Bursdagsfeiring i Kilkivan :)

De som kjenn mæ, kjenn også t min ekstreme forkjærlighet for feiring av 17.mai og bursdaga. Har vel feira kver einaste bursdag sia æ fylte 18 år me mellom to og fire feiringe. Og det e i grunn ganske bra gjort for noen som hata å bli elder..hehe… Så da det va Emily (vårres kjære 'lillesjef') sin bursdag sist torsdag, så kunne vi jo ikke akkurat la det gå ubemerka forbi. Resultat: Æ og Caroline dro oss opp av senga ganske tverr i trynet kl 06.30 for å stell i stand en skikkelig bursdagsoverraskelse. Vi luska rundt så stille som mulig for å ikke vekk Emily…nokka som ikke e det ekleste i verden når den eine kjøkkendøra hyll som en stukken gris hver gang man ser på den... Men Emily sov tydeligvis veldig tungt. Sandi hadde lånt oss en nøkkel t baren sånn at vi fikk kommet oss inn der å hengt opp ballonga og bannera. Vi bake selfølgelig også bursdagskake. Va kun ei 1-2-3-kake, men Emily va fortsatt imponert. Og den va nyyyyydelig god. Emily vart heilt satt ut da ho så baren og kaka. Det e utrulig artig å overrask noen når de blir skikkelig gla og du kan se at de hadde ikke forventa nokka i nærheten av det man har rota ihop. Og Emily hadde ikke forventa nokka som helst…hehe.. Litt av grunn t at vi valgte å dekorer baren og ikke en anna plass va for at folk skulle få det me sæ og fyll tipsglasset…hehe… Fikk inn godt over $300 totalt. Normalt ligg vi på $20-50….Folk i Kilkivan som sagt ælska Emily :)

I ekte bursdags ånd, så starta vi dagen me en McDonald cheeseburger, sjokoladekake og vodka cruiser frokost. Finnes ikke McDonalds i Kilkivan, men vi hadde fått Jam (en kompis) t å hamstra cheeseburgera t oss da han va i Gympie dagen før. Heldigvis va det en rolig dag ift vasking og jobbing, så vi chillaxa og kosa oss så og si heile dagen. Vi hadde vel i grunn forventa oss en stille kveld i baren (me unntak av det støyet vi sjøl kom t å lag), men det tok heilt av. Alle som kom innom heiv sæ me i feiringa. Kan trygt si at stemninga va på top fra mårra t kveld. Beste dagen vi har hatt i Kilkivan.... Va ikke fult så artig å vask baren mårran etterpå grunnet en stk vannkrig som gikk litt over stokk og stein... Og kem andre enn yours truly hadde forste vakta i baren....Jeppsi peppsi...

Ellers har vi introdusert de nye jenten, Suzanna og Merlo t 'the block'. Va vel en av de to artigste kveldan vi har hatt der ute. The block - eller our weekend getaway - e ikke ei blokk, men et ensomt hus midt uti ødemarka. Det e genialt i den forstand at man ikke plaga naboan, men litt mindre genialt i den forstand at det ligg i enden av en egenprodusert vei som blir et helvettes gjørmehåll når det regna… Va ganske usikkert om vi ville kom oss hjem her om dagen, men det gikk heldigvis greit. Guttan vårres kan da å kjør bil! En anna ulempen e at når vi drar dit så e man 'stuck' der t neste mårra. Men de har tre soverom og en stor sofa, så det e meir enn nok plass t alle sammen. Litt ironisk, men guttan vårres må ofte bruk litt tid på å overtal oss t å kom ilamme dem ut dit om kvelden...og t gjengjeld må vi bruk litt tid på å få Jamie t kjør oss tbake om mårran…

'Guttan vårres' e de vi heng ilamme i helgen: Jamie (a.k.a. Rexy), Johnni (hete egentlig Jean Piere et eller anna fransk nokka), Braden (a.k.a favorit, Crisford, Dimo evt. bare the boy with a million names), Pebs (hete egentlig nokka heilt anna, men gudane veit ka det e). De e mellom 19 og 21 år gammel og jobba mandag t fredag, så vi ser dem kun i helgen. Men t gjengjelde ser vi dem så og si heile helga. Jamie og Johnni kommer tuslanes inn i baren på ettermiddagen en gang og begynn sånn smått å bearbeid oss for å få oss me te 'the block'. Pebs e me sånn ca anna kver gang (har en mindreårig kjærest (17år) han må prioriter nu og da). men han veit å lag liv når han e me. E ganske sikker på at dersom du slår du opp sarkasme i ei ordbok så e det glisanese trynet hanes klistra next to it. Litt kvass, men ikke værre enn ka en hardbarska nordlæning og en nesten like tøff osing e vant t ;) Jamie e vårres designated driver. Han e litt sjenert og sa ganske lite t å begynn me..men det slo han heldigvis i fra sæ iløpet av den første helga. Johnni e...ehm...spesiell? En stor smilanes bamse som av og t finn på litt merkelige ting, som å dukk opp i baren iført et rosa skjørt. Når vi spurte koffer svara han kort 'I'm on a diet'. Diet = girly ifølge kompisan. Favorit ei 'the block' sammen me broren sin, men han ekke bestandig tstede når vi e der... E fortsatt under debatt korvidt det e greit at vi e der nar han ikke e der, men Jamie og Johnni bruka å si at vi har fått tillatelse (bare ikke nevn det t Dimo) Hehe... Men favorit e og blir favorit, for han e sykt morsom og slagferdig når han først e me.

Nokka man ganske fort får me sæ når man heng ilamme 'guttan vårres' e at de e syyyyyyykt gla i hverandre og finnes ikke redd før å vis det. Av og t e det på grensen t at man begynn å lur på om de kanskje ikke e heilt streit. Som når Braden heng over Johnny og blås han i håret, når Braden og Jamie lekeslåss på golvet og det ser ut som ei einaste lang rekke me sex-stillinge... Og når det oppstår uheldige situasjona, vel da sett de sæ ned å snakka ut om det på en rolig og konstruktiv måte.... De styrka ikke akkurat bildet av skikkelige matchoe mannfolk, men det har vært sykt artig å bli kjent me dæm :) Som Pebs sa t Emily "My family is not my family, theese boys are my family".

Livet i Kilkivan består egentlig av mye rutina og lite tilfeldigheta… Vi står opp kl ni, spis frokost og starta å jobb kl halv ti. Spis lunch mellom kl tolv og halv to. Spis middag mellom kl seks og sju. Man jobba de to daglige skiftan sine og i pausan enten heng vi i baren å hold den som jobba der me selskap, sov, ser en film, tusla opp på newsagenten og kjøp snop eller hvis man e heldig får man skvisa inn en timestid på internett. Om kvelden enten legg man sæ tildig, ser en film eller drar ut t 'the block'.

Sjøl om vi aldri ville vært foruten opplevelsan vi har hatt her i Kilkivan, så e æ og Caroline veldig enig om at vi e klar for å kom oss tbake t sivilisasjon snart. E i allefall sånn 99% av tida. Den siste prosenten skyldes: Vi e blitt så sosialisert inn i 'the Kilkivan way of life', at det virka nesten litt uvirkelig å skulle dra herfra. Og det e litt trist å tenk på at vi med ganske stor sikkerhet aldri kommer t å møt noen av de vi e blitt kjent me her igjen. But I guess that's life… :( Plan e iallefall å jobb i halvanna uke t også sett vi kursen t Fraser Island.