Da har denne GAP Adventures' ''Volcano Trail''-tur kommet til sin slutt, og jeg befinner meg i Costa Ricas hovedstad San Jose. Det har vært 16 fantastiske dager, fylt med mange eventyr og gode minner.

Som sagt tidligere, har jeg vært veldig heldig med gruppen min. Alle har vært supre, og på hver sin måte bidratt til at dette har blitt en så minneverdig tur. Alle har gått overens, og smilet har aldri vært langt unna; vi har ledd så utrolig mye sammen :D jeg kommer til å savne alle sammen!

Det har vært en nokså travel tur, da vi har vært innom 4 land og 10 byer på kun 17 dager. En kort start i Antigua, Guatemala, som jeg likte veldig godt. Videre til Honduras; maya-ruinene i Copan, sommer og sol i Roatan (the Bay Islands) og hovedstaden Tegucigalpa, selv om dette bare var en stopp på veien til Nicaragua. Oppholdet der startet med volcano-boarding, stort bål på stranden på Surfing Turtle Lodge i tillegg til mer strand, bading og sol, og ikke minst båttur og fyll i Granada (en herlig by som jeg gjerne kunne tilbragt flere dager i). Ometepe var siste stopp her, hvor vi padlet kayak langs Lake Nicaragua og spiste middag hos en lokalfamilie. Øya, som er så stor at den ikke føles som en øy, er dominert av to vulkaner; Volcan Concepcion og Volcan Maderas, og hadde det ikke vært for alle småfluene og insektene der, kunne det blitt et virkelig koselig opphold, hehe! Siste stopp, eller iallefall siste land på turen, Costa Rica, ga oss en verdig slutt på denne topperse turen. Å komme til Costa Rica var en grønn opplevelse. Faunaen og floraen her er mye frodigere og nokså ulik den vi ellers har sett. Da vi kom opp i høyden og gikk rundt i 'cloudforest', fikk vi det første møte med denne grønne og friske naturen (Cloud forest iis much like a rainforest, but much of the moisture comes not from falling rain but from the condensation left by the nearly constant cloud cover that blankets the tops of mountains in many parts of the tropics). Vi var heldige med været da vi ziplinet; det var klart og utsikten fantatsisk da vi fløy over dalene.Turen fra Monteverde til La Fortuna var også noe for seg selv. Vi kjørte opp og ned en svingete grusvei, i en grønn dal med beitende kuer i dalsidene. Den nærmeste og klareste regnbuen jeg noen gang har sett, fulgte oss også. Det var utrolig nydelig! Blå hortensiabusker blomstret overalt, - en skikkelig idyllisk reise :) Kuene, hestene, hundene, - ja alle dyrene jeg har sett her har sett veldig fine ut. Noe som har vært en lettelse. Jeg har hatt så vondt av alle råmagre og skadede dyrene jeg har sett tidligere på reisen. Fin pels og mette mager var en trøst, men fikk meg samtidig til å savne dyrene hjemme. Jeg klarer nesten ikke vente til jeg kan klappe og kose med Grafitti igjen. Fuglelivet er utrolig her, jeg har sett så mange forskjellige typer fugler i alle mulige farger, størrelser og fassonger. Bare dumt jeg ikke fikk sett quetzal-fuglen... Dagene her i Costa Rica har vært fylt med msse spennende og nye aktiviteter. Ikke bare ziplining, men bading i hotsprings og canyoneering har stått på planen. Å bade i hotsprings var utrolig deilig. Omgivelsene nydelige, antallet bassenger vi kunne bade i eneromt, og temperaturene i vannet herlig! At det var avslappende kan jeg love dere :) det var tre nokså skumle/morsomme sklier der, så barna i oss fikk leke seg litt, hehe! At middagen var inkludert (og at det var nydelig buffet) var heller ikke så dumt. Det eneste var at jeg spiste ALT for mye, både av selve middagen og desserten. Canyoneering var en opplevelse i seg selv. Rappelere ned bratte fjellvegger og fossefall var bare helt vilt. Vi fulgte en elv hele tiden, med grønne og frodige fjellsider rundt oss. Vi rappelerte i alt fire ganger; to korte og to lange strekninger (den korteste var 6 m og den lengste 7m). I mellom rappeleringen måtte vi vandre litt, vasse i vannet, bade og klatre rundt steiner. Det var artig, og jeg fikk flashback fra barneskolen da vi klatret og rappelerte nesten hver uke i en periode. Jeg skulle aldri ha stoppet... Vi skulle egentlig på wildwater-rafting siste dagen, men det var så lite vann at vi droppet det. Veldig synd da jeg hadde gledet meg til det, men men, kanskje en annen gang.

Så som dere sikkert har skjønt har jeg storkost meg :D jeg ble super-positivt overrasket over hvor nydeige landene her i mellom-Amerika er, det hadde jeg virkelig ikke trodd! Jeg har fått skikkelig lyst til å lære meg spansk, og det er nesten slik at jeg har blitt fristet til å flytte hit senere og tilbringe ett år her. Hvem vet, jeg er vel for glad i familien og Norge generet til å klare å gjennomføre det. Aktivitetene om tilbys har i allefall vært endeløse og enestående, så alle eventyrlystne har nok å velge i.

Det var med tungt mot jeg måtte si ha det til gjengen her, og både den ene og andre tåren kom trillende ned, men spenneingen og forventingene til neste tur har blitt større og større for hver dag. Galapagosøyene og Machu Picchu MÅ bli bra :) nye utfordringer, eventyr og nok et par gode minner venter meg!