Nå har vår siste dag i Utila kommet, i morgen går turen videre til Copan Ruins, Honduras. Vi er "klare" for en uke med mye buss, og starter med et smell i morgen klokken 5, med 13 timers reise foran oss. Jippi! Vi må også tilbake til San Pedro Sula og henge litt på busstasjonen et par timer, siden vi trivdes så godt der liksom.

Utila har vist seg å være en utrolig laid-back øy, med mye turister og utrolig hyggelige innfødte. De som er født her er helt mørke, i motsetning til resten av sentral amerika, og snakker engelsk (ikke spansk som resten) med en slang som er helt umulig å forstå. Vi møtte en innfødt ghetto-mamma som demonstrerte for oss, og det eneste vi forstod var "wåta", altså vann. Vi har også møtt Denzel Washington i Utila versjon, verdens skjønneste mann som driver en mexikansk koselig restaurant.

Vi har forresten funnet ut at himmelen her er opp-ned, så på bildet prøvde Maren å finne Karlsvogna, eller "handlevogna". Gikk ikke helt etter planen.

Ellers har dagene for det meste gått med til dykking og teori, og vi er nå sertifiserte dykkere (til maks 18meters dyp). Det har vært utrolig gøy å dykke, virkelig noe vi må gjøre mer av, livet under vann er utrolig fascinerende. Så nå må vi jo såklart se "finding nemo" før kvelden for å se alle fiskene vi har sett! Maren håpte vi skulle svømme forbi noen hvaler, så hun kunne briefe litt med å snakke hvalsk, men det ble det desverre kleint med. Resten av fritiden har vi brukt til å trene, sole oss, og drukket verdens beste banansmoothie, tror den er det vi faktisk kommer til å savne mest når vi drar herfra, haha!

Ellers drikker folk her ekstremt mye, hver dag hele uka for å være eksakt. Så her er det lite akseptert å ikke drikke, da blir vi oppfattet som dømmende. En drikker til frokost, fortsetter i lunsjen, og går all in på kvelden. Ikke helt vår stil, ettersom vi helst vil unngå å komme hjem som to kuer. Det er også veldig mange stinkende-dreds-røykende type backpackere her, uten å dømme altså. Så har vi lært de tre løgnene på utila, som er 1. "I´m leaving tomorrow", fordi folk har en tendens til å aldri komme seg bort herfra, 2. "I´m not drinking tonight", og 3. "I love you", her har en bare forhold frem til ferga kommer med ett nytt turistlass, og det er helt akseptert.

Vi må også nevne at vi har testet "floating"! Og nei, det var ikke som Hanna spurte om "å ligge på en flytemadrass utenfor brygga". Vi lå nemlig inne i en tank på 8kvadratmeter, med vann som var så fullt av salt at det ikke var plass til mer, det var altså umulig å drukne, noe Maren var veldig bekymret for. Så her lå en nakne i mørket i en time, helt alene, og rett og slett bare fløyt. Den norske (!) mannen som dreiv dette mente at vi kom til å komme ut med tårer i øynene og omtrent ikke vite hvilket bein vi skulle stå på. Hanna synes ikke det var noe veldig hokuspokus med det, men synes det var gøy å gjøre akrobatiske bevegelser i vannet, mens Maren som jo er ganske alternativ av seg synes det var deilig.

Takk for oss Utila, you have been good!