Da har spagetti-armene faatt igjen litt krefter etter surfinga, saltvannet har renset nesa fri for alt som samlet seg der etter forkjolelsen i India og jeg tror jeg har blitt kvitt all sanda som hadde samlet seg i orene, mellom taerne og i haaret. Hendene mine har faatt igjen sin opprinnelige farge (de er verken rode eller saare). Saarene paa hoyrefoten har derimot ikke blitt bedre, heller vaerre, saa ja; det var ikke bare bare aa vaere paa surfecamp!! Det har kun gaatt et par dager, som alle har vaert fylt med mye nytt og spennende (det kommer jeg tilbake til), men allikevel skulle jeg onske jeg kunne dra tilbake og tilbringe de resterende 3,5 maenedene pa Cresent Head. Surfegruppa var bra, folkene som jobbet der var utrolig hyggelige, maten var god, ja hele stedet var fantastisk! Rett ved stranda, allikevel langt unna noe annet (det var tross alt en nasjonalpark). Det var stille og rolig, og nesten ingen andre mennesker aa se. Vi hadde verken nett eller dekning, saa det eneste en tenkte paa var sol, strand, surfing og maks avslapping. Jeg ble fylt med en hjemkoselig, familiefolelse naar jeg var der, og den folelsen har jeg mistet naa. Meeen, jeg er sikker paa at naar jeg forst reiser videre til Fraser Island, drar paa seiltur rundt Whitsundays, er en uke paa Fiji, for saa aa se mellom- og sor-Amerika, vil det vaere nye ting og steder jeg lengter etter :D

Men naa sitter jeg altsaa i Sydney, og har tilbragt noen dager med tett opplegg her. Australia Museum, St. Mary's Cathedral, Hyde Park, Sydney Tower, Sydney Aquarium, Sydney Wildlife world, Bondi Beach og en citysightseeing buss liknende den i Singapore er noe av det jeg har faatt med meg. Og enda er det noen dager igjen.

Australia Museum overrasket meg positivt med en samling av skjelett fra ulike dyr, en samling australske dyr og insekter, en stor samling steiner og mineraler, litt generelt om dyr som finnes her i landet og dyr som har dodd ut, og ikke minst en egen avdeling om dinosaurer med ekte eksempler og fossiler. Litt om Australias historie og en bilde-utstilling laget av National Geographic var ogsaa noe en kunne se paa.

Ved aa baade ha sett byen ovenfra (Sydney Tower) og ved aa hoppe paa-hoppe av sightseeing bussen foler jeg at jeg har sett store deler av byen og har noenlunde kontroll over hvor ting ligger, selv om jeg har klart aa gaa meg bort allerede to ganger (smart som jeg er, klarte jeg aa legge igjen kart over byen i senga paa hostellet). Overraskende nok er/var retningssansen min god, og jeg fant fram uten store vanskeligheter (!) Litt mindre flaks hadde jeg under sightseeing-turen min. Etter 30 minutter, og rett foran Harbour Bridge og Sydney Opera House, gikk kameraet tom for strom. Jeg lop altsaa tilbake til bussholdeplassen, hoppet paa neste buss, fullforte turen (uten flere stopp og ingen bilder), stresset tilbake til hostellet for aa lade batteriet. for saa aa hoppe paa en ny buss. Denne skulle ta meg med til Bondi Beach :) jeg laa vel der i underkant av 2 timer, og maa innromme at det ikke imponerte meg saa ekstremt. Det liknet paa en hvilken som helst annen strand. Men jeg fikk da sett noe nytt, kroppen ble utsatt for en deilig sol, og viktigst av alt; kameraet var ferdigladet da jeg kom tilbake. Saa da var det bare aa komme seg paa en ny city-buss og ta byrunden en gang til, gaa av der det passet seg og ta de bildene jeg helst ville ha tatt paa forste tur.

Mamma ringte tidlig paa morgenen en kald vinterdag i Norge, mens jeg stod i singlet og shorts, halv sju paa kvelden, utenfor operahuset og da slo det meg for forste gang at jeg er paa den andre siden av jordkloden, langt borte fra den allminnelige hverdagen. Det var en merkelig folelse! Dagen endte med at jeg tok en romantisk tur med meg selv gjennom Royal Botanic Garden, for saa aa ta en tidlig kveld paa hostellet.

Som jeg nevnte tidligere i innlegget har jeg ogsaa vaert paa Sydney Wildlife world og Sydney Aquarium, og har sett alt det Australia har aa tilby av dyr :D Koala, kengeru og alle andre dyrene vi har hort om, men aldri sett. Jeg tok til og med paa en slange(!!), selv om motet ikke var stort nok til aa holde den. Og det er vel kanskje naa jeg skal skrive at den var ekstremt giftig, -og ikke harmlos som denne egentlig var :p

Som sagt har dagene gaatt i ett, og i morgen er det enda flere eventyr som venter. Tross mye nytt og spennende har jeg folt meg litt alene. Det hadde vaert fint om jeg kunne dele disse opplevelsene med noen, men om 2 uker er jeg igjen med paa en ny tur og nye mennesker venter meg. Til da skal jeg alltids klare meg:) kan jo legge til at jeg har mott noen paa hostellet og snakket med et par stykker, saa det er ikke slik at jeg sitter alene 24/7.

Jeg haaper alle har det bra der hjemme, og dere trenger ikke bekymre dere: jeg er ikke i Queensland foer om en ukes tid, saa forhaapentligvis er syklonen forbi til da :) savner dere alle!