Surfecamp Australia (31.jan-3.feb).

"Surf, eat, sleep, repeat"

Som tidligere nevnt har æ, Caroline og Tommy meldt oss på Surfecamp Australia. Fikk et tilbud vi ikke kunne motstå...også kan man liksom ikke dra t Australia uten å ha prøvd sæ på et surfebrett. Så passellig tverr i tryne blei vi plukka opp utafør hostellet kl 07.15 mandags mårra. En to timers bussstur seinar va vi fremme i en liten landsby ved Seven Mile beach, Gerroa. Gjennomsnittsalder 92. ...men i følge ryktan e Seven Mile Beach en yppelig plass å lær sæ å surf...har nokka me størrelsen på bølgan og at det e generelt lite folk her. Campen e inne på området t en holiday/caravan-park. Tenk Home and Away. Ser heilt likkens ut. Enda en ting som gjør a æ føl at æ e i Australia.

Campen e skikkelig koselig. Det e seks bygninge rundt en uteplass me benka og grill. Det e fire bygg me soverom, ei bygning me kjøkken og ei bygning me toalett og dusj. Va en liten spasertur ned t strand og vi hadde tre 'kokka' som mekka nydelig forkost-, lunch- og middagsbuffet t oss. Ka meir kan man be om?? Må innrøm at det va ufattelig deilig å kom sæ ut av Sydney. Va ikke en eineste skyskraper og se noen plass. Bare hav, grønne slette og blå himmel.

Da vi kom frem fikk vi ei kort orientering før vi blei siza opp t en våtdrakt og et surfebrett, så bar det rett t stranda for dagens første økt. Hadde to gange to timers økte hver dag, en på mårran og en på ettermiddagen. Vi va vel en ca 40 stk, så blei delt opp i gruppe på 6-8 persona som fikk en egen instruktør. På gruppa mi va det æ, Caroline, Tommy, Annabella fra Danmark og Maria og Ulrikka fra Sverige. Instruktøren vårres hete Justin, men alle kalla han Wynnie (last name: Wynn). Instruktøran va jevnt over like sprø som Mitch va på orienteringa. Va vel Emil (en anna norske på kurset) som fremme forslag om at de muligens hadde ADHD heile gjengen. Livlig va de nu iallefall :)

Vi lærte i etappa. Innen vi va ferdig me første økt hadde vi lært teknikken før kordan vi ska kom oss på brette. I løpet av dag to lærte vi å 'shuffel' opp og ned på brette, dag tre lærte vi å styr brette/skrift retning og diverse triks, og dag fire bare surfa vi. Teori og praksis ekke bestandig like forenelig, men trur alle klarte å kom sæ opp på brette på en eller anna måte i løpet av første økta. Noen gjor det veldig bra....æ gjor d vel sånn passelig dårlig. Va ikke heilt trygg på brette så hoppa av me en gang æ kjente at æ kom litt ut av balanse. Va litt tøffar på andre økta, men det resulterte i et par solide nose-dives. Au-e... Men va bare å kom sæ opp på beina, blås saltvanne ut av øyan (Agia Napa-jenten mine kjenn alt t det) og hiv sæ på neste bølge. Caroline e et skikkelig naturtalent. Ikke bare kom ho sæ opp på brette, ho klarte å hold sæ på brette heilt inn t stranda så og si hver gang. Imponert :)

Innen dag to hadde æ allerede funnet ut at æ ikke e den fødte surfer. Passelig stort sjokk før dokker å kan æ tenk mæ...hehe... Va derfor ikke den ivrigste eleven. Trivdes godt me å ligg å dupp, dukk unna surfebrettan t de andre og se på andre som i større eller mindre grad mestra surfekunsten. Men Wynnie huka tak i mæ fra tid t anna og da va det bare å kom sæ opp på brette. Det e ikke det å kom sæ på beina på brette som e mitt problem...det e det å hold sæ der. Hadde et passelig glatt brett så sklidde av en del ganga, andre ganga måtte æ hopp av før å ikke kjør rett inn i en eller anna forfjamsa person som ikke klarte å kom sæ unna....også va det et par ganga kor æ hadde et par solide nose-dives fordi nesen på brette stakk ned i vanne istede før opp... Men; klarte også å stå på brette et godt støkke! Sykt artig når æ først fikk det t.

Dag tre begynte æ og ho Malin å lek «duke the instructors». Passelig gåen i arman og hadde svelgt meir enn vårres andel me saltvann....så vi lå å duppa litt, satt på brette og ridde på bølgan, og vårres favoritt; sjekk ut de kjekkeste instruktøran. Litt smålig kjønnssjåvenistisk, men det va så verdt det...hehe...også prøvde vi jo å vær litt diskre...

Men surfecamp va ikke bare surfing, det va også sosialiering. Første kvelden va alle i seng før kl elleve, men andre kvelden vart det tid t litt meir sosialt. Instruktøran dro oss me på den lokale puben for å få nokka kaldt å drikk før middag. Veit ikke heilt om æ kan kall det en pub, men det va nu det som stod på skilte. Ligna meir på ei 'roadside' kaffeteria me alkohol- og matservering, gambeling-hjørne og 'bottle shop'. Etter middag dro vi en gjeng ned på stranda før å få me oss solnedgangen. Va heilt nydelig. Så nesten ut som horisonten sto i brann. Og jo mørkar det blei jo meir fantastisk blei stjernehimmeln. Har aldri sett så mange stjerne før.

Man blir fort vant t at det e skyfri himmel og steikanes sol, så va litt rart å våkne opp t bøtte me vann som datt fra himmelen siste dagen (3.februar). Caroline mein på at æ må ha vært veldig slem i året som har gått sia det regna på bursdagen min...men da klokka bekka ti på formiddagen lokal tid her (midnatt hjemme i Norge), så begynte regne å gi sæ og været vart bare bedre og bedre. Dette blir andre gang æ feira bursdag i utlandet (sist va Cuba 2008). Fordelen e at æ faktisk har bursdag i 34 tima når man kombiner australsk og norsk tid....som æ selvfølgelig gjør! :)

Æ og Malin hadde store planer om å forsett vårres lille «duke the instructors»-lek siste dagen, men godt over halvparten av instruktøran va på oss som hauka. Fikk knapt kommet oss ut i vannet før vi vart kommandert opp på brette. Men det va sykt artig! Beste dagen så langt. ...the downside: Wynnie va fast bestemt på å få filma 'birthday girl' mens æ surfa....det blei noen runda. Va og e fortsatt en solid nose-diver, men på fjerde forsøk klarte æ å stå heilt inn t stranda. Yey me! :D Må si at æ e generelt veldig fornøyd me surfcampen. Einaste downsiden e at ikke alle instruktøran bor på området, og at kun en av instruktøran blei me på avslutninga på Scubar tordag kveld me pizza og øl....og festligheter utover kvelden :)