herlig frokost det var, dette var skikkelig luksus. VI fikk både fersk omelett, panekaker OG frukt med musli og yougert. Nei da var jeg stor fornøyd. Drømte om denne frokosten neste natt og løp nærmest ned til maten som ventet på meg morningen etter.

Apropos mat! Så gleder jeg meg til å komme hjem å få trent bort reisefettet. Kjenner at det legger seg. Men jeg er så sulten hele tiden! Er på grunn av varmen tror jeg, og kanskje fordi maten er så fryktelig god og det lukter kylling og nudler over alt. Men maten er dyr, så jeg prøver å holde meg til tre måltider om dagen. Pluss en iskrem kanskje. Er jeg mer sulten så drikker jeg magen full på vann. Dere aner ikke hvor mye jeg savner grovt brød og leverpostei.

Vel så til oppholdes andre høydepunkt. Det var rock climbing!! WOW for en opplevelse det var.. Da dagen var omme var jeg så glad og fornøyd at jeg nesten ikke kan vente til neste gang vi skal klatre. Ante ikke at det skulle være så moro.
Vi dro som en gruppe på fire, meg inga og gutta. Med en guide, Sam, Sam er nest best i thailand og skikkelig morsom fyr. Vi fikk fem minutters opplæring, så ble vi kastet ut i det, og Ronni's liv stod i mine hender. Var en smule svett der jeg stod. Og enda verre var det første gang jeg skulle klatre. Men jeg kom raskt inn i det, og etter kort tid var det bare gøy. Og fryktelig spennende. Etter at jeg falt første gang, og kjente hvor sikkert det var, ble jeg mye tryggere. Jeg klatret så høyt! Over 20 meter!! Og derfra hompet jeg meg nedover igjen. Og fy søren så tungt det var… men det føles helt fantastisk nå, og jeg gleder meg sånn til neste gang. Må jo innrømme at da jeg kom til toppen på den høyeste veggen, fik jeg litt hetta da jeg så ned og nektet et lite øyeblikk å lene meg tilbake for å komme ned igjen. Langt der nede stod sammy boy og lo. Men jeg fikk mannet meg opp, slapp tauet og kastet meg bakover.
Dere skulle virkelig sett meg! Sammy og jeg var ordentlig på bølgelengde, synd vi ikke fikk klatret med han igjen.. Det regnet nemlig neste dag og klatringen ble avlyst. Akkurat da var musklene mine ganske fornøyd med værgudene.

Phi Phi er ganske dyrt. Men vi Inga, Craig og jeg fant et tremannsrom til en rimelig pris. Her var også frokosten inkluder.Første kvelden var en helaften på byn. Denne helaftenen varte til kl syv neste morgen. Kl ni presset jeg øynene opp for å rekke frokosten. Det var to melonskiver og en banan. En smule skuffet tuslet jeg tilbake til rommet, prøvde å hvile litt.
Freden varte ikke lenge, for like etter kom Ronni, og vi bestemte oss for å presse inn en til på rommet, så det blir enda billigere for oss. Trangt, og varmt, men det går.. akkurat. Ronni begynner å gå meg bitte litt på nervene. Han sier "f***" oftere enn jeg rekker å blunke. Han er fryktelig tøff og de to krangler om alt. De neste timene brukte vi på idotiske diskusjoner, som hva det luktet på øya. Kloakk eller egg...
vel...
Gutta henger fortsatt på slep, men etter dette drar vi hver vår vei. Vi flyr til Bali den 22. Mars, gleder meg sånn! Blir bra for lommeboken også, den har fått gjennomgå nok her på disse øyene.

I går dro inga craig og jeg til "the beach", for å hilse på leonardo og gjengen. Det var fantastisk vakkert! Trodde nesten ikke mine egne øyne. Har aldri sett et så turkist hav! Kjørte med båt rundt øya, snorklet og så fisk i alle mulige farger og former. Det var virkelig pent....

Så til turens nedtur til nå… Jeg glemte den fine fine grønne bikinien min på hotellet vårt på Koh pah ngan.! Den hang til tørk utenfor å gikk meg hus forbi når vi sjekket ut. Vel jeg ringte de, de har den, og en irsk venn av oss som fortsatt var på øya hentet den for meg. Men hvordan skal jeg få den nå? Nei dette ble bare fryktelig komplisert. Får dra innom Irland på vei hjem….

Tiden går så fryktelig fort, plutselig er det bare noen få uker til vi skal hjem! Det er helt uvirkelig. Kan ikke tenke meg tilbake til hverdagslivet nå.
Vi har det helt fantastisk og jeg kunne ikke ønsket meg noe bedre. Selv om jeg savner dere, alle de vi har måttet se hade til (spesielt abe) så er det alltid nye eventyr som venter på oss rundt neste hjørne.

Og gjett hvem som ringte meg i sted! jo det var abe.. han sier han savner meg..

Og jo når jeg sitter her så kjenner jeg at det er kloakk det lukter.


JEG ER VELDIG GLAD I DERE ALLE SAMMEN.
anja og stoffe, hvordan er det med balyis i stua?? gleder meg til å kose med den.

Hils mormor og si at jeg tenker på henne...