I dag har solen gjort det nesten uutholdelig varmt her på den lille øya. Snorkling er en av hovedgrunnen til at mange av oss ville til Belize, siden verdens nest største korallrev befinner seg her. Og når vinden løyet, litt utpå dagen, tok vi med oss badetøy og håndklær, klare for å snorkle og avkjøle oss i havet. Kine, Anki og jeg tuslet bort til et lite pastellfarget hus hvor guiden vår hadde alt vi behøvde av utsyr. Etter å ha prøvd mange par svømmeføtter, fant vi endelig noen som passet perfekt. Med utstyr på plass ble vi en del av en gruppe på 8. Vi har hele tiden sett korallrevet fordi havet danner en stor bølge hver gang det skylder over .

En luftig båttur og noen instrukser senere, var vi ute i vannet. Vi snorklet i gruppe , og på tross av litt irriterende strømninger som dro oss mot hverandre, og en inkompetent rødtopp, fikk vi se fisk i alle farger, og en gigantisk sjøgrønn ål!

Turen hadde tre stopp, og nr to var shark reef. Jeg tenkte kanskje at dette var et fiffig kallenavn. At ikke haien bafant seg akkurat der, men bare paserte. Når vi hadde ankret båten viste det seg imidlertid at to Nursesharks og et titalls rokker, svømte i sirkel rundt båten. "Jump in guys!", ropte guiden, som for øvrig ble mer og mer jovial for hvert sekund. " Be carefull so you dont jump on the shark or the stingrays!". Kine dro på utstyret og hoppet til vanns, mens jeg og Anki brukte litt lenger tid. Jeg har vanligsvis problemer med å ta på en laks i størelse 20 cm hjemme, og nå skulle jeg altså frivillig hoppe ut til hai og rokker!!? De er muligens ikke farlige, men de ser hårreisende skummle ut fra båten. Etter noen minutters nøling hopper jeg uti. Og med snorklemasker kan vi ligge flytende i overflaten mens rokker og hai svømmer under oss. Dybden på stedet var ca 1,5 m, så opplevelsen ble ganske unik. Rokkene var faktisk imponerende elegante og fine, og haien hadde heldigvi vett på å ikke svømme PÅ meg. En sykt kul opplevelse, helt til guiden faktisk henter en rokke og løfter den opp i ansiktet mitt. Jeg snur på milidelen av et sekund, og er oppe i båten iløpet av ti. Vel fornøyd med å ha overvunnet skrekken, men nok får være nok.

Turen avsluttes med et siste stopp, hvor vi på egenhånd snorkler rundt ved revet. Vi ser baracuda, og fisk i alle farger og fasonger.

Den joviale guiden tar oss med tilbake til land, og snorkling frister ikke mindre etter dette. Til tross for at vi svelget noen desiliter med saltvann;) Snorkling krever også litt trening. Men jeg viste ikke hvor mye flott man kunne se under overflaten!