Livet er ikke for amatører. Det har jeg erfart de siste ukene. Immunforsvaret mitt kollapset plutselig en dag, og jeg våknet med feber og følte meg kvalm. På legekontoret satt det en fyr med munnbind og så halvdød ut- akkurat slik jeg følte meg. På veggen hang det en advarsel med en liste over symptomer som hadde munnbind-potensiale. Jeg hadde alle symptomene, og tenkte at "jaja, svineinfluensa har jeg aldri prøvd før". Men legen mente at det kun var en ordinær influensa, uten å ta noen tester som helst. To uker senere føler jeg meg ok, men hvem vet. Hittil har ca 1000 personer fått svineinfluensa i staten hvor jeg bor. Det er visst skikkelig trendy her i landet. Flaks at jeg ikke har kreft eller HIV, for da hadde svineinfluensaen tatt livet av meg for lengst.

Samtidig fikk min kjære mac et virus, og ville ikke starte. Jeg slepte den og det snørrete trynet mitt til en Apple-butikk, hvor jeg forlot barnet mitt i 10 dager. Da jeg hentet mac'en, hadde den fått en ny harddisk og alle bildene og dokumentene mine var borte. En trist, trist dag. Hele livet mitt i Australia er blitt slettet for alltid. I tillegg har jeg mistet studentkortet mitt, og venter på å få et nytt. Det har vært et hardt liv i ensomhet foran TV'n, med null internett, null mamma som lager kyllingsuppe, og weetabix og jordbær som eneste næringskilde. Likevel har jeg allerede klart å skrive ferdig en oppgave! Jeg er en sterk og selvstendig, ung kvinne, viser det seg.

Nok selvskryt. På torsdag dukket det plutselig opp en gammel klassekamerat fra Niss i Sydney, og jeg har vist henne rundt i byen i helgen. Hun reiste tilbake igår, og jeg har startet et nytt og bedre liv hvor jeg spiser sunt, leser, og prøver å rekke alt på en gang.

I vinterferien, som var i juli, reiste jeg og Janine til Cairns i nord, hvor vi koste oss i varmen! Prøvde dykking, snorkeling, luftballong(!), shopping og generell sløsing av penger. Hadde det veldig gøy, og jeg likte luftballongen spesielt godt. Måtte stå opp kl 04.00 for å rekke det, og avsluttet turen med frokost og champagne klokken 09 om morgenen. Jetset-livet er kult, lissom. Det var før jeg fikk virus i kroppen og i mac'en.

Ellers har jeg allerede klart å ta et intensivkurs før semesterstart, og er nå i den tredje uka av miss siste semester. Sydney-livet har vært herlig, men jeg begynner nå å glede meg til å komme hjem til jul. Dessuten tror jeg ikke at jeg kommer til å flytte til et nytt sted, ettersom det kun er 5 måneder igjen. Tilly jobber 14 timer i døgnet, og jeg ser henne kun to ganger i uken. Litt trist, men Paul ser jeg hver dag. Også trist. Skal nok tolerere han i noen måneder til. Han har begynt å trekke ned etter seg, så det er en positiv utviking. Men han er blitt så nøye på oppvasken til oss andre. Hvis vi ikke har tid til å vaske opp en kopp og en tallerken en dag, finner vi det på golvet neste dag. Slik liker han å "signalisere" at vi bør vaske opp, i tillegg til å henge opp beskjeder hvor han ber oss om å vaske opp. Når han ikke vasker opp selv, henger jeg opp hans egen håndskrift på veggen. Det er egentlig litt gøy å spille barnslige spill med han- som han alltid starter. Han er en gigantisk nerd.

Ellers vil jeg offisielt gratulere meg selv for å ha blitt tante for andre gang, den 1o. juli! Veldig trist at jeg ikke kunne være der under fødselen, men gleder meg til å se henne til jul!