Hei alle sammen, og takk for at dere følger med på bloggen vår! :D

Her kommer en oppdatering fra de tre siste dagene i Udaipur, håper dere liker det!

For å komme oss fra Pushkar til Udaipur, tok vi tog i 6 timer. Dette var virkelig en opplevelse! Vi satt på den dårligste vognen, uten aircondition og med benker istedenfor seter. Men det var ikke dette som sjokkerte oss mest. Først og fremst var det selve togstasjonen. Aldri i våre liv har vi sett en så skitten togstasjon før. Det krydde av mennesker, både barn og voksne. Mange lå og sov på den utrolig skitne stasjonen. Det var likevel da en gutt på kanskje 2-3 år satte seg ned midt på stasjonen og bæsjet, at vi virkelig skjønte at dette var så laaaangt unna hjemme du kommer! Og moren? Joda, hun stod og så på sønnen sin med den største selvfølge… Da toget endelig kom, viste det seg at så å si alle på denne ekle og overbefolkede stasjonen skulle inn i samme vogn som oss! Det tok oss kanskje 15 min å komme til setene. Folk dyttet, ropte, satte seg på plasser som ikke var deres, ekstremsniking etc. Da guiden hadde fått jaget bort alle uvedkommende fra plassene våre, var vi alle gjennomsvette og lunten var svært kort! Det hjalp heller ikke at benkene var supervonde og alle rundt oss stirret og tok bilder, men det er en annen sak.

Da vi endelig hadde kommet oss til rette på hotellet i Udaipur, tok guiden oss med på en gåtur rundt i byen. Udaipur er en del renere enn de andre stedene vi har besøkt. Her var det blant annet asfalt overalt, istedenfor gater av sand. Dette gledet noen vestlige hjerter, da vi begynner å bli ganske fed-up med all skitten og alt kaoset i dette landet. Senere på dagen besøkte vi et palass kalt City Palace. Dette var et stort, flott palass som lå nede ved innsjøen i Udaipur. Palasset brukes faktisk fortsatt av kongefamilien den dag i dag. Senere tok vi en flott båttur i innsjøen. Her fikk vi blant annet se nærmere på "Water Palace", som er et palass bygget mitt ute i innsjøen. Dette palasset er i dag gjort om til et hotell som koster ca 5000 dollar natten!! Ellers var det et kjempefint marked i byen. Her fikk Marius blant annet laget en skreddersydd skjorte, som han måtte betale hele 1200 rupi for, altså ca 110 kr.

Hotellet vårt i Udaipur lå rett ved siden av en zoo. Fra utsiden så denne dyreparken kjempefin ut, med mye grønn vegetasjon. Da vi kom inn i dyreparken ble vi derimot superskuffet! Dyrene stakkars hadde bittesmå bur. I tillegg oppfører de fleste indere seg mer som aper enn mennesker, og gjorde alt de kunne for å få dyrenes oppmerksomhet. Dette gjorde det selvfølgelig bare verre for de stakkars dyrene. Ikke bare var burene små, men de var også utrolig skittene. Vi så blant annet en bjørn som hadde et bur på maksimum 50 kvadratmeter. Underlaget i buret var bare sand, og utenom en bitteliten superskitten vanndam, hadde den ingen steder å gjøre av seg. For å si det sånn, dyrepark i India anbefales ikke, og begge to gikk ut av dyreparken med dårlig samvittighet for å ha støttet parken med penger for billettene!

På onsdagen, vår siste dag i Udaipur, hadde en jente på reisegruppen bursdag. Guiden vår, Govind, ordnet da med en skikkelig indisk bursdagsfest for henne. Her fikk vi smake på en typisk indisk bursdagskake, mens eierne av restauranten skjøt opp raketter og utførte andre indiske festritualer. Dette var virkelig artig å få oppleve! Da det viste seg at restauranteierne hadde 4 labradorvalper på 6 uker, ble festen enda bedre, spesielt for Michelle! Vi hadde ordentlig lyst til å ta med oss den ene hjem!!

Nå sitter vi på bussen på vei til Ahmedabad. Her skal vi være en natt, før vi i morgen reiser videre til Mumbai. Men dette får oppdateringer fra senere :)

Marius & Michelle