GAP BOLIVIA CROSSING: Buenos Aires - La Paz

Oh what a trip!

Etter møtet med resten av GAP deltagerne i Buenos Aires for vi direkte til Salta, en by helt nord i Argentina. Her nøt vi fin utsikt, god lokal mat (Empanadas og Tamales), lokal øl (Salta Cerveza) og selvsagt, lokal vin i vindistriktet Cafayette. Turen til Cafayette bød på nydelig natur langs mais og tobakk plantasjene som lå langs veien. Vinen var nok så som så, men høydepunktet var den lokal produserte vin iskremen!! Høres kanskje ikke godt ut, men smakte fortreffelig (og var alkoholfri for de som måtte lure!). På turen tilbake fra Cafayette til Salta ble det tid til å handle lokale håndlagte smykker før tiden av inne for avreise Chile, og San Pedro de Atacama.

10h på buss uten pauser var i meste laget, men været og Andes fjellene viste seg fra sin beste side - så da ble det ikke så ille likevel! Reisefølget klarte seg fint på turen, selv om vi bådde en maks høyde på 4500moh. Sjokolade ble således spist uten noen medisinsk indikasjon. Vi lærte nemlig noe flott, at sjokolade er genialt når det kommer til høydesyke.... en unnskyldning vi jenter vet og benytte oss av ved senere anledninger ;)

I San Pedro de Atacama (2436 moh) ble dagene brukt til avslapping og klargjøring for turen til Saltørkenen. Det ble også tid til å nyte solnedgangen i Valley of the moon. Utrolig stilig landskap, slik man innbiller seg det vil se ut på månen. Fikk også tid til en tur innom Death Valley - som har fått navnet sitt fordi en Belgier ikke var spesielt flink i Spansk! G.Plage mente stedet så ut som mars - dessverre høres mars og død ganske likt ut på spansk, så de lokale trodde han sa Død, ikke Mars... og hench fikk stedet navnet Death Valley, og ikke Mars valley... uansett navn. Meget meget stilig (og vindfult) sted :)

Da provianten var ferdig kjøpt (5l vann, dopapir, sjokolade) var vi så klar for avreise Bolivia og saltørkenen... et sted uten butikker, internett, strøm, dusj osv... 1h fra San Pedro de Atacama kom vi til den Bolivianske grenseovergangen. Et halv shabby falleferdig skur midt i no mans land. Papir arbeidet gikk såre vel, og så var det bare å vente på transporten videre. Nå var det 4hjuls trekkere som gjaldt - med bagasjen godt festet på taket!

Første stopp på turen gjennom landskapet var Laguna Verde (grønne lagune) før det ble lama lunsj og muligheter for bad i naturlige varmekilder på Tomas de Polques (4400moh). Allerede nå var formen til enkelte begynt å bli dårlig, og sjokoladen ble hyppig brukt! Isende vind, høyde syke og hompete veier gjorde ikke ting bedre - og da vi kom til nattens overnattingssted ble man noe ille til mote. Vinduer som ikke var isolert eller hele, dører som ikke kunne lukkes, ingen dusj, ikke varmtvann og ingen elektrisitet, samt en 4800moh vind som beit godt. Mulig den verste natten vi har hatt i våre liv - kalde inn til benmargen, og høydesyken slo til for fult hos u.t. med hodepine og kvalme. Takk og lov for vestlig medisin (aka Paracett og Afipran), Lokal medisin (Aka grønne blader man kan tygge eller nyte i te form!) og sunn fornuft.... la oss gå ned i høydemetre! Ved lunsjtider var formen i bedring (4200moh) og innen vi kom til kveldens overnattingssed på kun 3650 var alle vonde minner fra natten før borte! Etter en god varm dusj og litt mat var vi så klare for turens første høydepunkt - Salar de Uyuni.

Oppe før sola for og komme oss av gårde. Langs veien møtte vi mange oppdressa lamaer og hus - 7 + 8 mars er karneval i Bolivia, og ting må klargjøres! I strålende sol nådde vi endelig Uyuni, og etter et raskt stopp ved tog gravlunden var det tid for Salar de Uyuni. Ååå du verden, noe så vakkert! Absolutt verdt turen (selv om 4800moh oppholdet hadde etterlatt seg en forkjølelse!). Nydelige omgivelser og mange artige bilder å ta. "Mor som spiser datter", eller min favoritt "datter som har mor i sin hule hånd". Synd pappa ikke var med på turen, hadde vært virkelig artig med et bilde hvor jeg har han surret rundt lillefingeren!! Hihi

Så var det inlosjering i uyuni, shopping av blå hatt for å beskytte hodet mot solen (så nå mener mamma det blir regn fremover), og pizza hos Minute Man - beste pizza plass i Bolivia... Lama og Pesto funker fint på pizza det! Mens resten av gjengen dro på The Extreme Fun Bar dro vi tilbake til hotellet for en tidlig natt. Med en saturasjon på 83 og en puls på 130 var ikke u.t. i noen særlig party form ,merkelig nok!!

8 mars - kvinnedagen. Våknet 0600 til korps musikk. Samme fire oktaver gang på gang.... takk og lov for at mamma fikk rett vdr. regnet, da forsvant nemlig musikken også. Vår første ordentlige drittværs dag, men det gjorde nå ingenting siden vi skulle sitte på bussen til Potosi hele dagen - verdens høyest beliggende by, på 4090moh. Turen forløp problemfritt på smale svingete veier med bratte stup her og der inntil vi hadde en time igjen. Da gikk vi selvsagt tom for bensin i en bratt bakke. YEAH! Welcome to Bolivia - landet hvor alt kan gå galt, og Murphys lov virkelig er gjeldende! Da var det ikke annet å gjøre enn å vente i 2h på at noen for til Potosi etter mer bensin, for så å komme tilbake... men vi kom oss da helskinnet frem tilslutt, til en dryppende våt og STENGT by. 7-8mars er røde dager - karnevalet er viktig. Alt stenger. Note to self, ikke reise til Bolivia igjen i begynnelsen av mars!! Etter mye om og men fant vi en åpen restaurant, byens eneste. Lokal mat som mettet for ca 6 kr var ikke å forrakte, og når alternativet var snacks var det ingen som klaget.

Like vått og kaldt dagen etter. Innspiserte mynt museet i byen, og må ærlig innrømme at jeg synes det var litt tøft å få høre historien bak Bolivias sølv mynter. Mamma og jeg stod over muligheten til å sjekke ut gruvene i byen - når man så vidt kan puste ved å gå over flat mark, hvorfor skal man ned i en gruvesjakt?? Resten av dagen ble brukt til å vente på nattbussen som skulle ta oss til La Paz. En liten hamburger kjøpt i en bod på gata ble middag, og høydepunktet for oppholdet i Potosi... nam! (Og ingen ble dårlig!)

Etter 10h på buss nådde vi endelig La Paz, verdens høyest beliggende hovedstad (ca 3600moh) - og slutten på denne ekspedisjonen med GAP. Tid for tøyvask og sending av postkort, før Lake Titicaca og Machu Picchu i Peru venter.... vi gleder oss til videre eventyr :)

Cathrine