Her kommer enda en oppdatering fra Guatemala!

Vi befinner oss naa i byen Quezaltenango (forkortet Xela) like ved grensen til Mexico. Grunnen til at vi satte kursen hit var fordi vi hadde hoert rykter om Mellom-Amerikas hoyeste topp, vulkanen Tajumulco, paa 4220 moh, som ogsaa er mulig aa bestige! Saa da vi ankom Xela paa fredag var vi ikke sene om aa booke oss en tur dit.

Det visste seg at vi var de eneste paameldte, saa loerdag klokken 06.00 startet vaar private tur til Tajumulco med guiden vaar. Foerst tok vi en saakalt chicken bus i fire timer foer vi kom til startpunktet paa ca 3000 moh.

Her i Guatemala bestaar chicken-busser for det meste av kollektivtrafikken, og det er gamle, amerikanske skolebusser fra 70-tallet som er malt i alle mulige slags farger. Ombord spiller de svaert hoey musikk mens billettmannen staar halveis ut av doara og roper destinasjonen. Det er ingen passasjerbegrensninger og heller ikke naar det kommer til fart og sjanser i trafikken...vi har hatt hjertet i halsen noen ganger naar bussen har tatt forbikjoering i en sving.

Vi kom frem i live, men det var foerste og siste gang med en slik buss.

Uansett, Tajumulco er veldig bratt og vi hadde tunge sekker saa det hele var en tung affaere. Da vi kom frem til base campen paa ettermiddagen begynte det aa regne saa vi satt opp teltet i en rasende fart. Uheldigvis var teltet av den stusselige sorten. Glidelaasen var oedelagt saa det regnet inn, og i tillegg var ikke teltduken tett saa vi maatte ha to ekstra regntrekk over. Vi er enige om at den natten er en god kandidat til topp-fem-lista over daarlige netter. Det var iskaldt og de tynne barnesoveposene turoperatoeren laante oss hjalp ikke stort.

Helga sov nada og Otto kanskje en time, saa da guiden vekket oss klokken fire i morges var vi ikke veldig klare til aa gaa opp den siste timen til toppen av vulkanen. Paa toppen ventet vi over en time paa soloppangen i isende kulde. Heldigvis var selvpiningen verdt det, for utsikten var formidabel. I tillegg til flott soloppgang saa vi Mexico, lynnedslag og vulkanutbrudd i det fjerne.

Vel tilbake i Xela sto dusj (ikke varmt vann) og toerre klaer som foersteprioritet, og det har aldri kjentes bedre. Turen var vel verdt pengene, til tross for ufyselig vaer og lite soevn.

I morgen tar vi bussen (privat shuttle!) til strendene i El Salvador paa jakt etter sol og varme.