Alt gikk smertefritt da vi tok turen ned fra Amritsar til Mumbai den 13.5. Natt til 15.5 landet Ingvild! Jippiii! Det hadde vi gledet oss lenge til :)

Etter en god natts søvn kom vi oss ned til den fantastiske Chhatrapati Shivaji Terminus (CST) (Kanskje bedre kjent som VT - Victoria Terminus) som er togstasjonen vi skulle ta nattoget ned til Goa fra! Det er kjempe flott bygg (UNESCO World Hertage) og er den travleste togstasjonen i India med ca 2 millioner reisende som er innom daglig!!!! Det er mye folk det! Vi hadde noen timer å vente før toget gikk og de ble fylt med bl.a en Bollywood film - en utrolig kul opplevelse som noen var mer begeistret for enn andre :)

Vi opplevde noen timer senere at nok et tog gikk til tiden og fraktet oss komfertabelt og trygt frem! Det er imponerende at tog trafikken fungerer så bra her i India! Det er verdens største statlige bedrift (hvis ikke også verdens størst bedrift) med mer enn 1,6 millioner ansatte. Vi har toget en del både lokalt og mellom statene og opplevde forsinkelse 1 gang, ikke værst :):)

Arambol - Goa (15.5-22.5)

Goa er kjempe flott!! Akkurat som på bildene vi har sett :) Landskapet er grønt og frodig, husene er fargerike og alle damene har blomster i håret :)

Vårt mission var å finne den perfekte strand uten så veldig mange pakketurister og mas. Det klarte vi!! Arambol (nord i Goa) er en liten landsby med ikke stort å gjøre annet enn å bade, spise og slappe av. Så det var akkurat det vi gjorde. Det alle meste av restauranter, hoteller og butikker var stengt i tiden vi var der fordi det er off-season. Vi fant oss heldigvis en perfekt leilighet rett ved stranda til en billig penge. Det var skikkelig skittent men you can't have it all ;)

En av dagene klarte vi å gjøre noe semi fornuftig og dro til et sted lengre sør i Goa ved navn Anjuna. Der opplevde vi det berømte loppemarkedet som har eksistert i åresvis - Hippie Flea Marked er vel kallenavnet. Det var egentlig mest masete og mange av bodene var stengt for sesongen..

Møtte vi noen gamle hippier? I Arambol var det fortsatt noen som vandra rundt men de fleste var vel enten alkoholikere eller narkomaner blitt. Vi møtte på flere som sannsynligvis hadde havnet på Blakstad sykehus hvis de hadde befunnet seg i Norge - Heldigvis (?) for dem befinner de seg i late Arambol med palmesus og likesinnede.

Den 22.5 tok vi toget fra Pernem ned til Madgao (Madgaon) i håp om å finne oss et tog som kunne frakte oss til Hospet (for Hampi). Degen etter fikk vi plass på toget så vi hadde dermed en dag i Madgao. Den fylte vi med litt sightseeing - vi besøkte "Church of the Holy Spirit" og fikk med oss en begravelse, var innom MC New Marked og vandra ellers litt rundt blandt gamle, flotte portogesiske villaer. Madgao var en fin by.

Hampi (23.5-17.5)

Etter en lang, svett dag på diverse kollektiv transport så vi Hampi sitt landskap komme nærmere og nærmere. Det er så vansklig å forklare hvordan det ser ut men det er mange store, runde steiner som ligger oppå hverandre. Innimellom den ser du tempel ruiner fra 1300-1500 tallet.

Hverdag startet vi dagen i 7tiden med "Dosa Masala" (en sør indisk frokost rett - yum) og chai. Etter det vandra vi ned til elva for å se på tempel elefanten Lakshmi få morgen badet sitt :). Vi ble også velsignet noen av disse morgenene av Lakshmi. Hun tok forsiktig snabelen på hodet ditt - det var en våt men koslig fornøyelse :)

Tempel ruinene er fra 13-00-1500 tallet og de er fabelaktige. Mange av dem er inspirert av islamsk arkitektur og det var både hinduistiske templer og moskeer. En av dagene leide vi oss hver vår sykkel og utforsket ruinene og fikk med oss bl.a dronninges hus og elefant stablene.

Vi opplever det samme her som vi gjorde i nord delen av India at folk er veldig nysgjerrige. Vi får veldig mye oppmerksomhet - folk vil bli tatt bilde av, ta bilde av oss eller bli med på bilde, snakke (sjeldent en faktisk samtale, mer "Hello", "Whats your good name", "Which country" osv osv.) og hånd hilse. Et eksempel: Vi hadde leid våre sykler og syklet langs veien. Plutselig stopper en bil og ut kommer det 5 menn. De er veldig oppspilte og sier i munnen på hverandre "One snap - just one snap". Vi smilte og sa ja og etter at vi tok bilde av dem og en håntaknings runde satt de seg inn i bilen igjen og etterlot oss - litt forfjamsa på veikanten.

Vår siste dag i Hampi tok vi turen over elva i en fantastisk båt som var flettet av strå og hadde tjære bunn. Vi var litt skeptiske men vi kom oss frem helt tørre. Vi skulle nemlig til Hanuman tempelet som ligger på Anjanadri Hill. 570 trappetrinn senere var vi oppe og utsikten var helt utrolig. I motsetnign til turen opp var ikke turen ned like fin. Hanuman er en hinduistisk ape-gud så det at det var en del aper ved tempeletvar vel ikke så veldig rart. På veien ned var det aper overalt. De gikk på gelenderet og i trinnene til den smale trappa som var den eneste veien ned. Vi slo følge med en indisk familie som ble helt hysteriske. Med de som skreik og en stykk Marte som var j*#vlig stressa ble apene naturligvis redde - noe de viste med å flekke tenner istedefor å løpeløpe videre. Ingvild og Tore inntok dermed heltmodige roller. Ingvild først med en pinne (som jeg heller ville kalt en kvist!!) og Tore gikk med 5 indiske, skrikende damer og meg (som nesten hadde nervesammenbrudd ;) ) bak seg. Ha ha, vi skulle virkelig hatt denne episoden på film! :) vi kom oss utrolig nok ned helskinnet alle mann - det hadde jeg IKKE trodd!

Den 27.5 dro vi fra Hampi med et tungt hjertet - vi likte oss alle tre veldig godt der og skulle gjerne hatt noen dager ekstra!!

Mumbai (28.5-31.5)

Vi kom fremetter en overraskende behagelig nattbuss!! Vi var alle litt slitne - og noen var litt syke også så det eneste vi fikk gjort den dagen var å spise en overprisa lunsj på "Leopold's". De som har lest Shantaram kjenner navnet igjen men for de som ikke har gjort det er det et sted som har vært veldig populært "hang out" sted- spesielt blandt reisende og utlendiger som bor i Mumbai.

Dagen etter var det opp tidlig for å dra på tur med Reality Tours til Dhobi Ghat og til Dharavi slummen. Dhobi Ghat hvertfall Mumbais største (kanksje tilogmed Indias største - eller verdens største :o usikker - skal sjekkes ut) menneske drevne vaskeplass. 10 000 mennesker jobber der og jeg husker ikke hvor mange kilo klær som blir vakset der men det var usannsynlig mye. Sykehus, hoteller, bedrifter, fabrikker sender alt hit og mennene (det er bare menn som jobber her - kvinner er visst altfor forsiktige og treige..hmpf). store deler av dagen står de i veldig skittent vann som er fylt med kraftige kjempikaler så det er ofte de bare kan jobbe 1 sesong før de må slutte pga. skader.

Reality Tours er den eneste organisasjonen som har turer til slummen som er en av verdens største slummer. Å ta bilder var strengt forbudt så derfor har vi ikke lagt ut noen. 55% av Mumbais befolkning (som er ca. 20 mill) bor i slummen. I akkurat denne er bor det 1 million og området er bare 1.75 km2. Vi møtte så utrolig mange flotte, stolte, ressurs sterke mennesker som samarbeider og står sammen. Det er mange bedrifter i slummen og det anslås å produsere for 650 000 000 Dollar i året!!! Vi gikk gjennom noen av gatene i området hvor menneskene bodde. Det var så trangt, lufta var veldig dårlig og man så som regel ikke himmelen. I de små husene og leilighetene bor det hele familier. Det var helt utrolig å se og oppleve. Det at de bor så tett opptil hverandere og at mange møter mye motgang i livene sine bidrar til at menneskene her har sterke bånd,hjelper hverandre og tar godt på hverandre. Vi nordmenn har mye å lære av disse menneskene. Etter en interesant tur stoppet vi på et gate hjørnet og koste oss med muligens Indias beste Chai :) 80% av inntektene til Reality Tours går til slummen i form av utdannelse, sykehus og lignende.

En av dagene tok vi turen ned til Gateway of India og Taj Mahal Hotel hvor vi drakk en latterlig dyr brus og gikk på det reneste toalettet noensinne. Vi tok ogsaa beina fatt og gikk til Churchgate togstasjon for aa ta toget til chowpatty Beach. Det var overraskende fint - veldig koslig med alle familiene som hadde picnic i skyggen av trearne men vannet er saa giftig at bading var ikke aktuellt :) Vi gikk deretter til "Tower of Silence" hvor Zorbastrianerne har som rituale og legge ut sine avdøde på toppen slik at gribbene kan komme å ta dem. Det har ikke i stor grad vært praktisert i de siste årene forbi gribbene har blirr ferre og ferre og det er andre fugler som tar med seg litt og ikke nødvendigvis spister opp men legger fra seg rundt om i byen.

Siste sightseeing aktivitet var Haji Ali's moske som ligger 500m uti havet og nåes ved hjelp av en molo laget av betong. Bølgene fra havet var så store at de skulpa opp og da vi var fremme hadde vi vann til over knærne. På moloen satt det haugevis av sokkvåte tiggere og messet - Det var definitivt en minneverdig tur til moskeen.

Vi kom oss ned igjen til Churchgate og etter en liten shoppingrunde var det på tide å bytte hotell til et nærmere flyplaassen - Ingvild skulle dra på natten. Vi spiste en kjempe god avsjedsmiddag med Ingvild (takk pappa/Geir :)) og Ingvild kom seg trygt frem til flyplassen!!

Etter at Ingvild hadde dratt hadde Tore og jeg en dag igjen på vårt eventyr i Asia og vi gjorde ingenting! Vi tok avskjedsmiddagen på en kneipe rundt hjørnet fra hotellet vårt og fikk bille i salaten - vet ikke om vi kommer til å savne overaskelses dyrene i maten men det er mye annet i India vi kommer til å savne. Men for nå er det kjempe kjempe godt å komme hjem til sol, sommer, familie og venner :)

Vi har hatt en virkelig kul opplevelse og disse 9 mnd kommer vi til å huske for evig og alltid!!

Da var den siste bloggen skrevet og lagt ut - vi ses snart folkens :) :)