En ny dag har grukket! Som min far brukte aa si. Jeg vet fortsatt ikke helt hva det betyr, men har liksom plukket det opp. For alle som kjenner meg og syns jeg kan vaere litt rar til tider, saa skylder jeg fullt og helt paa foreldrene mine! Det er deres feil! Alt sammen! Baade genetisk arv og sosial arv og miljoe og det som er! Men uansett, siden jeg har funnet fram til en aapen internettkafe igjen, kan jeg fortsette paa min Lima-fortelling.

Var vel kommet til siste hele dagen, mandag. Da moette jeg opp med Trine og Ruben igjen, tok bussen bort til dem. De bor paa samme gate som jeg gjoer, men denne gaten er en liten smule lang. Tar ca 20 minutter aa kjoere bort med buss. Bussene er forsovet morsomme, du har en sjaafoer og en innkaster/billettoer som henger ut av den aapne doera mens bussen kjorer bortover, og skriker ut hvor bussen skal. Det vil si, Trine sa det er det de skriker, jeg klarer ikke aa forstaa det. Visstnok sier de destinasjonen mange ganger rett etter hverandre, men de sier det saa fort at det hoeres ut som en karikatur av en auksjon, hvor fyren som tar imot bud fisker etter nye bud hele tiden. Uansett, moro. Bussene er foroevrig laget for peruanere, saa det er meget meget vanskelig aa faa plass til to stk ben ved en vindusplass. Proevde aa sette meg i midtgangen, eller aller helst bakerst i bussen midt i, slik at bena kunne stikke saa langt fram de ville. Dersom jeg maatte staa, var jeg avhengig av aa bli plutselig veldig trist og henge skikkelig med hodet, hvis ikke hadde jeg lagd hull i taket. Bussen koster foroevrig 2 kroner, og gaar ca annethvert minutt. Uansett, kom fram til Trine og Ruben, og vi dro innover mot sentrum. Foerst kjoepte vi flybilletter til dagen etter, det gikk visst ikke aa kjoepe det paa nettet for meg, foroevrig morsomt at paa nettet kostet de 500 dollar mens her kostet de 425 dollar. Pluss ca halvannen time paa aa gjennomfoere kjoepet da, av en eller annen merkelig grunn.. De gikk ogsaa med paa aa hjelpe meg aa faa tak i et kamera, mitt gamle badet jeg med i laguna cejar i nordlige chile, og det vanntette kameraet likte visst ikke det. Daarlig. Saa funksjonen de siste dagene har vaert at jeg kan skru det paa og saa fokuserer det umiddelbart. Saa kan jeg ta ett bilde. Og saa maa jeg skru av. Det er nesten umulig aa faa noen andre til aa ta bilder da, hvertfall hvis det er paa spansk trenger jeg aa gi en ett minutts innfoering foerst. Dette ble jeg veldig veldig lei av, saa da var det bare aa faa kjoept et nytt. Og siden Lima har aatte millioner innbyggere, tenkte jeg at dette maatte vaere et greit sted. Jeg har alltid vaert litt gadgetfreak, og naar jeg vil ha et kamera vil jeg selvfoelgelig ha top of the line, som i dette tilfellet ville si et kamera som var vanntett, stoetsikkert, frostsikkert, stoevsikkert, og som hadde GPS innebygget. Det fantes hvis ikke her. Det ble forsovet sluppet paa verdensmarkedet bare for noen maaneder siden da. Men kjoepte da til slutt et annet kamera, som ikke hadde GPS, et fujifilm xp. Faar haape det funker. Fikk ogsaa tak i en adapter til laderen, saa jeg kan lade kameraet i bolivia og equador. Takk for hjelpa Trine og Ruben! Til lunsj spiste vi lokale retter paa en restaurant i byen, nydelig! Startet med grillet kuhjerte, og vet ikke hva alt det andre var engang, men spennende smaker! Det peruanske kjoekkenet overrasket med aa ha veldig god mat. Vi provde ogsaa aa komme oss inn paa et peruansk gastronomimuseum, men det var stengt.. Saa da kom vi oss til miraflores igjen, ruslet rundt og spiste en is ved havet, saa tok vi bussen over til en eldre bydel av Lima, med herskapshus og en byggestil fra kolonitiden. I loepet av dagen fikk jeg ogsaa kontrollert litt av informasjonen som guiden fortalte oss paa inka trail. Tydeligvis forteller guider i peru mye rart. Blant annet ble det fortalt at inkaene ikke gjorde menneskeofringer, noe som er feil, det gjorde de, men i mindre grad enn mayaene. Misforstaaelsen kommer fra en historiker som ville pynte paa sannheten litt, for aa fremstille inkaene i et bedre lys. Videre fikk jeg hoere at det var fire hovedinkaveier. Det er riktig det, men det som jeg ikke fikk hoere er at inkaene egentlig het Tawantinsuyu (tror det var det, eller noe saant), som betyr fire riker som tilsammen blir ett. En litt vesentlig informasjon om inkaene. Og siden Trine er arkeolog stoler jeg litt mer paa henne.. Vi avsluttet dagen med en liten restaurant med utsikt til sjoen, hvor vi drakk inka kola (gul og soet, og en av de eneste brusene i verden som har utkonkurrert coca cola. Saa da ble de kjoept opp av, nettopp, coca cola) og spiste fingermat med kjoett og ost. Namnam.

Flyturen neste dag er det lite spennende aa si om. Jeg tok taxi ut til flyplassen og fikk snakket masse spansk med taxisjaafoeren, moro. Ellers var det som en flytur alle andre steder, litt hoeye fjell utenfor etterhvert bare. Konklusjonen over Lima er at alene er det en storby som ikke er interessant. Men med lokale som kan ta deg med rundt og finne gode restauranter og fortelle ting var det kjempegoey!