New-Zealand! Første til og med 7mai! Yeah.

Det har blitt mai- noen der hjemme rydder husene sine for sommertider og bunadene er vel hentet frem fra loft å garderober! Bare et par uker til vår nasjonaldag. 17 mai feirer vi i Hollywood sammen med David Beckham, Usher, Christian Valen og mange andre kjendiser. Men før den tid har vi noen morsomme steder vi skal bli bedre kjent med. Fra første til 7 mai befinner vi oss på New Zealand. Folk vi har snakket med sammenligner Norge med dette landet, og vi skjønner det faktisk godt når vi ser hvordan det faktisk ser ut her. New Zealand er en del mindre en Norge størrelsesmessig- men er alikevel en million mennesker flere
en det vi er i Nord. Som vi skrev ned i det forrige innlegget våres har vi gledet oss til New Zealand en stund siden det blir action fra ende til annen her! Vi lander på Auckland international Airport Søndag kveld til et ufyselig høstvær. Det har seg nemlig sånn at vinteren er på vei her nede, og det skal sies at det er surt, kaldt og vått. Men vi er så godt forbredt som vi kan være! Selvom det bikker mot vintertider er ikke temperaturen så aller værst. På dagtid kan det lett komme opp i en 18-20 grader, mens på natten kryper den like under 10 grader. New Zealand er et land som er delt inn i 2 øyer! Auckland ligger på nordøya, mens den andre øya heter Sørøya! Vi har desverre ikke tid til å utforske begge øyene siden vi bare har 7 dager her! Men-men vi gjør det beste ut av det, og med fullstappet program for hele uken kan det neppe slå feil dette.

I Australia booket vi en rundtur for New Zealand med opplevesespessialisten stray! Stray er et selskap som kjører eventyrlystne mennesker rundt om kring for å se på hva dette nydelige landet har å by på. Men før den kjappe rundturen starter på tirsdag har vi hele mandagen i Auckland, og får dermed sett litt hvordan det ser ut i hovedstaden. Hostellet vi ligger på er veldig bra, og selvom vi ligger på et 8manns-dorm er vi faktisk de eneste som er her. Lavsessong med andre ord. Auckland er en finfin by som kan minne litt om Oslo. Det er en fin havn her, en lang hovedgate som egner seg godt for shopping, og det går i behagelig tempo! Hovedatraksjonen er det høye utsiktstårnet som står oppreist 367 meter mitt i hjertet i byen. Det å ta heisen til toppen her er skummelt nok i seg selv siden det er glassbunn, og vi begge er litt skjelvene i det vi går rundt her oppe å ser ned på bilene, menneskene og de andre byggningene under oss. Alt ser så smått ut der nede! Utsikten fra toppen her skal visst være helt eventyrlig om været er bra, men siden det er grått denne dagen får vi ikke sett så mye annet en det som er rett under oss. Etter å ha sett noen mindre atraksjoner og et mangetall butikker har det rukket å bli ettermiddag! Avslapping på hostellet før vi legger de små kroppene våres under dynene, nattinatt.

Tisdag 3mai! Vi er i gang med stray allerede fra klokken halv åtte om morningen! Sammen med 14 andre reiser vi litt lengre sør-øst på New-Zealand til vi kommer til surfebyen Raglan! Den lille sjarmerende byen er et paradis for de kjekke karene med halvlangt rufsete hår- surferne! Byen i seg selv er ikke det mest spessielle vi har sett, men koselig er det alikevel. Noen lokale småcafeer, butikker og en bensinstasjon mikset med en god dose backpackere og bølger som lokker folk fra alle verdens kroker- en fin plass! Meningen i dag var det å ha surfelærer, våtdrakter og hele pakka, men... Som mange andre steder på denne reisen har været ikke vært med oss fra sin sin beste side, og det samme gjalt denne tirsdagen! Det blåser fra alle kanter, og det regner sidelengs! Ikke en gang de beste surferne ville dratt ut på bølgene i dette været! Vi gidder ikke holde oss inne på rommet våres hele dagen så vi beveger oss etterhvert ut for å ta en nærmere titt på naturen her. Raglan som andre plasser har mange likhetstrekk med det vi er vandt med fra omgivelsene hjemmefra. Jorder, kupert terreng, kuer, sauer og mer. Det som er litt morsomt er at side ved side står det grantrær og palmer! Det å kjøre rundt i dette landet er ikke som i Afrika og Asia. Avstandene er veldig korte, og fra den ene siden i vest kommer vi oss hele veien over til øst på et par timer! Sjåføren våres heter Rob, og er en artig skrue på rundt 40. Han er mildt sagt gal i huet, og man skjønner aldri helt hvor mann har han hen. Tirsdagskvelden spiser vi middag sammen med de andre vi reiser sammen med. Siden vi bare skal reise sammen med disse i 4 dager rekker vi vel neppe å bli bestevenner men hyggelig å snakke litt med andre backpackere igjen!

Onsdag 4mai! Dag nummer 2 skal vise seg å bli hakket vassere en tirsdagen. Vi reiser videre om morningen med straybussen! Bussen kjører i dag mot hulene som ligger lenger vest- i dag skal vi virkelig få testet klaustrofobien, musklene og kordinasjonen! Caveing er noe vi aldri hadde gjort før å pulsen var derfor høy i det vi blir sluppet av utenfor hulene! Tro meg folkens, disse hulene er ikke sånne man spaserer inn i. Hulene er trange, fulle av vann, mørke og det er høydeforskjeller her inne så vi må rappelere/klatre for å komme oss lengre inn i det ukjente. Guidene våres er to kjekkasser! En 30åring fra scottland med en veldig nice aksent, og en 23 åring fra Aukland. Etter en halvtimes trening der vi går gjennom sikkerhet, klatreutstyr, bevegelse og annet går vi ned under bakken! I dypet er en helt ny verden for oss! Det første som møter oss her nede er et 15 meter langt stup som vi må rapelere ned. Vi har hodelykter på hodene våres, våtdrakter, og alt det nødvendige vi trenger for å nå enden av hulen som er 3 timer unna! Den første delen er ganske lett, men vi blir satt skikkelig på prøve allerede på utfordring nummer 2. Igjen handler det om rapelering- men denne gangen ned under en foss som renner inne i en av de smale hulegangene. Adrenalinet pumper godt når vi gjennomfører dette. Vi befinner oss nå 35-40 meter under bakken i en tunnel der vi må sitte på huk for å ikke skalle i taket. Noen steder må vi krabbe igjennom små huleganger som er halvfulle med vann! Noen ganger kjennes det ut som vi skal sette oss fast men det er nok større mennesker som sliter mer her en det jeg og Martine gjorde. Noen utfordringer senere samler vi oss i et lite "rom" i en av gangene, og den ene guiden sier vi skal skru av lyktene våres! Det som ofte skjer i en hule når man slukker lyktene er at det blir svarte natta. Av en merkelig grunn ble det ikke så mørkt her nede! Hvorfor ikke? Glow-wormen er et artig lite vesen som lever langt her nede i mørket. De henger i taket over hodene våres og lyser opp som en stjernehimmel på en kald vinternatt. De rare dyrene har en kropp som er selvlysene i mørket! Vi slapper av her med en skjokoladebit. Bra at vi hadde på oss våtdraktene- vannet her inne er ikke så varmt at det gjør noe, og innimellom tenkte vi vel at det skulle bli deilig med varm dusj senere. Den siste utfordringen får vi rett før utgangen av hulen! En bratt vegg møter oss face to face, og vi skal nå uten hjelpemiddler ta armene fatt og klatre opp veggen som er på 10meter. Sikkring hadde vi selvfølgelig, så ta det med ro folkens! Martine er som en liten edderkopp og spretter opp her som om hun var på en slags søndagstur! Tror nok klattringen i molde har hjulpet litt! For min egen del gikk klatringen også bra, og konklusjonen vi begge hadde etterpå er det at noen ganger er det deilig å være liten og lett på foten. litt over 3 timer etter at det hele startet ser vi nå lys i enden av tunnelen. Den varme dusjen var veldig deilig etter timene i hulene! Dette vi gjorde i dag anbefales ikke for mørkeredde, frysepiner, klausstrofobiske, dårlig fysiske eller suttrette folk- dette var en virkelig test for oss, og vi sto til toppkarakter. Veldig morsomt var det hvertfall.

Bussen kjører herfra på ettermiddagen, og her går det unna i svingene. På denne strayturen hviler vi ikke på laurbærene! Her går det i ett! Vi sovner litt i bussen på vei mot Maori-Village. Slitne i kroppene våres etter all den fysiske annstrengelsen tideligere på dagen. På kvelden et par timer senere har vi kommet oss ned til midten av nord-øya! Her skal vi overnatte sammen med Maoriene! Skal ikke fortelle dere så mye om historien rundt disse menneskene, men uansett kan du sammenligne dem med indianere/vikinger eller samefolket om du vil. Dette er en urbefolkning som lever sammen med normale newzealere om vi kan kalle dem det. Maoriene var folket som først tråkket i land på New Zealand, og er et veldig kjent folkeslag world wide. Vi blir tatt i mot som fiender her faktisk, og må igjennom dans, skuespill og måltider for å bli godtatt av stammen som lever her. Dere kan le så mye dere vil, men dette var faktisk seriøse greier, utrolig nok! Guttene måtte ta av seg klærene med untak undertøy, lage dans for resten iført rastakjoler og grimaser rundt annsiktet. En virkelig agressiv dans om jeg skal si det selv. De skader seg faktisk selv når de klorer seg til blodds på brystkassene og slår store blåmerker på sine lår. Dette her var virkelig spennede. Dansen vi gjennomfører heter hakka, og er en dans mennene fremfører før krig eller kamp. Jentene blir satt litt i skyggen men må også alle ut på gulvet for å fremføre en dans for guttene! Etter at stammen har godtatt oss hilser alle på hverandre med å skvise nesene mot hverandre en etter en! Veldig morro var det å lære om maoriene, hvordan det faktisk fungerer i samfunnet dems, og dele kulturer! Natten tilbrakte vi på ekte maori, sov på gulvet sammen med alle andre i en stor sal. Torsdag morning står guttene opp med store blåmerker på lårene og det ser ut som en katt har kloret oss på brystet. Alt dette er utfallet fra hakkaen som vi gjennomførte dagen før.

Torsdag 5mai! Fra dype huler langt nede i bakken dagen før var dette dagen da vi skulle gjøre det stikk motsatte. Vi bytter i dag ut huleutstyret med fallsjerm, ja dere hørte riktig- fallsjerm! Men før det var vi en tur innom Roturoa! En halveis stor by som er kjent for vulkansk aktivitet. Varme kilder overalt, og det lukter som bleiene til noen av barna i barnehagen, ferskt og godt! Vi går rundt her i et deilig vær som kan minne mer om en deilig vårdag. Himmelen er skyfri noe som lover veldig godt for fallsjermhoppingen på ettermiddagen. Magene våres er fulle av små sommerfugler 3 timer før vi skal hoppe! En limousin henter oss og 4 andre på en parkeringsplass like utenfor en by ved navn Taupo. Skydiving-Taupo er nå et endelig faktum. Adrenalinet pumper allerede når vi setter oss inn i den hvite limousinen. Når vi kommer til fallskjermsentralen er det en del ting vi skal igjennom før vi setter oss på det lille skranglette flyet som skal fly oss opp til 15000ft. Utsyret for dagen er en blå kjeledress, luehjelm, briller, og en instruktør som selvfølgelig er festet til ryggen våres. Vi ser en liten videosnutt om hva som skal skje, og så er det hele i gang før vi rekker å si jeg er nervøs. Jeg og Martine setter oss inn i et lite rosa fly sammen med 3 andre! Vi er festet godt fast til hver vår innstruktør som skremmer oss med røverhistorier, og annet. Ørene tetter seg fort å det er vannskelig å høre hva vi sier så vi komuniserer med tommel opp eller tommel ned. 20 minutter etter at flyet letter har det nådd høyden som er idieel for fallskjermhopping. 15000ft over bakkenivå åpnes skyvedøren på flyet, og det hele er bare helt uvirkelig. Får vondt i magen bare jeg skriver ned disse ordene. Vi sitter nå med beina dinglende under oss, laaaangt under oss ser vi det som ligner på land. Mellom oss og bakken er det ingen skyer! Så skjer det, sakte sklir vi ned fra posisjon og ut i luften. Det kjennes ut som levra, tarmene, hjertet, hjernen, bein, armer, alt blir værende igjen i flyet som forsvinner raskt bak oss. På 8 sekunder har vi nådd en hastighet på 200km i timen. Husk at dette nå er fritt fall folkens. Det kiler så godt i magen for å si det sånn. Etter 5-6 minutter dinglende i den vårvarme luften går vi inn for en solid landing. Smilet er bredt når vi skjønner hva det er vi har vært med på! Vi henter filmene, bildnene og t-shirtene våres som er inkludert og drar derfra til hostellet våres der vi skal være 2 netter før vi drar tilbake til Auckland.

Resten av gjengen vi har reist med de fire siste dagene drar fra Taupo fredag morning, mens vi blir liggende å sløve i senga våres til langt på dag! Det regner ute i dag, og det er derfor deilig å ikke ha så mange planer! Etter en sen frokost, og litt opptateringer på facebook kommer vi oss etterhvert ut i det litt sure været! I byen Taupo er det muligheter for å finne seg noen varme kilder man kan bade i. Du finner mange slike kilder rundt om i dette landet, og det er det landet i verden der det er mest vulkansk aktivitet- vi får håpe det ikke bryter ut noe lumskheter de siste dagene vi befinner oss på new-zealansk jord. Det å bade i kildene er som å nesten litt for varmt. Vi finner oss et fint sted under et lite vannfall der vi tar av oss til badetøy, og setter oss ned i den glovarme kilden. Det blir nesten litt slitsomt å sitte her nede, så det blir ikke mange minuttene her. Taupo er forresten en ganske så idyllisk liten by som ligger ved foten av den største innsjøen i landet, ombringet av noen høye flotte fjell der vi ser snø på toppene, og flott natur. Litt kjedlig for oss var det at vi ikke hadde tid til å gjennomføre en av verdens mest kjente spasererturen! Meningen var det å ha nok tid til å gå turen som heter tongariro alpine crossing! Denne fjellturen er visst helt eventyrlig! Ringenes Herre filmene er blandt annet spilt inn i disse områdene. Hadde vi bare hatt litt bedre tid. Vi får anlegge et besøk ned hit en annen gang!

Det har blitt lørdag 7 mai- og det er den nest siste dagen vi tilbringer i dette vakre landet. Siden vi var hundre prosent sikre på at bussen opp til Auckland gikk klokka et stod vi klare på bussholde plassen i god tid. Men etterhvert som vi sjekker busstidene litt nærmere skjønner vi at vi har møtt opp et par timer for tidlig. Bussen går visst ikke før klokka 3. Dette gir oss litt ekstra tid i Taupo. Litt tilfeldig stopper det en annen buss foran føttene våres og spør om vi trenger gratis buss opp til noe som heter "crater of moon"! Ja takk sier vi å slenger oss på. Crater of moon er en plass der det er masser av disse varme gjørmehullene samlet på et sted. Det tar oss en god time å gå rundt her, men det var jo bedre å slå av litt tid her en å sitte på bussholdeplassen å vente! Ikke nok med bussen som var gratis, men vi fikk også gratis måltid i form av pølser og en god is til dessert! Takk for det! Back to Auckland nå en liten tur før reisen går videre til strandlivet på fiji! Bare et par uker igjen nå. Heihei...

Paulus & Martine
Coys