Sába̖ai-di̖i fra Vientiane, Laos! (Hallo)

I dag er vi noeyaktig halvveis i den store reisen vaar, og dagen kunne ikke blitt tilbrakt paa en bedre maate enn her i fredelige Vientiane, hovedstaden i Laos.

Vi reiste fra Bangkok paa tirsdag kveld med nattog som skulle ta 9 timer. Det gjorde det jo selvfoelgelig ikke, vi endte vel opp paa 17 timer i den samme lille privatkupeen Ingvild og jeg delte. Privatkupeen, 1st class sleeper, var veldig fin den! Mange kvadratmeter var det nok ikke, men i hoeyden ble det plass til to koeyesenger som den hyggelige konduktoeren kom og redde opp for oss. Kvelden ble tilbrakt med lesing, knasking paa kjeks og konstante besoek av mannen fra matvogna som hele tiden lurte paa om vi ikke skulle ha middag eller oel. Ingvild sov godt under sin foerste natt paa nattog, men Linn kan melde om at sporlinjene ikke var de best vedlikeholdte, og til visse tider var det rene melkeruta. Vi stod opp grytidlig i Linn- og Ingvild-aand for aa forsikre oss om at vi var klare til endestoppet, men endte opp med aa vente 8 timer til.

Uansett kom vi frem tilslutt til Nong Khai, der et shuttletog skulle ta oss over grensa Thailand-Laos via "the friendship bridge". Deretter ble det minibus inn de siste 25km til Vientiane. Laos som land er stoerre enn Storbritannia, saa vi ble overrasket over aa se at hovedstaden var saa liten og rolig. Det er gaaavstand til absolutt alt, og det er tre hovedgater som er preget av gammel fransk-indokinesisk arkitektur. Vi bor naa paa et kjempekoselig hotell i en av hovedgatene kalt New Laos Paris Hotel som er et godt eksempel paa den franske innflytelsen her i byen. Noe som kanskje ikke er saa fransk, men maa vaere noe Lao, er at det ogsaa fulgte med slippers i hotellrommet. Vi foretrekker aa bruke vaare egne da.

I dag vaaknet vi opp til god frokost i restauranten paa hotellet, og vi var ute allerede foer kl 10 for dagens gjoeremaal. Foerste post var aa skaffe oss visum inn til Vietnam (vi reiser fra Luang Prabang til Hanoi 3. november med fly, takk Sigbjoern og Janne!), og etter en liten gaatur fant vi raskt den vietnamesiske ambassaden som ga oss visum paa dagen. Deretter vandret vi opp i Patuxai, et stort sementmonument lignende triumfbuen, som ble lagd av sement donert fra USA (som skulle brukes til en ny flyplass, monumentet blir derfor ogsaa kalt "den vertikale rullebane"). Her fikk vi slitt oss opp alle trappetrinnene til en flott utsikt over lille Vientiane by.

Saa dro vi ogsaa til COPE-senteret, en lokal organisasjon som lage proteser og andre hjelpemidler til Lao-folk som paa en eller annen maate trenger det. De fleste funksjonshemmede her faar ikke stoette fra staten og maa klare seg selv. COPE bidrar til aa gjoere hverdagen lettere for disse. Vi dro til besoekssenteret der vi fikk en innfoering i mange tragiske historier, de fleste involvert i ulykker fra UXO, Unexploded Ordnance/udetonert ammunisjon fra Vietnamkrigen. Mellom 1964 og 1973 ble over 2 millioner tonn ammunisjon/bomber sluppet over Laos, noe som tilsvarte ett bombeoppdrag hvert 8. minutt, 24 timer i doegnet over 9 aar. 30 prosent av disse bombene ble liggende igjen udetonerte over landet, og hvert aar er det over 100 nye tilfeller av folk som blir skadet eller drept av disse udetonerte bombene som finnes gjemt i jorda. COPE driver ogsaa arbeid med aa fjerne disse bombene, og vi fikk se en liten dokumentar om hvordan de arbeidet. Vi er glade vi valgte aa dra og se COPE-senteret, og sitter igjen med mange inntrykk og foelelser.

Etter lunsj bestemte vi oss for aa reise til Buddhaparken Xieng Khuan som skulle ligge 25km unna Vientiane. Vi satte oss paa den lokale bussen som de eneste turistene. Sjaafoeren snakket ikke saerlig engelsk og kunne ikke forklare oss naar vi skulle av. Heldigvis var det hjelpsomme sjeler som passet paa naar vi skulle bytte buss ved aa peke og smile. Etter bussbyttet fikk vi en buss som om mulig var enda mer lokal, som tok oss over til den humpete, uasfalterte, stoevete grusveien mot Buddhaparken (haapte vi). Vi kom fram tilslutt, tross tvil og spenning hos oss som ikke visste hvor vi befant oss eller om vi var paa riktig vei. Men her i Laos gaar alt som det skal, det tar bare litt tid. Vel fremme moette et overveldende syn oss av over 200 diverse buddha- og hindu-figurer i stein. Det var veldig spennende aa vandre rundt mellom disse, og ogsaa i en svaer labyrint av en konstruksjon som vi kunne klatre opp i med utsikt over hele parken. En annen kuriositet var de andre turistene der som fant oss spennende i lik linje med statuene. Det var saerlig en gruppe kinesiske menn som ville ha oss med paa gruppebilde, og ga oss ogsaa paa svaert stotrende engelsk tilbud om middag med dem i kveld. Vi takket heller pent nei.

Middagen i kveld ble derimot fortaert paa en veldig koselig restaurant ikke langt fra hotellet. Det ble indisk paa oss begge, og etter en dag med mye trasking smakte dette utsoekt. Naa er vi passe doesige og skal tusle tilbake og ta kvelden.

Vi gleder oss til en ny dag i Vientiane i morgen!
Vi har faatt med oss at det snoer hjemme. Kos dere!

- Ingvild og Linn, har funnet roen i Lao-aand -