HELLO WILDLIFE

For aa komme fra Bangkok til Chiang mai, hvor trekkingen startet, maatte vi igjennom en 15 timers lang togtur. Turen gikk i rykk og napp gjennom natten, med en tannloes, pesende, lattermild kelner som gikk i skytteltrafikk fra den ene festkupeen til den andre. Vi tamme nordmenn proevde aa faa oss litt soevn.

Etter en avslappende dag i Chiang mai, traff vi vaar sjarmerende turguide King. Hun informerte om turen og sendte rundt papirer hvor vi skrev under paa at vi gikk inn i jungelen paa eget ansvar. De potensielle farene saa vi lite til. Det farligste og mest eksotiske ville dyret vi saa var en mikroskopisk edderkopp som satt fast i sitt eget nett.

Etter en to timers lang kjoeretur for aa komme oss opp i fjellene, begynte selve trekkingen. Den fysiske delen av turen viste seg aa bli langt mer utfordrene enn forventet. Det tok kun 200 meter med meget bratt terreng foer vi maatte frem med foerstehjelpsskrinet. Til tross for vaare "ekstremt" gode kunnskaper innen foerstehjelp, maatte vaar nye danske venninne bli fraktet til landsbyen, der vi skulle soeve, av en innfoedt mopedist. For oss andre hardbarkede nordmenn med foelge, bar det videre oppover i de thailandske, frodige fjellene. Tonje og Silje fikk ogsaa tid til aa slenge seg i lianer. :)

I den foerste landsbyen vi kom til, levde dyr og mennesker sammen i harmoni med naturen. Her fantes det hverken elektrisitet eller tapet, og det primitive staatoalettet var langt i fra godt nok for fire ustabile mager. Hytten som hele reisefoelge sov i, holdt heller ikke spesielt hoey standard. Den inneholdt en svaert tynn madrass, en steinhard pute og en hullete myggnetting til hver. I tillegg kakklet hanene i kor, kuene romsterte i "fjoeset" under oss og temperaturen sank fra 35 til 10 grader om natten. Kvaliteten paa soevnen ble deretter.

Trekkingen foersatte tidlig neste morgen. Det tok oss tre timer aa komme frem til neste stoppested - elefantcampen. Her fikk vi beskjed om aa passe oss for den lille babyelefanten som ville leke, men ikke var klar over sin egen kraft og stoerrelse. Elefantene tok oss med paa smale og til tider bratte stier, og de vugget oss fremover til neste landsby(Karen village). Hanne og Silje sin jevngamle elefant, Zombo, tok en forbikjoering paa eget intiativ for aa komme foerst i rekken. Den tok null hensyn til den store blindsonen paa venstresiden.

Karen village er den stoerste landsbyen i trekkingomraadet. I den hadde de utrolig nok en tv, men den var drevet av et batteri og kunne derfor bare brukes en time av gangen. Hver soendag stasjonerte alle mennene i landsbyen seg rundt tven for aa se paa thaiboksing. Mens mennene hoiet i naborommet, brukte kvinnene sin soendagskveld paa aa gi masasje til oss slitne turgaaere. Inkludert i massjasjeprisen var lokale gasser, som kom ut baade den ene og andre veien.

Siste dagen av trekkingen raftet vi nedover elven paa overraskende stabile bambusflaater. Under store deler av turen maette vi stake oss fremover ved hjelp av bambuspinner, ettersom stroemmen ikke var saerlig sterk.

Til tross for tre dagers trekking uten speil og dusj, var noen av oss fortsatt klare for aa forlenge turen med en liten visitt til TIGER KINGDOM :D Her utnyttet vi alle muligheten til aa gaa inn i buret til tigrene. Selv om tigrene chilla maks mens vi klappet dem, maa vi alle innroemme at det var litt skummelt. PS. Skal du klappe en tiger, gjoer det hardt og bestemt; Silje pjusket forsiktig og ble dermed forvekslet med en flue og slaatt vekk med halen(til Siljes store skrekk) :)

Naa er vi klare for en avslappende uke paa stranden i Patong, Phuket. Haaper paa aa endelig bli litt brune

BIlder kommer snart :)