Etter aa ha takket husvertene vaare for gjestfriheten ved aa gi dem en pose med nodvendige dagligvarer(det var laaaaangt for dem aa reise til naermeste marked), vendte vi nesen mot kysten i Intrepids minibuss. Turen til Sihanoukville tok 3-4 timer.

Etter å ha sjekket inn paa hotellet dro vi for en kjapp lunsj på en liten familierestaurant i naerheten før vi skulle videre til stranden aa bade. Det viste seg at dette var enklere sagt enn gjort, da noen av oss maatte vente opptil to timer paa maten sin. Naa skal de sies at vi var 16 personer som kom samtidig, og at Kakada hadde advart oss mot dette paa forhaand. Her er det bare aa 'go with the flow', og ikke stresse. Da maten endelig kom var den nydelig.

Da vi endelig kom til stranden ble sen mat, myggstikk og squat-toilets glemt. Sand mellom taerne foltes veldig godt! I tillegg var stranden en luksurios opplevelse, siden vi maatte til en privat strand for aa kunne bade i bikini. Paa den offentlige stranden fikk vi beskjed om at vi hadde maattet dekke til baade knaer og skuldre, noe vi senere oppdaget at de fleste turistene ikke brydde seg om. Dessuten var det vakter paa den private stranden, saa vi slapp aa tenke paa verdisakene naar vi badet. Etter aa ha kjolt oss ned i den thailandske gulfen spilte vi volleyball mellom palmetraerne, for vi not synet av solnedgangen.

Paa kvelden dro vi paa den offentlige stranden, som naa var blitt forvandlet til et backpackerparadis, med alle restaurantene som hadde plassert store, runde og komfortable kurvstoler vendt mot havet i sanden og gjort klar grillen for BBQ-seafood. Det var en veldig spesiell og avslappet atmosfaere, til tross for alle de smaa barna som svinset mellom bordene for aa selge armbaand og raketter og enkelte tiggere uten diverse lemmer =/

BBQ-seafood med blekksprut, kongereker og barrakuda var helt fantastisk, og med en 'bucket' (drink i en litersbotte) til dessert var stemningen upaaklagelig :)

Neste dag hadde Kakada ordnet baattur med snorkling og oybesok. De fleste i gruppen ble med paa dette, og ingen av oss angret saerlig paa det. Selv om det var litt roff sjo og derfor ingen god sikt for snorkling, var oya vi kom til etterpaa verdt hver US$. Vi var kommet til paradis med blikkstille hav, kritthvite strender og palmer helt ned i havkanten. Mens vi badet og lekte i vannet ordnet baatcrewet til en nydelig lunsj med kyllinggrillspyd, salat, ris og baguetter og iiiiskald flaskecola... Nammenam :D
Etter lunsj gikk vi to og Veronika fra Frankfurt en tur langs stranden og plukket skjell. Dette gjorde godt i kropp og sjel for forfrosne vinterkropper.

Paa vei tilbake til fastlandet oppdaget Nora plutselig en finne som dukket opp ca 10 meter fra baaten. Hun trodde forst at bolgene hadde spilt henne et puss( eller var det kanskje malariatablettene igjen?), men hun klarte til slutt aa stotre frem "Do-do-dolphin!". Og det var det! En mork graa finne dukket opp et par ganger til for den forsvant. Vi fikk karen ved roret til aa stoppe motoren og alle speidet utover i haap om aa faa et glimt av den igjen. Plutselig oppdaget Clive to hvite finner litt lenger vekk paa andre siden av baaten. De dukket opp et par ganger og forsvant deretter igjen. Dette skjedde flere ganger, og de lokale sa at vi var veldig heldige siden delfinene sjelden viste seg paa den siden av bukta. Det var en magisk og perfekt avslutning paa dagsturen.

Paa kvelden hadde vi ingen gruppemiddag, saa vi fant hver vaar kurvstol ved en restaurant paa stranden. Selgerbarna svinset som vanlig rundt bordene, men var mye mer paagaaende enn kvelden for siden vi naa bare var to stykker. To jenter slo seg ned ved bordet vaart og laget vennskapsbaand til oss. De synes salget gikk daarlig og synes tydeligvis at det var hyggeligere aa prate med oss, selv om vi tydelig uttrykket at vi ikke kom til aa kjope noe. Vi fikk maten vaar og de to jentene forsvant. Mitt i maaltidet kom derimot to gutter paa ca 10-12 aar. De ble staaende og stirre paa Adas pizza og gjentok "eat, eat" med bedrovelig uttrykk i fjeset. Det var tydelig at de ville ha maten hennes, noe som gjorde situasjonen utrolig ukomfortabel. Du klarer ikke akkurat aa nyte et maaltid naar smaa barn staar og tigger ved bordet ditt. Siden vi har blitt oppfordret til ikke aa gi barn som tigger verken mat eller penger, folte vi oss elendige. Det skal allikevel sies at Noras kambodsjanske rett ikke var like interessant som Adas pizza, saa hvor sultne de faktisk var kan jo diskuteres. Ubehagelig var det uansett!

Etter middagen traff vi resten av gjengen paa baren Utopia. Opptil flere buckets og Jägermeister-shots ble inntatt og alle var i storform. Inntaket av en Jägermeister-shot var nok til at Kakada satt og svaiet i sofaen. Den gikk tydeligvis rett i fletta paa den lille asiateren, som senere inntok dansegulvet med baade kambodsjansk dans og dirty dance(paa de andre guttene faktisk!) Morro var det uansett, og natten ble plutselig til tidlig morgen.......... nok om det! =P hihi!

Tredje dagen i Sihanoukville provde vi aa sove lenge, men Ada vaaknet kl 09 (av vekkerklokken hun av en eller annen merkelig grunn hadde satt paa!) smaabrisen og med hoy puls. Siden vi da var vaakne, gomlet vi like gjerne i oss noe frokost og tuktuket til stranden sammen med Zoe og Nick fra New Zealand. Det var deilig aa ha en fridag etter gaarsdagens strabaser og skallebanken forsvant ganske raskt. Paa kvelden var det igjen middag med gruppa. Ada var i dagen-derpaa modus og var ekstremt klar for en burger. Den var dessverre ikke helt etter forventningene( vi maa vel egentlig snart innse at de ikke er spesielt gode paa noe vestlig mat her borte). Nora kjorte safe og hadde BBQ-seafood igjen. Hun synes maten var god, men mistet litt appetitten av de stoooore rottene som lop rundt i krikene og krokene ved bardisken. I tillegg ble vi begge ganske daarlige i magen og maatte ta en tidlig kveld etter aa ha pakket sekken for avreise neste dag.