Dagen vi maatte forlate fantastiske Siem Reap kom, og vi maatte opp grytidlig etter en igjen noksaa kort natt… Har begynt aa faa smaalig underskudd paa sovn. Vi ble hentet av en minibuss paa hotellet klokken 06.45 for aa rekke bussen som skulle gaa fra busstasjonen 07.30. Vi var en smule spente paa hvordan kollektivtransporten ville vaere her i Kambodsja, og forventet nesten aa maatte sitte med en hone hver paa fanget, men vi ble positivt overrasket da vi oppdaget at bussen vi skulle reise med var mer som en ekspressbuss med reserverte plasser. Joda, bussen var gammel, gardinene stygge og den kontinuerlige karaokemusikken paa TV'en var GRUSOM(det er TV'er overalt her! Uansett om du bor i et pinneskur saa maa du hvertfall ha en TV), men dette var mye bedre enn vi hadde forventet.

Vi kom frem til Kampong Cham i halv ett-tiden, og sjekket inn paa et helt greit hotellrom med interessant utfort rorleggerarbeid og en liten kjaeledegge av en firfisle paa veggen, for vi gikk til en av byens to restauranter for lunsj. Etter lunsj hadde vi litt fritid til aa utforske byens marked. Det ble gjort relativt fort siden synet av kjott, fisk og fluer var mer frastotende enn interessant. Ellers bestod markedet av diverse hygieneartikler, som regel er 'whitening', og klaer som ser ut som pyjamaser. Det virket som om de ikke er saa vante til turister her i Kampong Cham, for enten saa stirret folk eller saa kom de med bemerkninger om hvor hvite og pene vi var. Vi kunne ikke gjore annet enn aa smile, takke og prove aa komme oss unna for damene begynte sine endelose forsok paa aa selge oss noe vi absolutt ikke trengte.

Paa ettermiddagen leide alle i gruppen sykler for en sykkeltur til oya Koh Paen. I den torre perioden kan man komme seg dit over en bambusbro, men det var fortsatt for hoyt vann til det, saa vi matte ta ferge isteden. Fergen var stappfull av folk med sykler, en hestekjerre og en bil(som saa klart var den rike eieren av fergen sin). Da vi kom i land paa Koh Paen maatte vi sykle paa bambusblader som fungerte som bro over sanden paa stranden for vi kom oss paa landeveien. Det var herlig med litt vind i haaret og aa faa beveget seg litt, og veldig spennende aa se hvordan de bodde der ute paa oya. Vi ble ogsaa mott av horder av barn som kom lopende ut i veien naar de saa oss komme for aa vinke og rope 'hello'. Alle var saa utrolig glade, selv om de er veldig fattige der. Vi hadde tatt med oss noe frukt, og tannborster og saape fra hotellet som vi delte ut til dem, men fikk lyst til aa gjore saa utrolig mye mer for dem.

Vi syklet til en bonde som dyrket tobakk og fikk vite litt om hvordan de levde, og besokte en pagode der Kakada fortalte oss litt om hvordan munkene levde. Ved pagoden skulle vi egentlig treffe flere barn for aa ha engelsktime med dem, men det rakk vi dessverre ikke siden vi matte skynde oss til siste ferge til fastlandet.

Paa kvelden fikk vi tilbud om aa spise middag hos en tuktuk-sjaafor som Kakada kjenner istedenfor aa spise paa den andre av byens restauranter. Etter et kvarters tuktuk-tur i morket kom vi til et koselig lite paalehus hvor vi ble mott av tuktuk-sjaaforen og hans familie. Der fikk vi serverte flere tradisjonelle Khmer-retter som alle smakte fortreffelig. Vi satt paa matter paa gulvet, og jentene maatte sitte med beina samlet til en av sidene. Det ble et par sideskifter i lopet av maaltidet da vi hverken var vant til aa sitte anstendig eller paa gulvet.

Som avslutning paa maaltidet ble det servert frityrstekt tarantella og slangevin. Vi stod lett over begge deler, men av de som smakte fikk vi vite at tarantella smaker veldig salt og beina er litt haarete..... eeeew.... Nora var derimot toff nok til aa holde en av familiens kjaeletarantellaer(se fotobevis for de som ikke tror det), og folte seg kjempekry helt til familiens ni maneder gamle minstemann stabbet bort og plukket den opp som den vanligste sak i verden.

Paa kvelden gikk Ada paa rommet for aa oppdatere dagboken sin, mens Nora ble med Kakada og et par andre ned til Mekongs elvebredde for en Ankor-ol og en prat om Kambodsja, krig, fred og politikk og saann. Det er forbloffende aa hore hva korrupsjonen har gjort med dette landet, selv om det saa og si er faget Economic growth and development satt i praksis. Allikevel haaper folket paa forandring de naermeste aarene, fordi statsministeren naa begynner aa bli gammel og forhaapentligvis har innsett at han trenger litt godvilje fra folket dersom han skal klare aa faa sin sonn til aa overta etter ham. Slik fungerer et parlamentarisk representativt demokratisk monarki i Sorost-Asias tredje mest korrupte land.