Jodhpur er kjent som The Blue City paa grunn av alle de blaa husene. Det er hovedstaden i Rajasthan med ca 800 000 innbyggere.

Vi dro til Jodhpur paa onsdag med buss. Bussturen til tok ca 6 timer og takk gudene for at vi hadde reservert sitteplasser. Bussene var egentlig ganske komfortable med store myke seter, viduer som kunne aapnes og soveplasser. Det var fortemann til molla for aa faa reservert sitteplassene, eller saa maatte du staa eller sitte paa gulvet. Det var ingen holdeplasser for bussen, man bare rakk ut haanda og bussen stoppa for deg. Etterhvert ble bussen ganske full og folk satt overalt! Turen gikk egentlig ganske fort, med to tissepauser underveis.

Imotsetning til Jaisalmer var dette en ganske stor, mokkete og forurresnet by og det krydde av folk overalt. Vi ble kjort til hotellet med tuk tuk'r og hadde middag paa the top floor restaurant. Ny by, ny mat, like spennende hver gang :P

Torsdag morgen hadde vi vaar vanlig orietation walk foor vi gikk oppover og oppover og oppover til et fort. Bombe. Vi begynner aa bli ganske LEI dissa forta naa, men saa taalmodige som vi er, blir med med uten innvendinger. Fortet var igjen, helt okey aa see. Vi fikk hodetelefoner med masse historie om fortet. Great. Disse ble flittig brukt.. Not. Hoydepunktet til Karoline var aa faa se de store kanonene vi hadde hort saa mye om. Da vi tilslutt kom til kanonene var de saa smaa at vi trodde vi hadde gaatt feil. Ellers bestod fortet av malerier, fargerrike rom og utstillinger av vaapen og sanne "hytter" som ble brukt oppaa elefantene for mange 100 aar siden. Greit nok. Det beste var utsikten nedover byen og alle de blaa husene. Paa vei tilbake ned til byen motte vi en inder som overbeviste oss om at han hadde den beste Thali'n i Jodhpur. Saa jadda, vi trodde paa han vi og ble med opp paa takterrassen hjemme hos han. Maten var ikke saa imponerende som han lovet, men vi er fortsett friske, takk og lov for det. Det var goy. Vi var hjemme hos en indisk familie. Ny og spennende erfaring som vi ikke gjor igjen Thali er forresten en indsik matrett med mange forskjellige gronnsaker med saus som vi spiser med ris og nanbrod. Resten av dagen brukte vi paa en haaplos pc. Vi brukte forst over 2 timer paa aa laste opp bilder ogsaa en time paa aa blogge da systemet kraesja og all blogginga ble borte. Vi gav opp. Gikk aa spiste middag istede. Hehe. Da var vi ratt tomme for penger og vi maatte paa jakt etter en ATM. Det er ikke saa mange av disse rundt i India. Det er som aa leite etter en naal i en hoystakk. Vi rota oss bittelitt bort, men hadde heldigvis et kart saa vi fant frem tilslutt. Inderne i Jodhpur var ikke like paagaaende som i Jaisalmer. Det var godt aa faa gaa litt i fred for en gangs skyld.

Og inderne skal ha penger hver gang vi tar bilder av dem, men de flyr rundt aa tar bilder av oss hele tiden. Og tar vi betalt, neeei! Isaafall hadde vi vaert ganske rike akkurat naa.

Hittil har vi laert at i India er ALT MULIG, men TTT (Ting Tar Tid) so, be patient. Og vi er faktisk de mest taalmodige paa gruppa Stjerne i boka der!

Fredagmorgen spiste vi frokost klokka halv 7 og var igjen klare for en ny 8-timers busstur