Atter en gang har vi havnet midt i jungelen, omringet av palmer, kuer, geiter og en hane som blir brukt til hanekamp. Vi bor for oyeblikket i en koselig bungalow, med egen terrasse. Her kan vi sitte aa nyte frokosten vaar som bestaar av bananpannekaker, scrambled eggs og nypresset juice. Atter en gang har vi ogsaa dusjen vaar ute, det vil si, ikke noe tak over. Saa naar ei tordenbyge satte inn en kveld, kunne vi like gjerne ha dusjet i regnet, siden vannet fra springen er saltvann.

Etter en stund i innlandet paa Bali, kom tiden for litt strandliv igjen. Etter en herlig baattur, naadde vi fram til Gili Trawangan, ogsaa kalt Gili Tralala av de lokale. En bitteliten oy, som ikke er storre enn at man kan gaa rundt hele oya paa en time. Det er ingen motoriserte kjoretoy her, saa vi har begge vaar egen sykkel. Syklene skrangler nesten i stykker under oss og sykkelkjeden har falt av utallige ganger, likevel har vi blitt veldig glade i dem. Selv om det ikke er noen motoriserte kjoretoy her, maa vi passe oss paa veiene. Flere av de lokale har nemlig funnet levebrodet sitt ved aa skysse turister med hest og kjerre. Og vi har enda ikke faatt helt taket paa hvilken side de opererer med her, men det kan virke som de bare kjorer midt paa veien, og kjorer til side etter hva som passer.

Den eneste bekymringen vi hadde forste dagen vi kom, var aa finne et laundry. Saa vi tok troene fatt, og syklet nedover hovedgata. Noe som viste seg aa gaa ganske knirkefritt da ei dame lop etter oss og ropte: Laudry, yes, laundry. Saa da var dagens arbeidsoppgave gjort. Hvilket liv!

Selv om det er lavsesong og lite turister, trenger ikke det aa bety at man ikke kan ha det moro. Det flyter nemlig over av magic mushrooms her. Overalt staar det plakater om turer til maanen, eller bloody, f***ing magic mushrooms. Du kan faa det i alle slags former, paa pizzaen eller drinken. Men nei mammaer og pappaer, vi har ikke spist noe sopp J

Dagene her paa Gili har for det meste gaatt med til aa jobbe med brunfargen, noe som faar de lokale til aa riste paa hodet. De kan rett og slett ikke skjonne at vi vil bli brune. "White skin is soo beautiful", sier de mens vi rister paa hodet tilbake og sier at brun hud er vakker. Vi har har ogsaa jaktet paa sjoskilpadder. Nesten hver dag har vi provd aa faatt oye paa disse skapningene, uten aa ha lykkes. Uansett, skilpadde eller ikke skilpadde, vi kan nesten ikke beskrive hvor utrolig fantastisk det er aa snorkle her. Vannet er krystallklart, og fiskene er ikke redde. Derfor kan man komme veldig naerme dem, og studert dem skikkelig.

Siden flyet til Singapore gikk umenneskelig tidlig, maatte vi ha en natt i Kuta for vi dro. Men vi hadde vel kanskje greidd oss uten hotellrom. Vi maatte selvfolgelig ut paa byen, og fikk derfor kun 45 minutters blund paa oyet for vi dro av sted til flyplassen. En innsjekking har vel aldri vaert saa lite moro, he he.