Da har jeg fulgt inkaenes fotspor, og gaatt den 40 km "inca trail" til selveste Machu Picchu. Det har baade vaert slitsomt og utfordrende, men absolutt verdt det.

Det var en firedagers tur, hvor vi paa dag 1 tilbakela 11 km, og klatret fra 3300 moh opp til 3600 moh. Det var en ganske saa grei dag, da det for det meste var flatt og vi hadde endel stopp (for aa blant annet se paa ulike inka ruiner langs veien). Vi hadde ogsaa lunsj og en kort siesta midt paa dagen. Dag 2 var den vaerste, da vi klatret opp "Dead Woman's Pass" som ligger 4200 moh, og i alt gikk 12 km. Fy soren saa sliten jeg var da vi kom opp paa toppen. De 8 km opp var ekstremt bratte, og hele den siste delen bestod av ujevne trappetrinn. Jeg hadde gele-bein der jeg stod helt utslitt, og enda hadde vi 4 km nedover igjen. Og ikke nok med at vi ikke fikk lunsj for vi var nede ved campen (de var redde vi bare ville kaste opp maten, om vi spiste for), det startet ogsaa aa regne paa vei ned. Saa blot, sulten og sliten ankom jeg camp. Det var saa vidt jeg fikk i meg mat, for jeg krop ned i soveposen og sov et par timer. Dag 3 var den lengste med sine 16 km, men for meg den fineste dagen. Den hardeste delen var rett etter frokost, da vi klatret opp til rundt 3900 moh, men resten av dagen var det mye nedover, noe flatt og kun et par smaa stigninger (Minner fra Sinaifjell-turen vi hadde i Egypt, smoeg seg fram der jeg lop ned fjellsidene). Vaeret var flott, naturen nydelig og inkaruinene paa veien gjorde det hele mye mer spennende. Jeg not virkelig turen! At vi fikk kake til lunsj og gele til middag, var ogsaa et stort pluss (forste dag med dessert). Den 4. og siste dagen ankom vi aarsaken til at vi slet oss gjennom den 42 km lange veien gjennom Andesfjellene; Machu Picchu. Hadde det ikke vaert for at kroppen verket og var sliten, spesielt legger, knaer og laar, ville nok de siste 4 km til denne imponerende inkabyen gaatt som smurt. Men nei, jeg maatte pine meg selv gjennom dem. Vi har gaatt i noksaa raskt tempo (det ble bl.a. sagt at vi ville bruke 7 timer paa dag 2, vi brukte 5) og jeg og Laura (som ogsaa var paa Galapagos, og som jeg har delt rom/telt med) fok forbi "Sun Gate" uten aa virkelig faa det med oss. Det var bare flaks at vi tok en liten pause og tok et par bilder. Det var en herlig folelse aa endelig komme fram til Machu Picchu, selv om beina mine saa vidt klarte aa holde meg oppreist. Det er noen helt enestaaende ruiner du finner der. Vi hadde litt fritid til aa utforske paa egenhaand, og fikk en nesten totimers omvisning rundt byen, for vi spiste lunsj og satte nesa i retning Quzco igjen.

Vi har vaert utrolig heldige med opplegget, da vi har hatt folk (et eget team av lokalfolk) som har baert alt utstyret vaart. Det eneste vi har baert er en liten sekk med vann, ekstra klaer etc. De har virkelig sorget for at vi har hatt det komfortabelt, nesten saa en fikk daarlig samvittighet av det. De har laget mat (som var overraskende god hver dag), servert maten, slaatt opp teltene og lagt ut baade sovepose og underlag, og alltid vaert behjelpelige. De hadde et eget kjokkentelt i tillegg til det telte vi spiste i. Vi hadde stoler og bord, fikk varmt vann til aa vaske oss i om morgenen, og de applauderte naar vi ankom camp. Det var rene luksusen! Det eneste som ga folelsen av aa vaere paa campingtur var doene, - smaa boder med hull i bakken, med en stank vaerre enn Hera Vekst paa sitt vaerste. Ogsaa det aa ligge paa den harde bakken (min egen feil da jeg ikke leide ekstra oppblaasbar madrass) ga folelsen av aa vaere paa telttur. Men det horer alt med, og lysten til aa enten dra paa lavvo- eller telttur naar jeg kommer tilbake er stor. Haaper pappa har plass til en ekstra i teltet sitt, et par dager i sommer...

Vi var i alt 16 "tur-gaaere", da det kom noen atpaakladder rett for avreise, og vi hadde 2 guider. Men en av damene paa gruppen hadde store problemer med aa gaa. Allerede forste dagen trengte hun oksygen-tilforsel og brukte mye lengre tid enn oss andre (hun brukte 12 timer dag to, naar vi gjennomforte det pa 5). Hun skulle aldri ha faatt lov til aa fortsette, de skulle sendt henne rundt med toget. Det endte tross alt med at hun maatte bli baert nedover av en av mennene (!!). Det resulterte ogsaa i at hun maatte ha en av guidene med seg, den andre maatte gaa med den bakerste delen av gjengen, og gruppen jeg gikk med i front hadde kun guide 1/2 dag i tillegg til omvisningen rundt i Machu Picchu. Litt synd, men saant skjer. Jeg har da iallefall faatt en liten innforing i inkanes historie, da guiden i seg selv var bra (bare litt vanskelig aa forstaa. Jeg gikk i 5 minutter og trodde vi snakket om "goats" helt til jeg forstod at det var snakk om "ghost", - ikke rart jeg ikke forstod mye!).

Som sagt; en herlig opplevelse!!

Dagen i dag har gaatt til avslapping, kasting av masse, slitte klaer, boklesing (eat pray love) og oppsamling av krefter. Jeg har ikke satt en fot utenfor hotellet, hehe! Det blir nok en tidlig kveld, slik at jeg er klar til Brasil i morgen :D

P.S. Gratulerer saa mye med dagen, bestemor! Hipp, hipp, hurra :) Skulle onske jeg kunne komme aa spise kake med dere. Jeg vil ogsaa sende en forsinket bursdagshilsen til tante Marianne, som hadde bursdag for et par dager siden. Jeg tenkte paa deg :D