Nå har vi hatt ett døgn i Leon, og vi har hatt det mye bedre her enn i Granada. Det hele begynte med at bussturen tok halvparten av tiden som var oppgitt, vi var fremme allerede etter to timer, veldig deilig! Vi reiste med to jenter fra Australia, og fikk plass på hostellet de hadde booket. Dette er mye bedre enn det forrige, i tillegg er det både billigere og har frokost inkludert! Likevel sa de andre jentene at dette er det hostellet med lavest standard av de de hadde bodd på hittil, så vi må ha truffet skikkelig skivebom i Granada. Fint å tenke på at det bare kan bli bedre da:)

Sentrum i Leon er veldig skuffende, vi har faktisk bare funnet en restaurant som ikke griller kjøttet på fortauet, så her har vi blitt stamgjester. Det veldig fine med Leon er at det er en strand her, ca 20 minutter unna. I tillegg er personalet på hostellet veldig hyggelige og inkluderende, for å si det mildt. Her har vi blitt kjent med en Sean Kingston, en Alejandro Fuentes, en ung Bob Marley og fetteren til Pocahontas. Alejandro Fuentes er sjåføren vår, og i går på vei hjem fra stranda fikk vi høre mye interessant om Nicaragua. Blant annet at de faktisk ikke har noen trafikkregler her, noe kjøringen deres viser tydelig. Tuta er liksom det eneste verktøyet i trafikken her, og fungerer uansett situasjon, spesielt i forhold til vikeplikt. Det verste av alt er at det til og med er lov å fyllekjøre. Den eneste regelen en faktisk kan bli bøtelagt for å bryte er om sjåføren ikke har selen på (det er ikke så farlig med de andre passasjerene..). Men hvis du har noen politivenner kan du alltid snakke deg ut av en bot, eller du kan f.eks. ta de med ut og spandere en øl.

Vi fikk også høre en del om hvor fattige folk faktisk er her. En vanlig månedslønn er på ca 500 norske kroner, og hvis du er så heldig at du har fått ta en utdannelse får du rundt 1000 NOK. Det er jo såklart mye billigere her enn i Norge, men når vi ser hvor mye penger vi likevel har brukt de siste dagene er det virkelig ikke mye å leve på. Det er fælt å se hvor urettferdig verden er, utrolig trist at så mange er født i en sånn fattigdom. Likevel er de utrolig livsglade og vennlige, de utnytter de ressursene de har, og lærer hverandre det de kan. Det får en til å se ting i perspektiv, vi er utrolig heldige som bor i Norge og har så mye mer enn det vi faktisk trenger. Alle har godt av å oppleve verden på denne måten.

I morgen tidlig går bussen videre til San Pedro Sula i Honduras, turen tar intet mindre enn 12 timer! Byen har fått den hyggelig tittelen "verdens farligste og mest voldelige by", her er menneskeliv verdt like mye som kyllinger. Så ja, vi kan vel ikke si at vi hopper i taket av entusiasme, men vi har ikke noe annet valg ettersom det ikke går direkteruter til neste stopp, så vi får holde godt på peppersprayen den ene natten. Vi krysser fingrene for nye blogginnlegg fra Utila!