Bali - Kuta, Ubud og Sanur

Eg må ærlig innrømme at eg syns d va ganske trist å forlate Australia, så eg må nok tilbake der en gang!! Å komme til Bali va som å komme til en anna verden!

Etter å ha stått i en eviglang (bakerst) visumkø på flyplassen, vart vi møtt av en vegg av moneychangers og folk med pick-up skilt!Juanita har vore i Malaysia før,så for hon vart ikkje ditta så stort kultursjokk som for meg.Hotellet vi skulle bu på in Kuta hadde tilbudt oss pick-up, så vi fann navna våre på et skilt, ja eller d va vel en lapp, i folkemylderet.Straks etter vart vi intrudusert for mopedkulturen her, nåke eg vart spesielt fasinert av og som virkelig e et stilstudie (sjå bilda). Her kjøre dei sikksakk mellom bilane, på venstresida, med opptil 5 på en moped eller scooter. Ofte har foreldra sjøl hjelm, men ikkje ungane..ALLE aldersgruppe e representert!

Då vi ankom Hotel Miki og kom inn på hotellrommet, begynte vi bare å skrattle.. vi va trøtte etter reisa kunne ikkje memorere å ha booka innpå et så fint hotell!Juanita sa at i måra kan vi slappe av med bassenget. Hm? Kass basseng?, spurte eg, for eg hadde ikkje lagt merke til at vi hadde passert det på veien til rommet. Vi brukte dagane i Kuta på shopping, avslapping og eting. Fajar, vennen vår i resepsjonen ville så gjerne at vi skulle ta oss en tur på moped, for en god venn av han... ja sånn va d med det meste, uansett ka vi skulle, så hadde han en venn her og der! Vi takka fint nei til å ta del i mopedkulturen. Han kunne ikkje skjønne korfor!

Etter en lengre tur i utkanten av Kuta by for å finne en minibank, dagligvareforretning og en plass dei solgte krem for å lindre gigantmyggstikk, vart vi så slitne at vi fann ut at vi måtte ha masasje då vi kom tilbake. Null problem, det kunne vi få på rommet til den nette sum av 70 000 rupia på kvar for en time. Vel fortjent fikk dei 100 000 rupia kvar, tilsvarande ca 60 kr og vi kunne høre dei to massøsene fnise av glede då dei lukka døra bak seg! Så lite for oss, men så mykje for dei! Alle parta vart godt fornøgde!

Som vanlig spurte vi vår venn i resepsjonen om han kunne ringe etter taxi for oss.Han sa at det ikkje va nødvendig, for vi kunne sitte på med en familie på hotellet som skulle til sentrum likevel.Vi forstod ikkje før mot slutten av det som hadde utvikla seg til å bli en guida tur gjennom Kuta by night, at fruen i framsetet va hotelleigeren og sønnen va Miki i egen person. Vi hadde våre forestillinga om korleis dinna Miki såg ut, men vi hadde ikkje trudd han va en liten smårund balineser med briller, ca på vår alder.Då eg spurte kor mange unga dei hadde, drog fruen opp et svært laminert bilde av heile familien i finstasen.

Fra den dagen vi kom va vi omtrent dei einaste gjestane på hotellet og vart varta opp deretter, men etter nåken daga i Kuta hørte vi rykter om at dei hadde henta en ny gjest på flyplassen, så vi vart grådig nyskjerrige på ken d kunne vere! Midt i peanøttsausen (vår nye favoritt)dukka det opp en rød amerikaner ved navn Blair, som viste seg for å vere ganske så ok, så vi tok han med oss til vår neste destinasjonUbud.

I dinna byen står kunst og balinesisk kultur og religion (mest himduisme) i høgsetet. Eg nærmast hang ut vinduet på veien til Ubud- Så masse spennade å sjå på: mopeda, små butikka langs veiane, tempel og svære keramikkrukker og buddahskulptura!Vi hadde funne et hotel på nettet som hadde blitt rata som det beste hostellet i Indonesia. Der hadde vi lyst å bu, men det stod at der va fullt. Vår venn Blair, på stotrande amerikansk-malaysisk og sjåføren vår på engelsk-balinesisk gikk inn sammen for å høre om der va ledi til oss.. det kunne jo hende! Heldigvis hadde nåken avbestilt, så vi fikk bu der, heilt til vi skulle reise fra Bali om vi ville! Det va veldig forlokkande, for Jati Home Stay and Gallery e en plass du ikkje vil reise fra!Toetasjes bambushusmed balkong, ei lita elv og en risåker forran der med maaange ender! Heilt rolig og stille, avskjerma fra all støy fra veien.Idyll!! På veien til rommet møtte vi en av stamgjestane, britiske Maria, som kunne fortelle at her levde alle, både familien som eigde det, dei ansatte og gjestane som en stor familie! Eigaren va en kunstner som mala dag og natt såg det ut som. Han laga kjempestore maleri av fugla - utrulig fine! Nåken av bilda, ferdig og halvferdige stod utstilt så vi kunne gå å sjå på dei om vi ville.

Samme kvelden som vi kom for heile familien, beståande av nynnande, balinesiske Eddie på vår alder som jobba der, danske Ulla og hennas venninne i 40-åra, ungdommelige og vel bereiste mother Maria på godt over 60, ei britisk yogadame, et australsk par, Esmeralda fra Nederland, samt meg, Juanita og Blair, på balisesisk reggareuteplass. Her dansa vi alle sammen på sokkelesten til den balinesiske versjonen av "No woman no cry" heilt til vi yngste tok med Maria heim før midnatt. En kjekk, sær, men heilt klart uforglømmelig kveld!

I Ubud finst det et stort marked med ørten boder i alle varianta! Går du inn kjeme du ikkje ut igjen før du har blitt spurt sikkert 100 ganga om du skal ha "sarong?".Viss du seie at du allerede har kjøpt opptil fleire så seie dei bare "one more?!"eller legge til "special price for you" eller "wån får a handred, bat witt diskaunt less" . Det vart nåken meter tekstila på oss for å seie det sånn.. og sida vi ikkje va så flinke til å prute med en gang tente dei nok gode penga på oss òg. Domme turista! Max 60% av prisen dei starta på burde vi betale, fikk vi fortalt i etterkant.. men billig va d jo uansett!

En av kveldane va vi og såg en balinesisk flammedans i en av templa i nærheten.Det va utrulig imponerande! En gjeng med ca 100 menn laga klukkelyda, mens to jenter dansa i midten. Ei stund va det to små jenter som dansa heilt synkronisert ei heil stond. Wow, så flinke dei e til å vere så små tenkte vi, men då dei va ferdige oppdaga vi i programmet at dei hadde hatt augene igjen heile tida! !! Dei avslutta heile seansen med at en mann dansa rundt på en kjepphest på brennande kokkosnøtter!!

I Ubud e der en skog med apa og apetempel. Det slo meg fyst då kor like vi faktisk e apane..Men tru ikkje at dei bare vil kose, for dei bare prøva å lure deg! En prøva å avlede deg meg å vise seg fram nåke volsomt, så kjeme det en bakfra og prøva å stjele ka det måtte vere du ikkje har lenka fast til kroppen. For nåken søte dyr!!!

En altfor varm og inneffektiv dag fann vi ut at massasje va en god idè.igjen! Dinna gongen prøvde vi masasje med varme steina. Det anbefalast!! Vi avslutta med manikyr og pedikyr - storfornøgde!! Bahagelige, rolige omgivelsa, fin musikk og og bare velbahag!!

På Bali generelt får du som utprega turist sjelden gå i fred. Skal du fra A til B, blir du spurt uendelig mange ganga om du trenge enten "transpårt?", "taxi?" eller"massaje".I tillegg tuta alle taxia som e ledige på deg i håp om at du trenge skyss.Men d e ikkje bare då dei tuta, neida, det gjere dei når dei møte andre taxia, folk dei kjenne (altså overalt) eller ved forbikjøring .Du kan lett blit smågal av det, men det er som huslyda, man venne seg til dei!

Engelsken deira e sjarmerande på sin måte, man kan få servert"fried fork " om man vil. Gravlax salmon va òg å finne på en meny. En anna amerikaner på Jati som trudde eg va russisk (ser og høres eg russisk ut? for det trudde nåken i Paris og!) han anbefalte en lokal restaurant, så vi prøvde lykken der!Her fikk vi sitte på golvet og ete nåke vi synst va veldig sjarmerande. Vi starta med kylling og ris, 2 flaske vatn, 2 juice kvar så 3 desserta på deling og en kaffi.Gode og mette for til sammen ca 40 kr og vi lika det! Vi tipsa godt! Vi trippa etter å fortelle Blair om plassen vi hadde funne, så vi tok han med der og spiste enda en gang den dagen! Dinna gangen havna vi på samme bord med en middelaldrande omreisane hollender som virkelig gav oss en moralpreken om at internett va farlige greier og at vi levde i et overvåka samfunn!Litt for mykje av det gode spør du meg!

Etter bare ei natt til.. og enda ei natt til bestemte vi oss for å reise til Sanur ved kysten. Viva litt redde for at Blair va lei av maset vårt, men da han fann ut, heilt sjøl, at han skulle vere med oss vidare til Sanur tolka vi det som at han trivdes i vårt selskap =) Igjen hadde vi funne et hotel på nettet og la oss inn der. Vi hadde gleda oss til å bade på stranda heile dagen, såvi gikk til stranda med en gang vi hadde sjekka inn. Uheldigvis va d fjære sjø, så d va umulig å bade der! Litt kjedelig for Blair som allerede skulle reise morningen etter!I Sanur gjorde vi vel egentlig ikkje så masse anna enn å ligge ved bassenget. På hotellet møtte vi to tyske jentersom vi var endel med.Etter ei stund i bassenget merka vi at deiikkje lenger så fine lyse stripene i håret vårt haddde fått en sånt fint grønnskjær i seg! Det vart bare verre og verre. Hon eine såg at som ho rett og slett hadde stripa det grønt! Sitronheksekur gjorde susen, så då gikk det meste heldigvis vekk igjen!!

Sida det kosta meir for ei flaske neglelakkfejerner enn å få lagt på ny neglelakk, valgte vi å få lakka negla på nytt. Dei tyske jentene hadde funne en plass vi kunne gå..En av dei som jobba der spurte meg "Do you have real eyebrows?!? No tatoo??"For all del koselige folk , men eg trur eg kunne gjort det beire i blinde. Etter at lakken tørka for vi for å finne en plass vi kunne få masasje.Vi tenke fotmasasje skulle bli bra. D va d jo og, men når utsikta e bleikfeite europeera i speedo så ødelegge d stemninga litt...

Vi via en dag sammen med dei tyske jentene til å utforske dela av øya(nordøst i innlandet). Turen gjekk fyst til tempelet Pura Firta Empul. Sjåføren vår opplyste om at her kunne vi får bade viss vi ville, men då vi kom fram slo vi det fra oss ganske så kjapt! Her bada dei etter bønn med kledene på i et skittent basseng med hellig vatn. I tillegg drakk dei vatnet i bassenget!

Neste stopp va en stor plantasje der vi fikk smake på ulike typa kaffi, te, kakao og frukt. Beste kakaoen vi har smakt! Akkurat dinna dagen va den mest trafikkerte dagen på Bali. Dinna dagen skal dei opprettholde alle relasjonane sine, så det va ganske så folksomt overalt! På plantasjen møtte vi igjen 4 fra Jati, Ubud, nåke som gav oss litt student-i-bergen-følelse. Det bør vel nevnast at Bali ikkje e såå stor, så d va litt meir spesielt då vi opptil fleira ganga traff igjen folk fra sufekurset oppover langs kysten av Australia. For der e stort der!!

Sjåføren vår tok oss med til nåken han kjente som dreiv en restaurant i Kedisan ved/på innsjøen Danau Batur. Vi fikk sitte i ei lita hytte som flaut på vatnet. Etter at vi hadde bestilt såg vi at en mann padla ut til et oppdrettsannlegg for å hente fisken vi skulle ha til middag! -Og fisken va nydelig! Befriande, men ikkje så enkelt som det kanskje høres ut, å ete fisk og ris med henda. (Juanita grisa betydelig mindre enn meg)

Vi enda opp med å bare vere i Sanur resten av tida.. Avreisedagen va komt ogvi va klare til å fare på flyplassen.Vi,eller rettare sagt sjåføren vår, stressa fælt med å finne en plass der vi kunne få tak i take-away chicken satey i peanøttsaus og fritterte bananer.Dei tyske jentene begynnte å bli litt stressa for å komme tidsnok til flyet, men då vi endelig kom på flyplassen litt etter skjema, fann dei ut at vi hadde komt 3 tima for tidlig! Etter å ha slått i hjel ventetida med å maule litt for mykje peanøttsaus (ikkje lenger min favoritt) satt vi oss på flyet til Singapore!