Da var vi kommet oss til siste plass paa denne etappen av reisen. Vi er i Sydney. Og straks setter vi kursen bortover mot Sor amerika! Men forst, her er et lite innlegg om hva som har skjedd siden sist.

Etter vaare fantastiske dager paa spot X, saa maatte vi jo selvfolgelig tilbake til Byron. Som er en herlig plass aa vaere. Alt man gjor der er aa slappe av, sole seg, surfe eller tusle i byen om formiddagen. Og dra ut om kveldene.

Og saan gikk dagene der. Herligt innholdslost, og bare total avslapping. De heftigste tingene forble ting som aa bodysurfe eller spise kenguru. Utrolig godt aa ikke tenke paa noe. Bare slappe av og nyte det man gjor, eller ikke gjor akkurat naa. En fin by, med gode strender. Morsomme folk og god stemning!

Desverre. Midt oppi all kosen. Saa fant en eller annen idiot ut at han eller hun skulle stjele datamaskinen til Simon. Som inneholdt ALLE bildene vaare fra hele turen. Hvilket betyr at vi har mistet veldig mange av minnene vaare fra denne turen... Utrolig surt! Og desverre veldig lite vi kan gjore noe med. Vi anmeldte saken til politiet, men har fortsatt ikke hort noe. Og politibetjenten sa at sjansen er omtrent lik null for at vi finner den igjen...

Naar vi dro i fra Byron, saa dro vi direkte til Sydney. Her hadde vi ordnet oss losji hos en jente som kjenner Gikka. Hun heter Sarah Panzetta. Og vi skulle faa bo hos henne og hennes familie. Vi var litt spente paa dette. For verken jeg eller simon har gjort noe saant for, og vi har heller aldri truffet denne jenta.

naar vi kom til Sydney plukket hun oss opp paa busstasjonen. Og kjorte oss inn til huset vi skulle bo i. Og for et hus! Vi bodde i en mansion, omtrent. Vi fikk eget rom, eget bad, egen stue og eget biljardbord!! I tillegg saa insisterte de paa at vi skulle forsyne oss av mat og drikke som om vi var i vaart eget hjem. Sykt!

Sarah er en utrolig jente! Og familien hennes er helt fantastiske. De tok i mot oss som om vi skulle vaere familie. Vi fikk egen nokkel, og skulle bare komme og gaa som vi ville.

Paa forste kvelden der, saa laget moren full 3/retters middag til oss. Vi ble invitert til en middag der hele familien Panzetta var. Pluss noen flere slektninger. Alt i alt var vi 10 til middag. Virkelig en litt surealistisk folelse aa sitte mitt i et familieselskap som det der. Uten aa kjenne en eneste person. Men det var utrolig goy. Vi koset oss stort! Og de oppforte seg som om de hadde kjent oss i aarevis.

Som en takk saa folte vi at vi maate gjore noe til gjengjeld. Saa vi gjorde det vi kan best. Og laget en middag som takk til familien. Og igjen endte det som et storre selskap enn forventet. Da ordet spredde seg om at vi skulle lage middag, kom baade venner og familie for aa spise.

Videre var vi saa heldige at Sarah var vaar personlige guide, og sente oss agaare i riktig rettning, alt etter hva vi ville se i byen. Flott! Vi saa selvfolgelig operahuset, Harbour bridge, the rocks og mye mer. Saa et par dager for vi skulle dra, saa tok hun oss med opp til blue mountain med en gjeng. De skulle ut paa en 3 dagers trekk. Og siden vi ikke hadde nok til for vi maatte dra til aa gjore hele trekken. Saa dro de opp en dag tidligere, for aa bruke dagen med oss aa vise oss fjellene. konge.

De har virkelig skjemt oss bort her i Sydney. Og vi er familien Panzetta evig takknemlig for at de gjorde oppholdet vaart uforglemmelig, og for at de tok i mot oss som om vi var deres egene.

Australia har vaert helt fantastisk. Et utrolig variert og innholdsrikt land. Her kan du gjore det meste du faar lyst til aa gjore. Og mye du ikke viste du ville gjore. Dette er definitivt ikke siste gang jeg besoker denne plassen.

Naa baerer det videre. Takk Oz for 5 flotte uker.

Vi hores!