Hei hei alle sammen

Ja no har vi vert ute paa tur i godt over en maned, og i skjonna ikkje kor den he blitt av. Som mange veit begynte turen vaar som frivillige paa et naturkonservat arrangert av Projects Abroad. Det mange ogsaa sikkert veit, etter at i he gaatt aa sagt det til alle sammen saa va det i Sor-Afrika heilt opp mot grensa te Botswana oss skulle vere da. Det viste seg aa vere feil, det prosjektet foregikk i Botswana, saa oss he no tilbrunge fire veke der. Naermaste byen e Mathathane og oss befant oss heilt ned mot grensa til Sor-Afrika og Zimbabwe, i Kwa Tuli omraadet.

Etter ei lang flyreise og en ganske saa lang og humpete tur paa begge side av grensa kom oss endelig fram til Koro Camp som skulle vere heimen vaar dei neste veken. Der va oss saa heldig at oss fikk et eget telt, va fire to-manns telt og fire seks-manns telt. Teltet va som daakke ser ganske saa stort, og ikkje naakka som helst problem for meg aa staa oppreist iallfall, og til og med Patrick kunne strekke beina uten a slaa hauet i taket, iallfall i midten av teltet. ellers saa va det fin baalplass, langbord og en liten sofakrok. Ogsaa bada gikk over mi forventing, dei va rett og slett ordentlige bad, med stor dusj og ordentlig toalett, va selvfolgelig berre kaldt vatn i dusjen da, men det gjor berre godt i varmen.

Varmt og godt e her au, i sleit og brukte solfaktor 30 og 50, mens Patrick naut og brukte litt solkrem forste veka der han ha blitt litt solbrent, e forskjell paa folk Temperaturen ligg paa 45 +/- og oss ha stort sett berre sol med unntak av naakken faa virkelige regnskura

Omradet/reservatet oss va i e eigd av to damer, Helena og Judy, som bor 45 min fra campen vaar, saa dei e saann sett sjefan vaare og kjem med forskjellige oppgave til oss. Sjefan vaare i campen va Harry (maatte tebake til England ei veke uti oppholdet vaart), Rachel (kom som erstatter for Harry) og Florence (Flo). Arbeidet vaart denne maneden var litt ymse. Det var blant anna mange forskjellige "surveys" av alt fra krokodille, baobab tre og observasjona fra dei ulike "hides" i reservatet. Dette e "hides" som satt opp ved menneskeskapte og drevne vannhull, der blei alle dyr som var i naerheten registrert, artsnavn, antall, kjonn osv. Mitt favoritt hide va Mamatumi, veldig koselig og behagelig plass a berre sitte a sjaa paa fantastiske dyr. Saa der sitt oss saann ca 15-20 meter unna det naermaste vannhullet og naar det da stend rundt 20 elefanta rundt vannhullet og drikk foele en seg ikkje saa veldig stor akkurat, men guri kor fantastisk det e.

Meir fysisk arbeid gikk ut paa a lage murstein, demme opp for regnvatnet langs veian, fjerne streng fra tildligare gjerder som he vert oppe som no berre laag igjen og fanga og tek livet av mange dyr og ellers berre faa fjerna alt av rusk og skrot som ligg igjen ute i naturen etter folk. Oss va ogsaa ute om morgonan paa predator tracking, gikk da og registrerte og maalte str paa avtrykk etter leopard, hyene og sjakal.

Dyrelivet oss saag va heilt fantastisk. Paa det meste hadde oss godt over 40 elefanta rundt oss. Ellers va det mykje impala, kudu, sebra, gnu, giraffa, vortesvin, neshorn (i Limpopo Lipadi, et natur reservat i naerheten med sju neshorn i) og andre "hyggelige" dyr, men oss maatte ogsaa folge med etter spesielt skorpiona, slanga og ogsaa edderkoppa, spesielt naar oss va ute og samla stein til demningene da skorpina og slanga gjerne ligger under steinan. Saa i kan krysse av og ha sett baade dodelige skorpiona og svart mamba fra lista mi over dyr som e mindre enn meg og som lett kan ta livet av meg. Mitt forste ordentlige moete med elefanta, va etter fem daga. Da satt oss i campen en kveld og kosa oss med kort, og prat rundt baalet. Plutselig spratt Harry opp, for bort til murkanten rundt baalplassen og kom fort tilbake, alle sammen fikk da beskjed om og ti still, det stend en elefant 5 meter bortom oss. Sa da maatte alle berre fint vente paa att elefanten fant det for godt a traske videre. Det va en kjempe opplevelse, a ha et slikt vilt dyr saa naerme innpaa va berre heilt vanvittig stas og spennende, og i maa sei i kjente adrenalinet da. Etter den opplevelsen vart oss i grunn veldig bortskjemt med a ha elefanta i campen, saa paa kveldstid, maatte en vere litt ekstra noeye med lommelykta da det ikkje berre va skorpiona paa bakken oss trengte aa sjaa etter, men ogsaa elefanta som kunne staa rett rundt telthjornet.

Dei andre frivillige som var der var stort sett jente i alderen 18-22 aar, som da gjerne ha et "Gap-year", men va ogsaa fleir paa meir, min alder der. Dei oss fikk best kontakt med var Peter, fra Danmark, Kirsty, fra England, alle lederan i campen og Steffen fra Tyskland. Ellers saa va der veldig mange som va fra Frankrike, alle va veldig hyggelig, men problemet va at dei gjerne holdt seg i lag og att alt da gikk paa fransk. Saa oss vart veldig fort delt i ei fransk gruppe og ei med alle andre i.

Andre ansatte va fire lokale persona. Det va Sakaeo og Rasmus som va sjaafoera, guida, og va med paa alt av aktiviteta, baade for a laere oss kor alt skulle bli gjort, men ogsaa som ei sikkerhet da dei kjenne baade omraadet og he vokst opp med dyra oss moette. I sjolve campen hadde oss to damer, Jane som tok seg av alt med mat og hadde lunsj og middag klar naar oss kom tebake te campen etter a ha vert ute paa arbeid og Pinky som tok seg av alt av reinhold, rydda og vaska fellesareal og bad og dei to tok ogsaa klesvasken vaar, og hadde det som ei ekstra inntekt, saa va ikkje saa mykje oss trengte a gjere sjolv. Oss arbeidde fem og en halv dag i veka, lordagsettermiddag va det helg. Saa hadde oss da fri heile sondagen. En vanlig arbeidsdag var a staa opp 5:30, spise og vere klar til 6:30, kom tilbake til campen i 11:30- 12:00 tida, til lunsj. Hadde da fri dei varmaste timan, saa holdt oss da i skyggen foer oss for ut igjen i 15:00 tida til ca kl 18:00 da var det middag og litt hygge rundt baalet foer oss tok kvelden, gjerne mellom kl 21-22.

Naar oss fikk en frikveld tok oss gjerne turen til Mathathane, en og en halv tme. Det e heim "landsbyen" til Sakaeo, Jane og Pinky. Der fikk oss mulighet til a ta naakken oel paa den lokale baren og kosa oss med dansing, musikk og haerlige folk. Foerste gangen oss va der fikk oss ogsaa oppleve litt lokal sang, dans og musikk, da ei lokal gruppe stod for underholdinga. Endte selvfolgelig med at ogsaa naakken av oss som var der slengte oss med i dansen etterkvart. Den dagen fikk oss ogsaa mote veldig mange av dei skjonne ungan. Saa nydelig, og saa hyggelige, va ogsaa veldig stas da Patrick og Peter vart med og spelte fotball og leika med dei. Saa stilte dei gladelig opp og ville bli tatt bilde av etterpaa.

Naar oss skulle gjere innkjop av mat gikk turen litt lenger, da va det ca 2 tima i bil til Bobonong. Det var ogsaa dit oss maatte ville oss paa internett, saa med saa begransa internett tilgang tok det dessverre litt tid foer det vart bilde og blogg. Bobonong var en liten, koselig by det ogsaa, en del storre enn Mathathane, saa det gav oss litt meir alternativ til a gaa og sjaa i butikka naar oss ikkje maatte hjelpe til med innkjop til campen. Det va litt av naakken handletura det, mat for gjerne ei veke i slengen, til paa det meste 32 persona, det e en del mat altsaa. Saa det var baade slitsomt og artig a vere med paa slike handletura.

Alt i alt va det et veldig vellykka opphold i Koro camp i Botswana. Oss fikk oppleve mykje, treffe mange flotte persona og oppleve veldig mange flotte dyr saa det va en kjempe opplevelse og i kjem virkelig til a savna alle lydan som e uti bushen og elefantan som gikk rett utfor telta vaare, men merka ogsaa at i e klar for nye opplevelsa, saa e saann sett greit og reise videre no. Saa etter fire veke i varmen i Botswana gjeng no turen tilbake til Sor-Afrika, til Cape Town til nye opplevelsa og bekjentskap der.