Laguna Cejar, en liten innsjoe som er veldig salt, var knallartig! Floet rundt som en dupp, var umulig aa svoemme vanlig naar jeg laa paa magen, klarte ikke faa bena under vann. Naar jeg laa flatt i vannet var en bit av alle kroppsdeler over vann, sto jeg i spikeren broet jeg vannet midt paa brystkassa. Kjempegoey! Og utrolig pent ogsaa. Fikk litt vann i oeyet paa et tidspunkt, det sved! Og da jeg gikk opp av vannet og toerket saavidt ble jeg helt hvit. Aldri sett saa salt vann foer. Foer vi dro videre hadde arrangoerene med litt ferskvann saa vi fikk spylt av oss det verste, men det sved en stund etterpaa uansett.

Etter lagunen dro vi til to andre smaa innsjoer ogsaa, og til verdens 3. stoerste saltflak. Fascinerende! Men jeg fikk et stort skaar i gleden. Kameraet streiket! Det begynte aa oppfoere seg rart etter saltbadinga, noen ganger fungerte bare noen knapper, saa fungerte noen andre, saa ville den ikke ta bilder, saa ville den ta bilder.. Jeg skylte av den etter saltbadinga, og neste innsjoe var med tilnaermet ferskvann saa badet med kameraet der ogsaa for aa skylle det. Men det fusker. Liker ikke! Kjoepte et vanntett og stoetsikkert kamera for at jeg skulle kunne ta det med overalt, og saa taalte den det ikke? Vannet her er riktignok visstnok det salteste i verden, saltere enn doedehavet, og elektronikk liker ikke salt, men dette var for daarlig av kameraet.

Tilbake paa hostellet var jeg troett og turen neste dag starter klokka 6, saa jeg ble vaerende paa hostellet.

Neste morgen, altsaa loerdag, kom ikke bussen! Jeg og Ann-Camille sto opp og var klar klokka 6 utenfor hostellet, men det kom ingen buss. Skulle vaert der mellom 0600 og 0630, 0650 ga vi opp. Nedtur! Jaja, vi gikk og la oss igjen, og fikk sove litt til. Kjoepte litt broed, ost og avocado og spiste frokost paa hostellet, der var det ogsaa ei lokal jente jeg snakket med i noen timer, paa spansk. Liker aa trene paa spansken! Var en tur i byen og hentet litt klaer jeg leverte til vask dagen foer, og bestilte stjernetur til kvelden. Saa klokka 16 var det tid for neste tur, denne gangen til Valle de la Luna, maanedalen, samt foerst en liten tur til Valle de la Muerte, hvor jeg hadde sandboardet to dager foer. Maanedalen var fascinerende! En liten dal med sand i bunn, og massevis av krystaller og merkelige bergformasjoner paa begge sider. Utrolig flott!

Litt om geologien her i omraadet. For mange millioner aar siden laa dette omraadet under havet eller helt i kanten av pangea (Da alle kontinentene var samlet). Jordskorpa er delt inn i tektoniske plater som beveger seg. To plater presset saa mot hverandre, og siden de laa horisontalt paa hverandre gled ikke den ene under den andre. Det som da skjedde er at de loefter seg. Dette er forklaringen paa andesfjellene og hvorfor de er saa hoeye. Videre er det enormt mange vulkaner her, og har vaert mye vulkansk aktivitet gjennom millioner av aar. Vulkan bestaar av smeltet stein, og da mineraler, og mineraler danner ogsaa salter. Den vulkanske aktiviteten gjoer derfor at omraadet er veldig veldig salt, og det er lite nedboer her som vasker vekk saltet paa overflaten. Uansett, maanedalen bestaar av masse sedimenter, lag paa lag, med saltholdig gjoerme og innimellom aske. Og det er disse lagene man kan se i Maanedalen, saltet ser nesten ut som kvarts, men smaker altsaa salt. Visstnok vasker det underjordiske vannet bort noe av grunnlaget, som saa gjoer at et stort omraade plutselig kollapser, og da blir veggene staaende igjen. Atacamaoerkenen er foroevrig det stedet i verden med minst nedboer, i snitt 1 mm per aar, men det er ikke alle deler som faar saa mye. Det gjoer at det er veldig toert, men fra nedboeren i andesfjellene smelter det vann, saa det fins enkelte elver, og under bakken er det en del vann. Det fins traer her i byene hvertfall. Et utrolig fascinerende landskap! Informasjonen over stammer for det meste fra guidene, men de fleste var ikke saa interessert i detaljene rundt bakgrunnen, eller spraakmektig nok til aa kunne forklare paa engelsk, men innimellom var det noen som fortalte litt mer.

Skal vi se, naa var vi kommet til kvelden paa loerdag ja, kvelden med stjernesafari! Jeg har bodd paa mange steder uten lys og sett mange flotte stjernehimler i norge, saa hadde ikke de helt store forventningene. Til informasjon er stjernetitting i atacama veldig beroemt, dels fordi det saa aa si aldri er nedboer og derfor omtrent aldri er skyer, men ogsaa fordi det er saa hoeyt oppe at det ikke er mye atmosfaere som forstyrrer. Denne turen var imidlertid kjempeflott! Mye paa grunn av guiden, som forklarte baade paa en morsom og enkel maate om astronomi, hvorfor man begynte aa titte paa det (naar er det lurt aa hoeste poteter o.l.), hvorfor folk begynte aa spaa med det (soennen min var foedt med maanen i ditten og stjernen saann i datten, og han ble en god kriger, kanskje det har en sammenheng? Soennen min er ogsaa faatt med ditten og datten, da sender jeg han til krigsskolen i tilfelle du har rett. Selvoppfyllende profeti..), hvordan folk trodde himmelen var bygd opp (Ett for hver av de fem planetene, ett for sol og maane, og ett for aa holde alle stjernene, som da ble den syvende himmel) (jeg har hoert andre forklaringer paa dette ogsaa, men det er naa saa), foer og etter galileo, (geosentrisk til heliosentrisk univers) hvordan finne himmelretning (southern cross), hvor zodiac-linjen gaar (linjen alle planetene beveger seg langs), og mye mer. Han hadde forresten en groenn laser han pekte med, jeg har alltid lurt paa hva som er greia med disse groenne laserne og hvorfor de er forbudt i norge, det som er er at du ser en lang groenn linje der laseren gaar, og ikke bare naar du treffer noe saann som med roed laser. En noedvendighet naar man peker paa stjernehimmelen.. Etter en god del forklaring var det ogsaa noen kraftige teleskoper der, og vi fikk se galakser, stjerner, stjerneskyer, og mest fascinerende syns jeg det var aa se saturn (planeten med ringer rundt). Jeg kunne faktisk se den! Trillrund og med ringer rundt. Saann som jeg har sett paa tv og bilder, jeg visste ikke at man kunne se den saa klart med bare et to meter hoeyt teleskop. Goey! Var tilbake klokka ett, saa da var det bare aa gaa til koeys.

Paa soendag var det forsoek nr to for aa se altiplanas. Denne gangen var det en minibuss som kom, istedenfor de store bussene det var de andre dagene. Jeg trives aller best i mindre grupper, og dette viste seg aa stemme i dag og. Foerst dro vi opp for aa se paa flamingoene som holder til i en innsjoe ikke langt unna, fikk soloppgangen her og litt frokost ogsaa. Saa dro vi oppover i hoeyden, paa veien opp stanset vi bilen et sted for at guiden kunne vise oss litt magi. Det var i en nedoverbakke, vi stanset i bunnen, skrudde av motoren, og sjaafoeren slapp bremsene. Og saa begynte vi aa bevege oss bakover, opp bakken, i cirka loepetempo. Merkelig! For aa understreke poenget tok han en bakke til, som var enda brattere, han kjoerte oss til bunnen, skrudde av motoren, og vi begynte aa trille oppover. Saa stanset han midt i bakken, og slapp bremsene igjen, da sto vi helt stille. Og saa hadde han det selvfoelgelig veldig moro med aa gjette hva vi trodde at det var. Han forklarte til slutt at det skyldtes et fjell bak som er magnetisk, siden det er mye vulkansk aktivitet er det ikke utenkelig at jernmineraler samles, og stoerkner i en klump. Mens andre igjen paastaar at det er en optisk illusjon. Skulle gjerne hatt med meg litt klinkekuler, vann og slikt for aa teste ut. Men det faar vel forbli en magisk bakke. Vi kjoerte videre, og etterhvert kom vi til maalet, et flatt omraade med en sjoe paa, og vulkaner/fjell rundt, paa 4300 meters hoeyde. Utrolig pent! Tolererte hoeyden mye bedre denne gangen, merket litt fortsatt, men var naa ute og ruslet en stund. Virkelig vakkert.

Senere paa soendagen var det foerst lunsj, og saa var det bare aa pakke og dusje og slikt. Fikk laane en data med fransk tastatur for aa sjekke hostel i cuzco. Sa farvel til Ann-Camille for denne gang, og var klar for en ny natt i en buss.