I dag var det nok en gang duket for en tur inn i jungelen.
Vaar gruppe bestod av syv personer samt en guide.

Vi startet med aa kjoere opp til en liten landsby en times tid utenfor Luang Prabang. Her bodde det en stamme bestaaende av 22 familier som bodde i svaert enkle hytter. Guiden fortalte oss at vi ikke maatte ta paa hodet til barna i landsbyen, for da kunne vi forstyrre aandene i hodet deres. I regntiden om sommeren lever de av gaardsbruk, men naa som det er vinter maa de ta til takke med aa spise edderkopper, slanger, rotter og biller som de fanger. Jentene i byen blir bortgiftet ved 16-17-aarsalderen, og det blir dessverre foedt alt for mange barn. Vi saa barn overalt hvor vi gikk.

Guiden fortalte en historie om en doktor som for lenge siden hadde forsoekt aa forklare innbyggerne her hvordan man bruker kondom. Da ingen kunne engelsk, maatte han forklare ved hjelp av en banan. Neste gang doktoren kom for aa se om innbyggerne hadde gjort fremskritt, ble han moett av sinte landsbyborgere som viste ham at alle kvinnene i byen var gravide. Doktoren forstod ingenting, helt til han fant ut at ved siden av sengene i byen laa det bananklaser med kondomer traedd paa!

Ved siden av den ene landsbyen laa det en til. I den andre hadde de en helt forskjellig kultur, et annet spraak og en annen religion. Kun en barneskole bandt de to byene sammen. Den besoekte vi (se bilde). I den andre landsbyen bodde det hele 72 familier. Her ble vi vitne til noe mildt sagt spesielt: idet vi hoerte sang og bjelleklang fra en av hyttene, fulgte vi etter guiden bort dit, og guiden sa at det var stammens sjaman som var kommet for aa drive ut onde aander fra hytten. Inne i den moerklagte hytta ble vi foerst moett av en mann som roekte sigarett med en stor trepipe. De hadde ofret en hel gris som laa sprikende og delikat anrettet bak sjamanen. Trollmannen selv sto oppe paa en gyngende planke midt i rommet, og gynget opp og ned, godt stoettet opp av en hjelper. Han sang og ropte, og i handen holdt han et knippe med mynter i som han brukte som bjelle. Foran ham var det rigget til et alter med brennende lys. Vi ble fortalt at ingen maatte bruke huset paa tre uker etter at sjamanen hadde gjort jobben sin.

Naa fulgte en fottur gjennom en veldig vakker dal. Det hang en slags taake i luften, saa haugene rundt oss var utydelige og blaagraa. Det kom av at de brant busker og traer paa jordene rundt omkring. Paa turen moette vi jegere som hadde veldig lange boerser som guiden fortalte at de brukte til aa skyte slanger.

Etter aa ha gaatt i to timer og spist lunsj midt inne i tjukkeste skogen, gikk vi opp en bakke og kom til en naturlig hule i fjellet. Den var over 100 meter dyp, og full av imponerende stalakitt som hang ned fra taket som istapper. Hulen hadde blitt brukt som bomberom under Vietnamkrigen. Det var en god del buddhastatuer der inne, for buddhistene tror at det bor aander inne i fjellet.

Naa var turen kommet for Kuang Si-fossen. Det er en fantastisk foss (se bilde) med et mystisk blaatt vann man kan bade i. Det var ogsaa et tre man kunne klatre opp i, og slenge seg ut i vannet med et slengetau. Som bildet antyder var ikke Otto sen om aa gjoere dette.

Omtrent alle turdeltakerne sovnet i bilen paa vei tilbake til Luang Prabang. Det har vaert en lang tur, men utrolig interessant. Det er paa mange maater disse smaaturene som gir turen vaar det lille ekstra.

Paa fredag setter vi kurs for Hanoi. Der blir vi kun i to doegn foer vi raser videre mot Tokyo (med mellomlanding i Hong Kong og ... ja... Kuala Lumpur).

Sabaidee!