Nå nærmer den utrolige reisen seg med stormskritt, og jeg må innrømme at jeg ser fram til det med en skrekkblandet fryd. Det er kun 11 dager igjen til jeg sitter på flyet på vei til India. Det er helt uvirkelig! Hvert fall med tanke på at jeg nå sitter her på sofaen i Elverum og nyter jula for alt den er verd, - uten å ha ofret en liten tanke om hva jeg skal ha med meg, ikke har jeg handlet inn alt jeg trenger og mentalt er jeg absolutt ikke klar for å skulle klare meg alene, i tre-fire måneder, flere tusen mil unna det vante, nære og kjære. Men sånn er det altså, snart blir jeg kastet ut i verden jeg ikke har kunnet forestille meg i mine villeste drømmer.

At jeg ville legge ut på en slik reise var vel klart ganske tidlig, allerede på ungdomsskolen begynte tankene å surre rundt i hodet mitt. Da jeg startet på videregående ble jeg mer og mer sikker, drømmen om å reise skulle bli realitet. Etter 13 år med skole, var det på tide med et friår. Nå er pengene tjent, reiseruta bestemt og det meste er klaffet og klart.

Jeg starter reisen min med 2 uker India, deretter blir det en hel måned med Australia, en uke i Fiji, før jeg tar noen dager i Los Angeles, USA. Så er det Sør-Amerika som står for tur. Guatemala, Nicaragua, Honduras, Costa Rica, Ecuador, Galapagos øyene, Peru og Brasil. Reisen slutter med Tyskland og to uker Hellas med min bestemor. Jeg gleder meg!

Jeg ser utrolig frem til å møte nye mennesker, nye kulturer og ikke minst nye, spennende steder. Det blir en opplevelse for livet, og jeg er sikker på at jeg kommer til å lære utrolig mye. Ikke bare om den fantastiske verdenen vi lever i, men også om meg selv.