Digger jeg Cape Town? Ja! Byen har en konge strandpromonade med mange gode resturanter. Jeg mistet fengselet Alcatraz når jeg var i San Fransisco, så denne gangen var jeg litt bedre forberedt. Det ble en interessant tur ut til Robben Island. Her satt bl.a. Nelson Mandela fengslet.

Dagen etter kom mitt første sjokk. Jeg skulle treffe mine turkamerater. Alle, absolutt alle kom fra Norge, så Kilroy er gode til å selge billetter. Jeg er den eldste, og 15 av 18 er jenter. Uansett så er det bra folk, og vi kommer til å ha det kanongøy sammen.

Dagen 1 startet bra med tur til en vingård. Det ble sør afrikansk vin- og ostesmaking. Veldig godt! Kvelden ble tilbrakt på Waterfront, som er bryggeområdet i Cape Town. Mer vin, god fisk og hyggelig stemning. Vi er ikke på noe hvilecamp, for dagen etter var det opp tidlig, på med turtøy for så å gå opp Table Mountain. Fantastisk utsikt over hele Cape Town og Robben Island. Deretter var det en to timers kjørtetur ut til Kapp det gode håp, som er det mest sør vestlige punkt i Afrika. For alle sykkelintereserte er det perfekte forhold med en skikkelig fin kystlinje. Det kriblet litt i pedalføttene mine.

Så kom dagen hvor vi pakket opp lastebilen og forlot Cape Town. Vi kjørte en lang etappe gjennom ingenmannsland og overnattet på en øde plass. Her ble det teltliv med sør-afrikansk mat, Black Label øl og en del røverhistorier. Dagen etter ble det nok et stempel i passet. Nairobia! En liten halv times kjøretur over grensen var vår nye leirplass. Planen var egentlig to dager med kano, men elva var for høy. Dermed ble det en kun en dagstur og resten av tiden gikk til soling ved bassengkanten. Man blir jo aldri brun nok!

Inn i lastebilen igjen og klar for en laaang dag på landeveien. Vi hadde en pit stop på Fish River Canyon. Det er verdens nest største canyon etter Grand Canyon i USA. Jeg har jo vært der også gjennom reisen min. For å være helt ærlig så er Grand Canyon ganske så mye råere, men vi fikk knipset ett par bilder. Så var det tid for to netter i ørkenen. Veldig varmt, lite vegetasjon og stillhet. Her hadde vi tid til å tenke på de store spørsmålene i livet, som krig og fred og sånn. Vår første antilipo, struts og sebra så vi denne dagen.

Det blir mange timer i lastebilen, så det var deilig med en halv dags tur på røde sanddyner, og ikke minst en fantastisk opplevelse. Sykt varmt var det også, men jeg klager aldri på varmen. Nå er vi på vei til Swakopmund. Det er Namibias tredje største by, med et innbygger antall på ca 100 000. Etter seks netter i telt er det endelig på tide med en god seng og litt restitusjon for ryggen min. Jeg skal ikke se bort ifra at det også blir en fest. Skål for Dawid som er vår kule guide, sjåfør, mekaniker, kokk og underholder.