Da har jeg ankommet Goa, og siste destanasjon paa denne India-turen, og jeg maa aerlig innromme at det foles helt uvirkelig. Har jeg allerede vaert borte i to uker, og har jeg virkelig opplevde noe av det fantastiske India har aa by paa? Jeg sitter igjen med mange opplevelser og masse inntrykk, og dette er bare begynnelsen av turen min!! Hvordan skal dette ende :p Jeg skulle gjerne ha tilbragt mer tid her i India, jeg er sikker paa at jeg ikke har faatt med meg halvparten av det som er verd aa se. Landet er saa ekstremt stort og alt er saa sammensatt , men allikevel saa forskjelig. Bare i Mombai er det 20 millioner innbyggere, saa jeg foler meg som en liten maur her jeg tusler rundt i gatene. Det er ubegripelig hvor stort det egentlig er, hvor oppholder alle menneskene seg. Det kryr jo av folk paa gatene, men hvor blir de av? Elverum blir ikke storre enn et lite musehull i forhold. Skal en faa et ordentlig bilde paa hvordan India virkelig er, saa maa en tilbringe flere maaender her, men alikevel sitter jeg igjen med en folelse av aa ha sett mye forskjellig. Og som jeg sa, jeg skulle gjerne ha sett mer! Men naa naermer slutten seg, og jeg ser fram til aa oppleve nye land og kontinenter.

Jeg kan ikke plukke ut en ting og si at dette var det beste med turen. Alt har vaert saa enestaaende, det ene mer imponerende enn det andre. Forst Red Fort og Taj Mahal, saa folkemassene og alt det kaotiske i Jaipur, det roligere markedet i pushkar og kamelturen ut i orkenen, men ogsaa de trange gatene, innsjoene og de gronne fjellene som omringet Udaipur, har satt sitt preg. Deretter dro vi til Ranakpur. Et omraade med bare skog, og et par hoteller spredt rundt om kring. Hvis jeg forstod det riktig var omraadet vernet, saa alle som onsker aa bygge noe maa soke paa forhaand. Paa den maaten er den opprinnelig naturen bevart. En fikk nesten folelsen av aa vaere tilbake i Norger, blant hoye fjell og dype daler, selv om traerne ser annerledes ut og mindre gronne. Og midt uti der var det jainistiske templet, som var laget av hvit marmor, og som blir holdt oppe av 1400 soyler som alle er utskjaert forskjellig. Ikke en eneste er lik den andre. Jeg har aldri sett noe liknende, det var fantatsisk! Det neste var Mombai, som var noe helt annet igjen. Siden vi bare var der en dag, rakk vi ikke se saa mye, men det jeg saa imponerte veldig. Skyskrapere og gamle, fine bygg fra kolonitiden litt om hverandre. Byen er sinnsykt stor, og vi saa bare en liten del av gamlebyen, men alikevel trivdes jeg veldig godt. En kunne gaa rundt uten alt det masaet og maset som var i de andre store byene.

Naa er jeg da i Goa, paa min siste dag paa denne utrolige reisen. Aa komme seg hit bydde paa nye overraskelser, for da vi var paa vei til flyplasset i Mombai havnet taxien min i trafikkort. Hjertet mitt begynte aa hamre fortere og frykten for aa miste flyet spredte seg rundt i kroppen. Aarsaken var noen demonstranter som hadde tent paa noen planker midt i vegen. Myndighetene i Mombai prover nemlig aa bli kvitt slumomraadene, saa de har startet aa jevne ut omraadene og heller bygge nye blokker og leiligheter der. Og her kan da folket bo, men tydeligvis trives de under de forholdene de naa lever i, og de vil ikke flytte paa seg. Ganske saa uforstaaelig for meg, det maa da vaere mye bedre aa ha muligheten til aa forbedre levestandarden sin?! Jaja, vi rakk da flyet og kom oss helskinnet til Goa. Tiden her er brukt til strand, sol og bading. Akkurat det jeg trengte naa :) Vi har spist god mat langs stranda, og tatt noen drinker paa barer, og har generelt kost oss de siste dagene sammen.

Goa er et mer turiststed, i forhold til de andre stedene vi har besokt. Alt har vaert mer syden-/feriested-aktig, og en har mistet folelsen av aa vaere i India. Stranda var stappa med parasoller og solsenger, og store deler av de besokende var turister. Naa har det vaert slik at vi har besokt lokale omraader av de andre byene vi har vaert i, saa overgangen ble kanskje litt skrta stor. Alle hotellene og restaurtantene har vaert eid og drevet av lokalbefolkningen, paa den maaten har vi faatt et bedre inntrykk av hvordan India virkleig er. Hensikten med aa besoke et slik land ville bli borte om en bare besokte store, vestligpregede omraader.

Maten har stortsett vaert veldig god, men jeg er jo ikke saa glad i sterk mat, og det har skapt noen problemer i et land hvor all maten er sterkt krydret. Til og med naar vi ber om mild mat, brenner det i munn. Men det skal sies at jeg kun har hatt faa av disse opplevelsene, og i det store og hele har jeg vaert heldig og har faatt mild, god mat. India maa vaere himmelen for vegetarianere, for det meste som serveres er uten kjott. Det har foltes litt ensidig for meg, da det er mye gronnsaker, ris og brod, men det kommer vel helt ann paa hva en bestiller (og som jeg skrev over, ved at jeg ikke klarer aa spiste det sterkeste, blir menyen ganske saa begrenset). Jeg har savnet baade den ene og det andre, og har i det siste vaert nodt til aa bestille pasta, pizza og pommes frites :p Jeg skulle gjort mye for et staftig biffstykke, ferske og sote jordbaer og brownies. Men det er vel ikke saa lenge igjen til jeg kan bestille meg det!

Det har selvfolfgelig vaert veldig kjedelig at jeg forst ble forkjola, ogsaa fikk gnagsaar paa begge fottene. De to blaa storetaa-neglene er heller ikke det beste som har hendt meg paa dene turen, men jeg synes mageproblemene har vaert det vaerste. Det startet paa det dummeste tidspunktet, og har enda ikke gitt seg (har vel gaatt 4-5 dager). Jeg har tatt litt imodium, og det har hjulpet litt, men det fjerner jo ikke problemet. Det er vaerst morgen og kveld, og jeg har vaaknet om nettene av at magen er vond og ugrei. Vi faar haape det gir seg snart, saann som det andre (etter skjerf, 8 gnagsaarplaster og massde teiping). Humoret haer sviktet litt naar kroppen har folt seg daarlig, og alt har blitt mer slitsomt. Det horer vel med, og det ville vaert et under om jeg ble foruten.

Gruppa, som jeg har skrevet tidligere, har jeg vaert veldig fornoyd med. Jeg har faatt veldig god kontakt med Ine og Madelen, og vi skal prove aa faa til aa motes i Australia (de skal dit, til Fiji og til Peru, men da til ulikt tidspunkt). Men ogsaa Kaudia (Tyskalnd), Sara (Sveits), Sally (Australia), Julie og Steve (England), Garratt (Canada) og Melissa (England) har alle vaert aapne og hyggelige. Guiden, Ranjeet, vet jeg ikke hva jeg skal skrive om. Eller rettere sagt, jeg vet ikke hvor jeg skal starte. Siden dette er en reiseblogg, og ikke en fjortiss-sladre-blogg, skal jeg vaere kort. Det fleste virker superfornoyde og han er vel ganske grei, men jeg har folt det mer ubehagelig aa vaere med han og det igjen har fort til at han har blitt et irritasjonsmoment for meg. Aarsaken er den at han under titlbaketuren fra orkjenen, satt paa med kamelen min og begynte aa legge ut om folelsene sine, hva han syntes om meg og saa videre. Konkulsjonen paa det var at han syntes jeg var veldig lett aa snakke med og aapne seg for, han sa jeg var utrolig sot og han likte meg som person (etter 4 dager, og to samtaler sammen). Jeg fikk ikke fortelle hva vi snakket om til de andre, han hadde daarlig erfaring med det. Jentene han sa det til paa tidligere turer, sladret til resten av gruppa og stemingen ble daarlig. Saa det han fortalte til meg var ikke noe han aldri hadder sagt til noen for. Men hvertfall hvis jeg ville noe mer, maatte jeg bare komme til han. Akkurat det vi snakket om hjemme for jeg dro skjedde, og jeg valgte da aa folge min onkels raad (beklager bestefar, men naar det gjelder dette vil jeg ikke folge raadet ditt, hehe!). Han ringte meg paa hotellrommet flere ganger, og ville snakke privat med meg. Hadde jeg vaert mer frampaa skulle jeg sagt rett ut at han skulle la meg vaere i fred, men jeg tror han skjonte det etterhvert. Saa de siste dagene har vaert supre! Og det maa sies at han har vaert en flink guid. Jeg har opplevde India og laert mye om kultur og religion, noe jeg ikke ville klart paa egenhaand.

I natt dra jeg til Singapore. og det gleder jeg meg til. Det blir spennende aa se noe nytt!