Vi har nå nytt noen fantastiske dager i Cusco, med mange lange kafebesøk på eksotiske steder som Starbucks, men likevel utrolig deilig å slappe helt av og ikke gjøre noe annet enn å kikke på paraden i gatene, alle de rare menneskene, lese bøker og nerde på facebook med en god kaffe i hånden.

Etter noen dager alene tar vi bussen til Puno, en 7 timer (Peru-tid) lang busstur som starter en halvtime etter planen fra rutebilstasjonen. Vi er likevel med godt mot da bussen er stor og fin med digge seter vi kan lene godt tilbake. Etter 5 minutter stopper bussen for å ta opp en haikende dame. Det er selvfølgelig ikke lov, og med litt flaks ser politiet dette og stopper bussen med full kontroll. Etter alt for mange politifolk rundt bussen, en bot til sjåføren og en time senere kjører vi videre mot Puno. Tross dårlig start gikk bussturen veldig bra, vi fikk til og med sett noen filmer på veien!

På ettermiddagen ankommer vi Puno, en liten ikke fult så sjarmerende by, men et ok hotel som guiden vår fra Peru, Shiry, har booket for oss. Det eneste som skjer Puno, er Lake Titikaka, så vi får booket oss en båttur ut til de flytende øyene og tar ellers en rolig kveld.

Båtturen startet tidlig om morgningen, og når vi kommer til kaien er det rundt 10.000 like turistbåter som alle skal til samme sted. Ettet en times båttur ankommer vi de flytende øyene, møtt med lokale damer i fargerike skjørt som vinker oss velkommen. Øyene er laget av en type sjøgress, som de også bruker til å lage blant annet hus, båter og senger av. Etter hva vi lærte holder øyene i rundt 40 år før de må bygge ny. Det bor inntil 10 familier per øy, og mennene rullerer på å være "president av øyen" hvert år. Vi er begge fasinert over hvordan de klarer å leve så enkelt, når det er så kaldt (vannet i titikaka innsjøen er aldri mer enn 12 C så er veldig kaldt!). Likevel ble vi skuffet over hvor turistifisert hele opplegget var og stilte oss spørsmålet om de bare tok båten ut en halvtime før oss om morgningen og egentlig bodde i Puno by.

Vi fikk også en liten tur til innsjøens høyeste øy, der vi fikk servert god lokal lunsj bestående av suppe og fisk.

Tidlig opp igjen neste morgen setter vi kursen mot La Paz i Bolivia for å møte neste gruppe. Nok en busstur, litt spente på å krysse grensen til Bolivia alene med buss, med det gikk veldig fint, og grensevaktene prøvde til å med å være morsomme med oss, noe vi ikke heeelt skjønte med en gang, men tok etterhvert med et halvtskeptisk smil. Rett over grensen stopper vii Copacabana som er en skikkelig backpackerby, der vi spiser en heller dårlig lunsj før vi må bytte buss for å komme oss videre til La Paz. Bussturen videre var spennende med blant annet med en meget lokal ferge, bestående av en flåte med poengsmotor og akkurat plass til én buss. Vi (passasjerene) måtte ta en liten båt (som vi selv måtte betale for) før vi kunne gå på bussen igjen på andre siden av elven. Etter en ordentlig reise ankommer vi La Paz klare for å møte en ny gruppe!

Oppsummering Peru;
Peru i stikkord; Alpakka! Coca-blader!
Beste mat; Alpakka kjøtt!
Værste med Peru; Annette; Høydesyke! Siri; Edderkoppene i Amazonas

A&S