Namaskar!
Vi er na klar for a forlate India etter en lynvisitt pa to dager! Men ma forst fortelle om var tarevate avskjed fra Pokhara!
Bilen som skulle kjore oss til busstasjonen skulle vaere pa plass kl 7.45, og kl 7.30 kom alle barna og Auntie fra barnehjemmet til gjesthuset for a si hadet. Vi fikk bomster og selvskrivde brev fra alle barna, og auntie lagde kaste merke i pannen pa oss. Barna hadde ogsa laget blomstersmykke til oss, noe som ma ha tatt lang tid! kjempet med tarene en stund, men nar bilen kjorte vekk, kom de. Utrolig hvor glad man kan bli i noen pa kort tid! Bilder kommer!

Bussturen tilbake til Kathmandu er et kapittel for seg selv! Vi slo pa stortrommen og betalte 12 dollar ekstra for bedre buss, med air conditon og inkludert lunsj. Darligste brukte 12 dollarne i mitt liv. Bussturen var selvfolgelig like humpete pa vei tilbake, men i tillegg iskald! Vi folte oss som drikkeklare milkshakes i kjoledisken pa rema! Det eneste vi kan forsvare pengebruken med, er den fantastiske lunsjen! 'spis sa mye du vil' av fantastisk god mat! Noen som sa matvrak pa tur??

Tilbake til India! Forsteinntrykket var pa langt naer sa ille som vi forventet oss. Men vi var kanskje litt skremt av Kilroy damen som sa: 'for min nattesovns skyld, MA dere forhandsbestille bil til a hente dere!' Forskjellen fra Nepal var enorm, ved at veiene var fantastisk bra! Kjoringen skulle vi etter hvert fa merke at det var verre med!
En annen stor forskjell fra Nepal, var menneskene. Da bilen stoppet i et kryss, kom det en mor med spebarn pa armen og banket pa ruten. hun ville ha penger til melk til barnet. Sa kom det sma barn som banket pa ruten. Antar de og ville ha penger. Utrolig trist syn.
Fredag kveld ble tilbrakt i en gammel bil pa sightseeing rundt om i Delhi. Sa noen templer, bla lotustempelet (formet som en gigantisk lotus) og India gate, som lignet veldig pa Triumf buen i Paris, by the way. Siden vi sa en del av Delhi denne kvelden, bestemte vi oss for a dra pa dagstur til Agra og Taj Mahal om lordagen. 3-4 timers kjoring hver hver vei fikk vi beskjed om. Greit nok. Bortsett fra at det faktisk tok 5 timer. Og pa disse timene klarte sjaforen var a krasje tre ganger, ja, 3 ganger!! Vi begynte rolig med en liten fender bender nar sjaforen var var uoppmerksom pa bilen forran. Noen sure ord og blikk ble utvekslet, men det loste seg tydeligvis, for alle kjorte videre uten noe videre bestyr med bulkingen. Det burde kanskje ringt en bjelle da vi oppdaget at alle indiske biler tydeligvis er bulkete, men det tenkte vi ikke noe mer over da. Krasj nr to kom i en innkjorsel, hvor vi fikk en stakkars scooterkjorer halvveis over panseret. Bade mann og scooter kom heldigvis fra det uten synlige skader. Vi i baksetet begynte sterkt a tvile pa var sjafors kjoreferdigheter.
Til min (Tonjes) store glede fikk jeg se kuer i veien i India. Dette var noe jeg hadde gledet meg til a se. Masse kuer overalt. Sa man burde jo tro at indiske sjaforer er vant til kuer, og dermed klarer a ikke kjore pa de. Gjett hva? Det klarer de tydeligvis ikke. Krasj nr 3 var nemlig naerkontakt med en stakkars ku. Kuen gikk ned for full telling, og pulsen i baksetet steg betraktelig! Hadde vi nettopp drept en ku?? Heldigvis reiste den seg ganske kjapt, og sprang videre, en erfaring rikere; se deg om for du loper over veien. Sjaforen virket lettet, og kjorte videre. Vi i bakstet utvekslet blikk og tenkte wtf? Det ma og sies at ikke pa noe tidspunkt snudde han seg til oss og spurte om det gikk bra. Derfor ble det for oss hysterisk morsomt da han slapp oss av og spurte pa gebrokkent engelsk 'my tip, ma'm?". Gjett hva? Jepp, null tips til mannen som provde a drepe oss tre ganger pa en dag! Men Taj Mahal var fantastisk, og verdt kjoreturen!! :D

Na er vi ferdige med India og ser fram til nye eventyr i hilltribes i Chiang Rai. Stay tuned ;)

Tonje :)