Nattoget er morro! Føler meg fanget i en novelle av Agatha Christie - Mord på Orientekspressen. Toget er langt og vi har plass i en kupe med 4 senger. Deler kupe med ei annen jente fra London som også skal på samme opplegg som oss, men bare med 1 hotellovernatting, ingen HOmestay. Litt korte senger for meg, men går akkurat. Deilig å slippe busskjøring.

05:00 roper personalet "Morning Coffee", noe som tyder på at vi snart er fremme. Blir hentet av guide fra Vega Travels på stasjonen i Lao Chai kl 05.30, og over i ny buss som kjører en time oppover i fjellet. Det er mørkt så får ikke sett hvor bratt det egentlig er. Kanskje like bra, for veien snirkler seg rundt og oppover. Kjenner lufta bli frisk! Frokost på hotellet og mulighet for en varm dusj. Eller vannet var kald da jeg skulle dusje, NOEN andre (Kenda) brukte opp alt... (stor fare for at jeg tar igjen senere ja). hehe. Litt forandring i planene så den første natta blit hotelnatt mens de 2 nese blir homestay. Guiden vi skal ha heter Kong og er en 25 år gammel vietnameser. Er rimelig god i engelsk, men sliter litt med uttalelsen noen ganger. Veldig interessert i å fortelle om alt ulig rart, kulturen, folket, selg selv og er nysgjerrig på oss. Han har 4 års Tourism utdanning fra Universitetet i Hanoi. Dette lover bra.

Flott landskap. Rismarker nedover fjellsidene, buffaloer, høner, haner, griser og bambustrær. Er noe å se på overalt, og alle dyra går helt fritt. Vi kan skimte Vietnams høyeste fjell, Fansipan Mountain (3143 m), såvidt dekket av litt tåke. Men vi har blå himmel og sol. Går innimelom markene og kommer til en liten landsby. Ser på et danseshow av de lokale barna og får intrykk av stammefoket som lever primitivt. Minner meg litt som samene hjmme i Norge. De har egne språk, går i nasjonaldrakter (type same med farger og striper) og har egne landsbyer som er langt utenfor resten av befolkningen. På vei tilbake til hotellet blir vi mødt av mange damer som prøver å selge oss det de har laga. Hjemmeydde lommebøker, skjerf, sjal, og typiske sy selv ting med mønster på. Takker høflig nei og sjekker inn på hotellet.

Siden vi egentilg har fri resten av dagen, avtaler vi med Kong at vi kan kjøre til en annen landsby og se på folket der. Kjører smale grusveier og ser barn leke langs veien mange steder. Kong forteller oss at damene i landsbyen vi skal møre er veldig nysgjerrige og kommer til å spørre oss mange spørsmål når vi kommer fram. Dessuten har alle gifte damer barbert bort øyenbryna og stort rødt tørkle på hode. Flere av de har også en gulltann, ekteskapsgave fra mannen. Vi blir møtt av en 10 12 damer. "What's your name?", "Where you from?", "How old you are?", "You have big family?" "Are you married?" er spørsmål alle damene spør oss om samtidig. De følger etter oss og går som en flokk bak hele tiden. Besøker noen hjem, de bor i spinkle bambushus. Er også inne i en grotte. Når det nærmer seg slutten begynner maset. "Buy from me??" Alle spør, og de tar ikke nei for et nei, I 15 min må jeg gå å si konstant nei nei nei, før endelig bilen dukker opp og friheten er litt nærmere. Jeg har ikke bruk for en sydd lommebok eller sjal, skal tross alt bære på alle tinga i 5 mdr til. Kong sier at før Sa Pa blei turiststed, hadde ikke damene noe å gjøre. Satt bare å kjedet seg dag ut og dag inn. Helt til de begynte å sy "flotte" ting til alle turistene.

Etter en rolig hotellkveld med nyheter fra BBC og film på HBC var det klart for langturen vår. Kong møtte oss ved resepsjonen og vi var igang. Planen var å gå 15 km idag, 15 neste dag og 7-8km siste dag. Været var fint idag også. Skjønner ikke helt den kulda vi blei advart mot. 15-16 grader og sol er ikke akkurat temperaturer som trenger stilongs, skjerf og hansker... :P Mye flott landskap idag også. Møter endel andre turister på tur her, med andre guider. Med oss idag har 2 jenter fra England, som skal sove på samme homedtay som oss. Stevee og Rachel. 24 år gamle. Gøy å være flere sammen. Vi går og går, ser endre flere dyr, rismarker og bra landskap. Går forbi flere landsbyer på veien men endra flere damer som vil selge oss ting. Vi har hatt selskap av 5 damer fra da vi begynte å gå, som tydeligvis skal følge oss helt til vi kommer fram, i håp om å selge oss noe. De går med oss i 15 km i håp om å tjene noen få kroner. Kong mekker lunc til oss, baguetter, frukt og ost.

Kommer tilslutt fram til familien vi skal bo hos i natt. Jeg og Kendra i en del av loftet, Stevee og Rachel i andre delen. Dette blir morro. Siden det er få dager til Tet - Vietnamesisk nyttårsfeiring - og overgang til Gorillaens år driver familien med en slags åndelig sermoni da vi kommer dit. En gammel dame sitter i transe og prater merkelig. Dette skal jage bort onde ånder slik at det nye året begynner bra. Etter denne sermonien er det på tide med middag. Familien kommer med mange forskjellige retter. Beef, kylling, gris, tofu, salat, ris... MASSE god mat. Vi blir også tilbytt risvin. Risvin er en lokat brygget vin som inneholder vannet du koker ris i og gin. Sterke saker og meget bilig. Familien har masse på lager og vi får høre at det er meget uhøffelig å takke nei. Vi får shot etter shot, alle skal skåle. Ender opp på 8 shot på litt over en time. I tillegg blir det endel øl. Klokka nærmer seg 8 og vi går inn i stua for å høre på musikk og danse. Alle er i strålende form. Musikken er Boney M. Daddy Cool, Brown Girl In The Ring and Rivers Of Babylon. Om og om igjen. Det blir bra stemning da. ;) Klokka ti er alle sengeklare og det er er stille i huset
.

Svarte. Glemte å drikke vann før jeg la meg.... Kjenner hue prøver å fortelle meg at det jeg drev med igår ikke skal gå forbi ustraffet. Prøver å sove litt til, men hanene ute skriker ut god morgen. God...? Kjenner hue trykke skikkelig og jeg angrer på at jeg tok den siste øllen, eller kanskje de 2 siste. Blande risvin og øl er ikke veldig bra. Får ikke i meg noe frokost, tømmer heller magen for alt innhold. Heldigvis er en Travel John (Tissen Tasche) i sekken og bruker den til å legge restene fra maten igår i. Blir ikke gelé av det, noe det burde blitt. (Tissen Tasche er en pose med noe pulver i, som man kan tisse i overalt og alt blir til gelé. Genialt på lange bussturer uten tilgang til toalett.) Kommer meg tilslutt opp og ut og kjenner at migrenen har kommet. Greier ikke drikke eller spise noe, da kommer det bare opp igjen. Kendra får pakket sekken min og ryddet opp, og vi er klare til å gå 15 nye km. Uten inntak av vann eller mat. Frokosten idag var pannekaker, veldig kjipt å ikke få smakt på de. :( Alle andre er i topp form da, skjønner ikke helt det der. Så lenge jeg går for meg selv og ikke snakker med noen går det greit. Ett skritt til betyr ett skritt mindre, holde fred og ikke krangle med kroppen. Landskapet er like flott idag, men greier ikke å legge like mye merke til det. Og vi valgte "hard road", først bratt opp, bort, ned til elva, over og opp til veien, istedenfor å bare følge veien. Jeg skal ikke drikke mere risvin... Kommer etter flere timers vandring (med kraftige tømmermenn) til stedet vi skal spiuse lunch. Får i meg en iskald Cola og prøver pannekakene Kendra tok med fra frokosten. Det hjalp veldig, Formen stiger gradvis og er klar for å gå videre.

Treffer en gammel mann som har skadet seg. Han har et dypt sår i høyre legg, fra knivkade eller fall. Det står flere turister rundt han og alle er usikre på hva bi skal gjøre. En gammel tradisjon bland fjellfolet her er å helle tobakk i såret slik at det stopper blødningene. Etter noen dager vokser skorpe og tobakken faller av. Egentlig genialt. Såret er derfor full av tobakksbldet og umulig å rense på stedet. Det blir en liten diskusjon om hva vi skal gjøre. Våre metoder sier at vi skal rense med antiseptik og sprit, rein bandasje og jevnlig stell. Men bladt fattige fjellfolk er ikke dette vanlig, og all sykehusbehandling koster penger. Blir tilslutt enige om å gi 10000 D hver slik at han får 200000 D, noe som burde holde til motorsykkeltransport til sykehuset i Sa Pa og behandling der. Men spørsmålet er om han virkelig drar, og ikke bare beholder pengene og lar såret stelle seg selv. Det får vi aldri vite, vi prøvde iværtfall å
hjelpe.

Godt å komme fram til huset de vi skal tilbringe natta. Ny landsby og nye folk, ikke så mange turister her. Stevie og Rachel dro tilbake til hotellet for en natt der. Stort hus med masse senger, klare for masse besøk. Før middag drar vi til en varm kilde og bader der. Eller, vannnet var varmt i starten, men etter 10 - 15 min ble det kaldt. Men veldig godt å vakse selg litt etter all gåinga. 7 retter til middag idag ogå. Og ferske vårruller, MEGET godt! Hele familien spiser sammen med oss, det er hyggelig. Morro å se hvordan folket her lever. Blir tilbudt risvin her også, men har mest lyst til å takke nei siden minnene fra morran fremdeles var veldig ferske. Det er uhøffelig å si nei og glaset blir fullt. Og det ender med 10 shots denne kvelden, heldigvis med en litt svakere risvin enn enn igår. Er i senga rundt 9 tia.

Hanene vekker oss til ny dag i 5 tia, og idag har tømmermennene ferie. Heldigvis. Kong steker nye pannekaker og forteller om savnet til dama hans. Og om hvor mye han lengter etter å bo i Hanoi, itednefor å gå km på km med turister hver eneste dag. Synes litt synd på han, så mye mindre muligheter de har bare du er født i Vietnam og ikke Norge/Vesten. Går litt runt i landsbyen og så setter vi kursen mot Sa Pa. Må gå ca 1 time og 30 min oppover, og i varmen tar det litt tid. Kendra pusta og peste og lenga etter en stor tank med fersk oksygen. Varme og svette ser vi jeepen venter på oss ved veien, og 40 km senere er vi i Sa Pa. Treffer på Stevee og Rachel, spiser lunch og tar buss til Lao Chai og natt tog tilbake til Hanoi. Dette var en meget bra tur, godt å være litt i fjellet igjen og kjenne frisk luft.