Min rundreise i Afrika nærmer seg slutten. Jeg måtte gjøre en siste adrealin kick i Victoria falls. Den likner på strikkhopping, men bortsett fra å falle 70 meter er det også en svingeffekt på 90 meter. Det var noen sekunder jeg trodde det var slutten, men det var en helt rå opplevelse.

Etter flere tusen km på veien skrek ryggen etter en massasje. Jeg ble neste avhengig av det i Asia, så det var deilig å få løsnet litt opp på et par knuter. Kvelden ble avsluttet med en bedre middag på Mama Afrika hvor jeg bestilte krokodille til forrett og fisk til hovedrett. Nam nam! Litt afrikansk danseoppvisning ble vi også underholdt med.

Zimbabwe hadde for noen år siden en ekstrem inflasjon hvor prisene steg på det meste to ganger om dagen. Det førte til at folk ikke fikk kjøpt varer og landet var i stor krise. De byttet ut valutaen sin, og i dag er det kun amerikanske dollar som gjelder. Noen har gjort forretning av å selge gamle valutaer og jeg kjøpte meg bl.a. en 50 trillions dollar. Gøy å ha!

Vår siste, men mest opplagte ting å gjøre i Victoria falls var selvfølgelig å se fossen. For å være helt ærlig så ble jeg litt skuffet. Det var vanskelig å se dimensjonen av fossen og å få tatt noen gode bilder. Et siste krampeforsøk var da jeg og Kaia løp til broen som knytter sammen Zimbabwe og Zambia, men også der ble vi litt skuffet. Vi fikk uansett satt foten i Zambia og det var vel egentlig det.

Etter byliv var det tilbake til bushliv. Vi var på neshorn safarie i Matopos nasjonalpark. Det som var spennende her var at vi vandret i bushen, fant spor og til slutt så vi to neshorn på ca ti meters avstand. De var bare seks år gamle, men allikevel en kroppsvekt på ca ett tonn. Massive!

Så rullet vi mot Johannesburg som var vårt siste stoppested etter 24 dager, fire land og 6985 km. Telt, bål, dyreliv og stjernehimmel med noen virkelig hyggelig personer skal nå byttes ut med karneval i Brasil. Jeg skal treffe Andre i Sao Paulo i morgen. Planen er da at vi skal reise sammen i Sør-Amerika de siste to månedene, før jeg vender snuten mot Norge og fedrelandet. Jeg gleder meg til brasilianske rytmer, så jeg får gå å øve litt på rommet nå. Adios!