COSTA RICA baby - Pura Vida!

Hola! Como estas?

...og saa langt har vi kommet med spansken vaar etter 10 dager her i Costa Rica. Klokka er straks halv 7 paa feil side av dognet (dvs. morgenen), og vi skal straks dra av gaarde til flyplassen og sette kurs for Peru. Kan fortelle litt om vaare dager her forst da.

Costa Rica er et lite land i Mellom-Amerika, og er et av de rikeste, om ikke det rikeste landet i dette omraadet. Det har aldri vaert i krig, og har derfor ikke hatt millitaer siden 70-tallet. Et fredelig og avslappende land, med andre ord. Spraaket det gaar i her er som sagt spansk, men mange snakker godt engelsk ogsaa. Heldigvis. Det har gjort at vi har klart oss ganske greit her, selv om det ofte har blitt mye miming og gjetteleker ogsaa. Det som er litt bekymringsverdig er at dette er landet som snakker best engelsk av de landene vi skal besoke, men vi faar ta det som ei utfordring og prove aa laere litt.

Tamarindo

Etter ei kald og braakete natt i hovedstaden San Jose, satte vi kursen for Stillehavskysten og "byen" Tamarindo. Ikke en liten plass, men heller ikke for stor. Den hadde ei herlig strand med stoooore bolger, palmer, noen restauranter og utesteder, dagligvarebutikker, surfebutikker og mange surfere og amerikanere (masse irriterende amerikanere). Her booket vi oss inn paa et lite og veldig koselig hostell med navnet La Botella de Leche, som betyr et glass med melk eller noe saant. Hostellet var dermed fullt av kumotiv og kufigurer. Riktig saa stilig. Her var det baade kjokken, TV-stue, og koselig hage og uteomraade som var fullt av hengekoyer. Utrolig deilig atmosfaere, sett bort fra et par orginale skapninger (les: amerikanere) som ikke var stort annet enn ekle og irriterende. Her moette vi ogsaa de to norske jentene Tine og Marte, som vi ble gode venner med.

Opprinnelig var planen at vi skulle reise litt rundt i Costa Rica og faa sett litt forskjellig. Vel, det ble ikke til det. Vi syns det var saa deilig aa bare vaere et sted mer enn et par dager, saa det endte opp med at vi var der ei uke. Kan skylde paa jentene ogsaa da, siden vi hadde det saa morsomt sammen med dem. I tillegg var det regntid paa den karibiske siden av landet, saa vi saa ikke vitsen i aa forlate sola og gradestokken midt paa 30-tallet for aa oppsoke enda mer regn. Det fikk vi nok av i Australia.

Dagene i Tamarindo gikk stort sett i strandliv og latmannsliv, og selvfolgelig artigheter paa kvelden. Artighetene kunne vaere kortspill, ligge i hengekoya, en kveld paa kino (Fame) og selvfolgelig litt uteliv. Fantastisk tilvaerelse. Noen stoerre aktiviteter fikk vi likevel med oss. Zip-lining (til Idas store skrekk) , klatring (til Linns store skrekk), rappellering, hesteridning (til AKs store skrekk) og tubing (til alles fryd og gammen) i store baderinger ned stryk og fossefall. Alle aktivitetene gikk problemfritt, og vi klappet oss selv paa skuldra alle mann, eller kvinne da. Fantastisk artig. Kan ogsaa nevne en tur paa spa med mud bath (gjormebad) og bading i hot springs (varme kilder). Utrolig deilig.

Monteverde og La Fortuna

Foer vi skulle tilbake til San Jose og flyplassen, bestemte vi oss for aa se litt mer av landet. Vi dro til den knottlille byen Monteverde opp i fjellene i nord. Fantastisk omraade med gronne aassider og bratte, svingete veier overalt. Her bodde vi ei natt, paa et kjempelite og hjemmekoselig hostell. Vi foelte nesten at vi bodde hjemme hos en familie, da barna lekte og sprang rundt og ekteparet som drev det, lagde maten til oss paa kjokkenet. Dagen vi var der, tok vi en tour paa en kaffeplantasje, og fikk sett prosessen for hvordan kaffe lages. Meget interessant. Hehe..

Deretter var det til en ny liten by/landsby, La Fortuna, som er beromt for den fortsatt aktive vulkanen den ligger ved foten paa. Her hadde vi reservert oss plasser paa en luksusbackpacker med trippelrom (dvs. eget rom) og utsikt utover lavasiden. Dette gledet vi oss veldig til, og ble derfor utrolig skuffet da vi endte opp med aa bo i telt. Men som sagt, alle daarlige opplevelser blir gode historier etterpaa. I La Fortuna fantes det nemlig to hostell med nesten det samme navnet, og sjaaforen vaar (for vi hadde faktisk en egen minibuss for oss selv fra Monteverde til La Fortuna) satte oss av ved der han trodde vi skulle. Hostellet vaart, som vi egentlig skulle til, viste seg aa vaere paa den "gale siden" av vulkanen og et stykke, og mange penger med taxi, unna. I tillegg laa det saa avsides at bussene ikke hentet folk der, og vi som skulle bli hentet morgenen etter. Det hele endte opp med at vi bodde i telt paa det hostellet vi hadde blitt sluppet av paa, siden det var fullt paa alle dorms og rom. Det var et saakaldt luksustelt da, vel og merke, med madrasesr og puter, men telt er telt og camping er camping. Det viktigste var at vi fikk med oss en Lava Tour, der vi kjorte til en utsiktsplass og fikk sett vulkanutbrudd med rennende, roedtglodende lava. Fantastisk aa se, og selvfolgelig litt skummelt. Vi har da sett Dantes Peek, og maa si vi var litt urolige for at den filmen skulle bli virkelig da vi la oss i teltet paa kvelden.

Alt endte godt, og vi kom oss tilbake til San Jose. Naa setter vi kursen for paaskefjellet i Peru og forhaapentligvis et litt billigere land. Costa Rica er dyrt, saa pengene har gaatt saa fort at vi ikke aner hva vi har brukt de paa. Uansett er det bare 5 uker til vi kommer hjem til Norge igjen, saa vi skal nok klare oss resten ogsaa. Hjemlengselen og nedtellingen har saavidt begynt, men vi skal nok nyte de siste ukene ogsaa. Forhaapentligvis skal vi laere oss litt mer spansk foer vi vender nesen hjemover.

Mucho grasias! Adios!

God paaske alle sammen.

Store klemmer fra oss tre