Det siste blogginnlegget

Dette blogginnlegget har jeg gruet meg til å skrive, fordi det er det siste innlegget og det synes jeg er litt trist. For akkuratt 20 dager siden landet vi på norsk jord og vendte hjem til gamlelandet. Der ble vi møtt av Mamma Matilda og Karoline som hadde med seg muffins, blomster og norske flagg. Glade for å møte oss igjen, men ble møtt av to jenter som begynte å gråte fordi de innså at de var hjemme igjen. Det var ingen av oss som hadde lyst til å dra hjem helt enda, og vi følte at vi ble dyttet på flyet fra New York for å komme oss hjem. Vi var ikke klare for å dra og kunne fint ha reist i en måned eller to til. Men alle gode ting kan ikke vare evig..

Vi tilbrakte noen stressende dager i New York, der det meste av tiden gikk til shopping og sightseeing. Det var veldig fint og se lillesøter igjen, og på lørdagen dro jeg ut til skolen hennes for se hvordan det var der. På søndagen hadde jeg bursdag, og ble vekket av Matilda og Silje som hadde planen klar for dagen. Frokosten ble spist i Central Park med strålende sol og de hadde kjøpt med seg juice, bagel, jorbær og cupcakes :) Videre gikk dagen til å se litt i butikker og spise lunsj i Soho før Silje dro tilbake igjen til Tarrytown. På kvelden kjøpte vi oss hver vår store bøtte med Hägen Dazs og grått litt siden det var siste kvelden av reisen og klarte ikke helt å forstå at vi skulle dra hjem. Tusen takk for at dere gjorde dagen min så fin!! Dere er de beste, og jeg kunne ikke ønsket meg noe mer!

Ettersom vi startet reisen med stress og kaos da vi skulle dra fra Landvetter, måtte det ende på samme måte også. Da vi hadde satt oss på toget som gikk til Jfk aiport fant vi ut av at vi skulle til Newark aiport som ligger i New Jersey, og på helt andre siden av der vi var på vei til! I panikk gikk vi av på det neste stoppet som lå i Queens, og prøvde å finne en taxi så fort som mulig. Siden klokken var fem på ettermiddagen var alle taxi sjåførene ferdig for dagen og det var ingen som kunne kjøre oss. Tilslutt fant vi en taxisjåfør som kjørte oss til en taxi sentral og etter litt venting fant vi en taxisjåfør som nettop hadde kommet på vakt og som kunne kjøre oss. Det var midt i rush-trafikken og vi skulle ut av byen, gjennom Manhatten og videre ut til New Jersey. Det gikk heldigvis fint og vi rakk det med god margin. Men det skal sies at vi begge var rimelig stressa en stund. Flyet fra Island var også forsinket og vi tenkte at dette måtte være et tegn på at vi ikke skulle hjem helt enda. Men vi kom oss etterhvert på flyet og til Norge.

Det er trist å tenke på at reisen og eventyret vårt er over. Dette har vi snakket om siden vi gikk på ungdomsskolen og gledet oss til så lenge. All planlegging, alle telefonsamtaler, mail og meldinger vi har hatt i forkant av turen. Vi har vært veldig heldige med tanke på at vi ikke har vært syke, ikke har blitt frastjålet noe eller at det har skjedd noe alvorlig med oss eller noen rundt oss. Når jeg ser gjennom bildene som vi har tatt har vi opplevd så mye, møtt så mange ulike mennesker, blitt kjent med nye kulturer og land og delt så mange opplevelser sammen. Vi har fått vært med på så mye, gjort ting vi aldri kommer til å glemme og sett steder vi kanskje aldri kommer tilbake til igjen. Jeg er veldig takknemlig for alt vi har fått oppleve og at jeg har gjort dette sammen med den beste reisevenninnen jeg kunne ha hatt. Det har vi snakket mye om iløpet av turen, at vi har fungert så bra sammen. Det har vært så enkelt fordi vi begge har villet gjøre det samme, tenkt det samme og vært så enige om alt. Med tanke på at vi var levd oppe i hverandre i 4 måneder tjuefiretimer i døgnet og ikke kranglet en eneste gang er ganske utrolig. Og den ene dagen vi skulle ha noen timer hver for oss endte med at vi møtte hverandre etter to timer og bestemte at det var nok alenetid.

Tusen takk til alle som har lest og fulgt med på bloggen vår. Vi setter pris på alle kommentarer og tilbakemeldinger vi har fått :) Dette har vært vårt livs eventyr og det har vært fint og kunne dele det med dere.

Vi har fått besøkt 12 land iløpet av 4 måneder, levd i vår egen lille boble og hatt muligheteten til å gjøre akkuratt det vi har hatt lyst når som helst. Det har vært en fantastisk fin tur og vi kunne ikke drømt om en bedre reise. Dette er minner vi aldri kommer til å glemme. Norskenogsvensken på tur er slutt for denne gang, men vi kommer til å leve på minnene, eventyret og opplevelsene for resten av livet.

- Karoline