Da var det paa tide med en oppdatering igjen!

Vi er naa kommet oss til Phuket, naermere bestemt Hat Kata/Kata Beach, det mest sydlige medlemmet av strandtrioen som ogsaa inkluderer kjente Hat Patong og Hat Karon. Hat Kata er bittelitt mindre, men har en fin sandstrand, herlig bademuligheter og nok av turistsjapper og smaa restauranter.

Vi dro fra Krabi paa fredags formiddag (etter en rar frokostsammensetning, da det er vanskelig aa faa tak i hva vi kaller vanlig frokost; resultatet ble to vaarruller og en hvetebolle med henholdsvis sjokolade og vanilje), og ble som vanlig hentet opp med en minivan. Vi foelte naa at vi var blitt ganske kjente med minivanene, hvordan de aldri er presise og hvor mange personer og bagasje som faktisk kan presses inn i en. Saa overraskelsen var ikke stor da minivanen kom, en halvtime for sent, full allerede og med all bagasje puttet foran i fremste passasjersete. Trangt og varmt belaget vi oss paa at slik skulle det fortsette. Men, etter en ti minutters kjoering ble vi kjoert opp paa en ventestasjon der mange andre satt og ventet, der vi fikk paaklistret klistremerke paa brystet med navnet paa stedet vi skulle (vi foelte oss som barnehagebarn igjen). Vi skjoente at vi maatte bytte til en annen minivan som skulle ta oss mot Phuket. Denne kom, i enda verre forfatning enn den foerste. Og ble fylt opp av mennesker. Det nye denne gangen derimot, var at det var saa mye bagasje at den ble slengt opp paa taket, knyttet sammen med tau. Vi satt derfor ganske spente ved hver sving og braabremsing i redsel for at vi skulle miste den dyrebare bagasjen vaar.

Vi kom fram, etter et utspekulert stopp hos et reisebyraa som skulle snakke med alle passasjerene om hvor de skulle og hva de skulle gjoere, tenk, de kunne jo hjelpe oss med aa finne paa noe goey. Og vi bet paa vi, teite som vi er, neida, joda, men naa har vi faatt bestilt oss en baat/kayaktur opp til 4 oeyer (deriblant James Bond Island, for alle som har sett den i "the man with the golden gun" fra 1974) og huler. Det skal bli goey! Saa lenge det ikke var svindel. Vi var nemlig saa heldige og fikk barnepriser ogsaa. Det vil vise seg i overimorgen, da vi skal tilbringe et par dager i Phuket Town og reise videre derfra.

Minivanen kjoerte oss helt til doera paa hotellet vaart, Manohra Cozy Village, som virkelig lever opp til navnet sitt, koselig. Vi fikk en egen 'bungalow", et eget lite hus bare for oss to, med svane-haandkleformasjon paa sengen, tv, dusj inne paa rommet, og eget bad. De har badebasseng ogsaa. Og en fontene.
Stranden er ca 10 min gange unna, en herlig strand med silkemyk sand og krystallklart vann. Vi har sett frem til blaa himmel og late dager paa en solfylt strand, og har derfor tilbrakt de siste to dagene paa solsenger paa stranden der. Det har vaert sol, men overraskende nok har skyene og regnet dominert. I gaar stod vi tidlig opp for aa utnytte solstraalene maksimalt, men rakk bare et par timer foer det begynte aa hoeljregne. Vi tenkte jo at vi naa var langt unna Bergensvaeret. Men regnet som poeste ned holdt bedre trykk en mange av dusjene vi har vaert innom her i Asia. Det regnet til og med gjennom parasollen. Vi ga opp og trasket klissvaate og smaaskuffet tilbake. I motsetning til Bergen, saa skifter regnet veldig fort til sol her. Saa etter lunsj, var himmelen blaa og solstraalene varme og vi fikk et par gode timer i skikkelig syden-stil!

Etter middag, som for oevrig var svaert god og interessant; Ingvild fikk stekte nudler med kylling mens Linn fikk en hel ananas fylt med kylling og ris, gikk vi for aa se etter 'jalla-bukser', dvs store loese bukser med strikk i livet, likner litt paa aladdin-bukser, og fant oss hvert vaart par. Linn kjoepte en med elefanter paa. Kanskje inspirert av synet av en liten babyelefant som loep forbi klesboden i full fart med en fyr oppaa. Hadde det ikke vaert for at vi begge saa den, ville Ingvild trodd at det var malariatablettene som spilte henne et puss. Vi er fortsatt paa leting etter den elefanten!
Saa var det ogsaa loerdagskvelden, og vi bestemte oss for aa gaa ut for aa proeve det lokale oelet. Vi fikk oss hver vaar Singha og Tiger, Singha thailandsk, Tiger fra Singapore. Linn foretrakk Tiger, Ingvild foretrekker fortsatt pepsi max fremfor oel generelt. Kata by night var foroevrig et heller interessant syn. De fleste barene her var fylt med unge, pene thailandske jenter, sminket og pyntet i korte kjoler som var svaert ivrige paa aa underholde gjestene. Ikke at det var saa mange, det er lavsesong naar det gjelder turister i Thailand naa, men de tok godt imot oss og boed oss paa et par slag med '4 paa rad'. Dette var jo de selvfoelgelig eksperter paa, saa selv om vi var to mot en, maatte vi se oss slaatt gang paa gang. INNTIL vi hadde vaart magiske oyeblikk og endelig kom seirende ut. Vi valgte aa gi oss paa det tidspunktet.

I dag har vi hatt nok en deilig dag paa stranden (ikke altfor mye sol, men hei, vi har nok tid!), spist god lunsj (vaarruller og stekt ris), og skal senere etter middag proeve thaimassasje og fiske-spa (et basseng med smaa fisker som spiser doed hud fra foettene vaare. Det blir et festmaaltid for dem i kveld!)

Ellers kan vi melde at Kata er godt kjent med skandinaviske turister. Her snakker de svensk om du spoer, og naar de faar svar paa hvor vi er fra roper de bare "Aa, Norjeeeee!". Skiltene paa forretningene kan fortelle om "progressive glasogon, 50% billigare enn hemma", og de kan friste med svenske kjottbullor og danske fiskeboller. Naar vi er i Thailand, saa er vi i thailand, saa vi proever saa godt vi kan aa holde oss til de lokale rettene. Som er en fryd for ganen!

Haaper alt staar bra til hjemme! Vi nyter latmannslivet paa thailandsk vis.

Over og ut!
- Ingvild og Linn, strandloevene -