Vi våknet sent i vår første Casa,
men det er ikke noe problem,
de serverer frokost når gjestene står opp!
Herlig frokost ute på verandaen til vertskapet!
Før vi ankom Casaen,
hadde vi inntrykk av at hele byen var i forfall,
de aller fleste fasader så helt for jævlig ut...
Men bak fasadene, er det flott,
rent, pent, fargerikt og hjertevarmt!!
Vi er veldig glad vi valgte å prøve dette,
og er veldig positiv til å anbefale det videre!!
Det er trygt, koselig, du kommer i kontakt med
lokalbefolkningen på en helt annen måte!!
Etter frokost viste advokaten oss en annen
Casa i samme bygg, men den så ikke like bra ut...
Han leste kroppsspråket vårt, og ledet oss raskt
ut derfra! Så foreslo han Casaen til sin mor,
like i nærheten, og vi ble med dit!
Der likte vi oss, og ville gjerne bli der de siste tre
nettene... Men det ble to netter der
og siste hos en av naboene i samme bygget!!
Vi fikk er flott rom i sjette etasje,
med god utsikt over byen hos advokatmammaen!
Hun ordnet baggasjebærer opp alle trappene,
og vi bodde godt der i to døgn!
Selv om vi ikke kan et pip spansk,
og gamlemor ikke et pip engelsk,
fikk vi kommunisert det vi ville!
Tok oss en tur til byen, gikk langs gågata Obispos,
Bispegata på norsk!
Var innom baren som påberoper seg å ha funnet opp
Daiquries, hvor vi selvsagt måtte prøve stedets
spesialiteter, som ble fulgt av stekt chips av banan!
Fant en hyggelig restaurant hvor vi tok
stekt hummerhale til lunsj!
Ble underholdt av et par som danset salsa,
morsomt å se på gode dansere!
Lunsjen var tidlig, hadde egentlig tenkt å droppe
middag, men det ble en takeaway pizza til kvelds likevel!
Herlig frokost på terrassen til gamlemor,
og "maiden" skulle vaske litt klær for oss
i løpet av dagen!
Vi brukte hele dagen på hotelltaket med basseng,
vi sa vi tilhørte Plaza...
Det ble en rolig kveld,
ettersom turistmagefenomenet fant ut at det
skulle innta kroppene våre...
Etter frokost ble det flytting til naboen i tredje!
Helt greit rom og do/badforhold,
men ikke utsikt fra verandaen!
Denne Casaen hadde ikke frokost,
men gamlemor sa vi kunne komme opp til henne
når vi følte for frokost dagen etter!!
Det var siste dag for muligheten til å "gjøre byen"
i gammel amerikansk cabriolet,
så vi gjorde akkurat det!
I tillegg skulle vi kjøpe noen få sigarer med hjem
som gaver!
Det ble litt kjøpsslåing med en pågående,
samtidig sjarmerende Cubaner,
som også var autorisert guide...
Vi endte opp i en metallic blå Chevrolet cabriolet
50 model, med sjåfør og guide!
Da skulle vi ut på en totimers tur,
som også skulle innom to cigarfabrikker,
og guiden sa vi bare måtte kikke i den første,
men kjøpe i den andre, for der skulle vi få god pris!
Turen startet godt, guiden fortalte om de forskjellige
stedene vi kjørte forbi, og vi fikk sett og tatt bilder,
både ved Kristusstatuen og Che's hjem,
et lokalt museum, en cigarfabrikk
hvor de har laget verdens lengste Cigar!
Etter halvannen time stoppet vi,
og han skulle ta oss med til cooperativet
for å se på Cigarer til halv pris...
Vi antar det var hjem til ham,
eller familien hans vi ble vist,
og han begynte å vise oss forskjellige typer,
i forskjellige antall og priser...
Allerede i trappa opp til leiligheten vi nå
befant oss i, følte vi ubehag,
og nå følte vi at guiden forventet at vi skulle kjøpe,
enda vi ikke hadde sagt annet enn at vi ønsket
å være med, for å se på de to Cigarfabrikkene!
Det var ikke en fabrikk vi nå befant oss i,
og når billigste eske kostet 130 US Dollar,
skjønte vi at dette ikke er stedet vi skal kjøpe Cigarer...
Hele kroppsholdningen til guiden endret seg,
og han dro skikkelig fram surgeipen,
da vi sa vi ikke skulle ha noe, og ville ut fortest mulig!
Det gikk opp for oss at det var veldig stor avstand
fra vårt primærønske om å kjøre bil,
og guidens hovedmål, som var å selge oss
mest mulig Cigarer...
Vi hastet ned trappene og ut,
med en hoderystende guide på slep!
Han sa at turen nå var over, og at de nå
skulle kjøre oss til hotellet!
Det var helt greit for oss, for vi hadde ingen
ønsker om å bli lengre i bilen,
med den stemningen som nå var blitt!
Da vi skulle betale, var ikke prisen
lengre den avtalte rabatterte,
og surgeipen hannes datt om mulig enda lengre
da Geir hadde tenkt å gi ham ca 7% i tips...
Han bare tok de pengene i full fart,
og ga den til sjåføren!
Så sa han at han måtte jo ha ytterligere
20 US Dollar for guidingen!!!
Hadde ikke mindre enn 20,
så han fikk 20!
Vi handhilste så vidt,
før vi vendte ryggen til og gikk!!
Ikke noen hyggelig avslutning,
og slett ikke som vi ønsket med
bilturen vår!!
Fikk såvidt vært innom på Internett,
drøye femtilappen for timen,
og skyping var ikke mulig på det kortet
vi kjøpte!
Resten av dagen var svært rolig,
feriemagen forlangte det!
Koselig frokost hos gamlemor før vi satte kursen
mot flyplassen!
Vi hadde fått beskjed om å være der
tre timer før avgang!
Det var vi også,
og det første vi så, var at flyet var nesten fire timer
forsinket, og det var da innsjekkingen også!
Vi fant oss en benk ute i sola, og satt der til
vi ble litt småsulten!
Fikk sjekket, og fikk matkupong på grunn av
forsinkelsen
Det ble lange timer før vi endelig kunne ta av,
og vi har sjelden sett noe så ineffektivt
som de Cubanske bakkearbeiderne!
Vi fikk tilbud om å kjøpe oss fram i innsjekkingskøen,
og en tysker vi pratet med ved bassenget,
hadde også fortalt om denne typen korrupsjon!
Vi fikk ikke booket rom selv i Mexico(fra Cuba),
så vi måtte ha hjelp hjemmefra til det!
Følg med i neste innlegg,
der kommer det mer om det!