Selv om det bare var noen dager siden vi hadde ligget og grillet oss i Zipolite savnet vi stranda i innlandet i Mexico, og sjelden har vi vel sett penere strender enn de vi kom til i Tulum. Kritthvite strender og turkis vann, Tulum er virkelig nydelig!

Det forste vi gjorde i Tulum var selvfolgelig a dra pa stranda. I Tulum er sentrum og stranda 7 km fra hverandre, med ingenting imellom. Etter en frisk sykkeltur kom vi omsider frem til playa maya som en hyggelig meksikaner fortalte var den peneste stranda i Tulum. Der ble vi overrasket av en regnskur som forte oss under taket pa den eneste restauranten vi sa. Det var ikke billig! Ostkysten av Mexico er amerikanernes sydenparadis, og midt i spring break var prisene skyhoye. Femti kroner for en pommes frites er mer enn vi har rad til, sa det sier seg selv at det ikke ble noe drikke til maten denne gangen. Skuren var heldigvis kortvarig sa straks vi var ferdige med a spise var det bare a breie seg ut pa stranda og kjenne pa hvor godt livet er :D

Hostellet vi bodde pa var derimot alt annet enn det vi onsket oss. Hostel Lobo Inn ma vare det verste hostellet vi har bodd pa. Vi var 17 backpackere pa vaar dorm, men om man hadde telt med alle insektene og kakerlakkene i tillegg hadde det blitt flere tusen. Det var rett og slett motbydelig. Enda verre var det pa badet: Det var sa mye sopp og mugg overalt at man ble mer mokkete av a skru pa springen for a vaske hendene enn man var fra for. Ekkelt!! Doene var sa trange at vi slet med a lukke igjen doren nar vi satt pa do. Dusjene gikk det ikke an a lase, men det var egentlig ingen grunn til a dusje likevel for der var det ikke vann. Da vi kom hjem fra stranda for a ta en dusj var vi heldige og fikk et halvt minutt med rennende vann for det ble fullstendig borte. Merete oppdaget til alt hell en liten kran nederst pa veggen i dusjen, den ble redningen. Pa huk og knar ble harvasken tatt i kaldt vann under krana. At dusjene manglet las fikk Lisbeth dessverre erfare: Sammenkropet og med hodet under krana ble hun overrasket av en gutt som ogsa hadde tenkt til a ta seg en dusj, ikke helt drommesituasjonen... Selv om hostellfrokostene sjelden er noe a skryte av, gar Lobo Innfrokosten inn i boka som en av de ekleste. I tillegg til pannekaker, som slett ikke var sa verst, fikk vi hver vaar ratne ananasskive pa asjetten. Hvem serverer ratten ananas til kundene sine?? Men det stopper ikke der: idet vi skulle kaste ananasen i sopla etter frokost var serveringsdama raskt fremme og samlet inn de uspiste ananasskivene vare - de skulle selvsagt serveres til frokost dagen etter igjen! Asj!!!

Midt oppi alt det ekle pa dette grusomme hostellet var det likevel noe positivt: vi hadde fri tilgang pa sykler. Siden vi bodde rett ved motorveien midt i ingenmannsland var de gull verdt. Vi syklet til stranda og vi syklet til super'n. Genialt! Etter flere uker med forfall var det godt a bruke kroppen litt igjen:)

Dagen vi kom til Tulum var det lordag, og lystne pa a sjekke utelivet dro vi sammen med en svenske fra hostellet inn til sentrum. Der var det imidlertid helt dodt, det var toppen tredve stykker som var ute i hele Tulum. Etter en runde rundt i hovedgata og en ol her og der innsa vi at det bare var a dra hjem igjen og vare friske og opplagte til en idyllisk dag pa stranda dagen etter.

Den andre kvelden i Tulum ble tvert om:) Som planen var motte vi Meretes venninne Vanessa som var pa ferie med typen, Thomas, i Tulum. Etter mye god mat og drikke pa restaurant kjopte vi med oss noen botter med ol og dro til bungalowen deres i Kopahl. Sittende pa solsenger hadde vi en helnorsk aften i strandkanten uten noen annen lyd enn lyden av bolgene som brot mot strandkanten. Livet er herlig!