Vi måtte opp ganske tidlig for å rekke å spise frokost og komme oss til båten tidsnok. Ble litt venting ved "terminalen" før båten kom. Det var en lokal shuttle båt. Den ble stappet full med folk, og varer, men heldigvis skulle vi ikke ta båt veldig langt. Både Martine og Natasha slet litt på båtturen med kvalme, men det gikk heldigvis greit. Vi ble plukket opp av en privat sjåfør ved havna i Lombok. Nå hadde vi bare to timer med bil foran oss for å komme oss til Kuta. Landskapet på Lombok er helt fantastisk, grønt og frodig. Må være en av de fineste plassene hittil. Vi var innom 3 homestay før vi fant en grei plass til en grei pris. Vi valgte å unne oss AC de to neste nettene. For å få det billigst mulig sov vi 3 stk i to enkeltsenger som vi la inntil hverandre. Vi fant en superbillig plass å spise lunsj, før det ble litt lesing, soving og diverse på hotellrommet. Det var altfor varmt til å være ute, i og med at temperaturen lå på 42 grader. På kveldingen var det kjølig nok til at vi bevegde oss ut på en liten gåtur. Vi gikk ned til stranden og rundt i byen, passerte ville hunder. Bevegde oss forsiktig rundt i den lokale enden med søppel. Martine så at noen gutter lekte ganske så hard med en liten kattunge. Så hun gikk bort og sa ifra og tok med seg kattugen. Hørte litt med forskjellige turistbyråer om hva man kunne gjøre her og endte opp med å booke en dagstur neste dag som innebar litt aktiviteter og attraksjoner. Vi fant oss en plass på vei hjem der vi spiste middag, der lysene blinket i forskjellige farger og det var en del turister. Alle tre hadde sandwich, må kanskje ha vært den beste vi har hatt til nå. Vi var ikke helt sikre på hvordan vi skulle komme oss hjem, men etter et par forsøk, hvor vi endte opp i bakgater og mørke stier, fant vi fram. Vi benket oss i senga og satt på en film på DVD-spilleren, "Life of Pi". Viktig å utnytte det når man faktisk har muligheten til "stor skjerm". Ble en ikke altfor sen kveld, måtte være opplagte til i morgen! Vi måtte igjen opp ganske tidlig, ikke veldig opplagte men vi fikk nå slept oss ut av senga. Hadde god frokost og ble plukket opp av tre fyrer som skulle være med oss for dagen, sjåfør, guide og en som skulle lære. Vi kjørte en time opp og ned i fjellene før vi kom til en nydelig strand som het Selong Beach. Her ble vi møtt av en flokk med unger som prøvde seg på engelsk, men som bare kunne noen få fraser. Natasha prøvde seg på surfing for første gang, mens Line og Martine slappet av på stranden. Line holdt seg i skyggen fordi hun fortsatt var solbrent etter Gili! Martine hadde en beundrer der, en guttunge som mest sannsynlig var rammet av polio, så han var litt deformert. Ganske trist syn igrunnen, men han var veldig søt og fulgte etter henne hvor enn hun gikk. Vi var de eneste turistene på stranden, og dette er en stor strand. Deilig å ikke være på en plass hvor det kryr av turister. Etter et par timer dro vi nordover til Air Lingsar, et tempel. Det som var spesielt med dette tempelet var at det praktiserte 5 religioner: Hinduismen, buddisme og islam, katolisme og kinesisk religion. Utrolig kult at det går ann å få til på en slik liten plass, men alle lever i harmoni. Alle religionene utførte sine ritualer her på sin egen måte. Det var en ønskebrønn der, Martine og Line fikk hvert sitt ønske, så får vi se om det går i oppfyllelsen. Vi dro avgårde for å spise lunsj, og endte opp på en ganske fin restaurant i Namada. Problemet var at menyene var på indonesisk, og servitørene kunne ikke engelsk. Martine gav lett opp og sa bare fish, good, no spicy, Natasha prøvde noe annet med fisk og Line tok ett eller annet kylling. Var igrunnen bare å se hva man endte opp med. Natasha og Martine fikk to fisk hver, mens Line fikk en kylling. Saken var bare den at hun fikk hele kyllingen med hodet og hele pakken. Spiste det som kunne spises bortsett fra hodet, hvor hun tok kniv og gaffel og rotet rundt i hjernen til den stakkars kyllingen. Like ved besøkte vi en veve landsby, hvor de også lagde flotte saronger osv. Vi fikk sett hvordan de lagde dem, men masse mønster og forskjellige farger. Det krever både tålmodighet og nøyaktighet. Natasha fikk prøve seg litt, men fant vel ut at det ikke var hennes greie. I denne landsbyen er det tradisjon at kvinnen må lære seg å veve på denne måten før hun kan gifte seg. Som en avslutning på besøket kledde de oss opp i tradisjonelt tøy. Vi dro deretter til Praya på fruktmarked. Alltid like moro å prøve ut nye frukter. Folk her på Lombok er ikke flinke i engelsk fordi det er lite turister her, så det var godt vi hadde med guide som kunne oversette litt. De var også stadig borte og tok på oss og ville at vi skulle ta bilde av dem. Det har ikke vært så mye turister ved dette markedet før, ettersom alle skrek "turister". Markedet var stort med små gater, lukter blandet av fisk, ris og frukter. Det var masse folk og mopeder over alt, veldig kult å oppleve slike ting. Fikk handlet litt forskjellig frukter før vi dro videre til en landsby som het Sade. Her fikk vi se tradisjonelle hus og bebyggelser og hvordan Sasa folket lever. Lærte også om tradisjonene deres. Det er forskjellige etniske grupper i Indonesia og Sasa folket er den gruppen som lever på Lombok. I den lille landsbyen var det 150 hus og 700 mennesker boende. Det høres ganske sykt ut, men så fikk vi vite at gutter fra 18 år og oppover sover ute under tak sammen, mens bare jentene får sove inne i huset med foreldrene. En annen morsom tradisjon vi hørte om var hvordan de ble gift. En gutt og ei jente kunne treffes og være et par, så lenge de ønsket. Hvis de da ønsket å gifte seg, gjorde paret en avtale og den kommende kvelden måtte gutten kidnappe jenta fra hjemmet hennes om natten uten at foreldrene merket det, og ta henne med til hans hjem. Først da kunne de gifte seg. Hvis foreldrene hennes ikke likte han, too bad. I landsbyen kan de også gifte seg med folk fra utsiden, men da må de fra utsiden betale 2 vann bøfler. På slutten av dagen dro vi til Tanjung Aan, noe som var litt skremmende. Sjåføren som kjørte denne delen av turen kjørte sinnsykt fort og med alle dyrene som går overalt, smal vei og svingete, kan dette fort ende galt. Ikke minst med tanke på alle mopedene og den usystematiske trafikken her nede. Det var bare å spenne seg fast og håpe på det beste. Vi kom oss hele bort til solnedgangen og klatret opp på toppen av en knaus for å få en god utsikt. Da vi kom på toppen møtte Line og Natasha noen de festet med på Gili. Utsikten var flott her, og vi kunne se ned på folk som surfet i solnedgangen. Han ene guiden vår satt å fortalte oss at han hadde 4 kjærester og hvordan han fikk dette til å fungere osv, ganske så morsomt egentlig. Vi fikk desverre ikke sett hele solnedgangen fordi det var litt overskyet, men flott var det uansett. De kjørte oss hjem etter en lang og innholdsrik dag! Like etterpå kom han ene tilbake for å besøke Natasha, dette er han med 4 kjærester. Skjønte fort hans mening med besøket og ønsket om enda en kjæreste. Resten av kvelden ble brukt til å spise middag, sitte på internett og slappe av. Martine satt igjen alene på utsiden hvor vi hadde Internett. Så ser hun plutselig en ganske stor ting som går og flyr og til stadighet kom flyvende mot henne. Plutselig får hun øye på en gekko som tar og spiser denne ekle tingen! Takk gekko, du redder dagen