Etter eeenda en lang flytur er vi sjeleglade for å finne navnene våres på plakaten til mannen som venter på oss utenfor flyplassen. Dette er vår nye, søte, kinesiske guide som fulgte oss de neste dagene. Navnet hans var noe vi aldri riktig fikk tak på, men skrive måten vet vi, nemlig Duan San. Kina minner oss stort om India på den måten at det er veldig forskjellig fra alt vi er vant med, menneskene oppfører seg relativt likt, og alt er uforståelig. Gater og bygningene har også likhetstrekk, gatene er forsøplet og husene har fin arkitektur, men mye er fattigslig. På tross av dette trivdes vi veldig godt og hadde det supert selv om jetlagen gjorde at vi lærte oss trøtt? og sliten?? på kinesisk.

Det første vi utforsket var Tiananmen Square hvor vi så Beijings tinghus, museum og mer. Deretter gikk vi en spasertur over gaten til Forbidden City og siden Jingshan Park. Vi avsluttet med kinesisk tesmaking som resulterte i at stakkars bankkortene som nettopp var kommet på bedringens vei fikk juling igjen. Vi kjøpte fem bokser te til sammen.. God te da!

Nå var den store dagen kommet og vi stappet vesken full av nøtter og vann! Vi skulle opp på den Kinesiske mur!! På den varme dagen klarnet tåken idet vi nådde toppen. Solstrålene lyste ned på våre blonde hoder og vår kinesiske guide. Vi tuslet opp og ned mange trinn. Muren slynget seg som en slange i mosen og stadig ny mur dukket opp bak nye topper. Men det var ikke alt!! Det var ikke så kjedelig som å gå ned igjen, man kan nemlig skli ned fra muren i sklie! Vi satt i ett lite brett med hjul, og for å kunne styre farten måtte man dra en spake frem og tilbake. Dette var morsomtJ Senere dro vi innom et sted som laget kobbergjenstander og keramikk. Her fikk vi fullført samlingen av armbånd, så nå har vi ett fra hvert land!! Vi avsluttet dagen med å dra på Ming Tomb.

Så var det siste dag i Kina og så sjeldent som det er å ha skyfri himmel i byen Beijing ville været tydeligvis være snille med oss i dag. Vi dro først til The Summer Palace hvor den mest utrolige atmosfæren var å finne. Folk satt på rekke og rad med spill, strikketøy, diverse aktiviteter, sang og danset. Etter dette dro vi til Temple of Heaven. Lunsj spiste vi i Dashilan Culture Street, nok et spesielt kinesisk måltid. Vi fikk til og med spotte den olympiske stadion. Ettermiddagen brukte vi på å bli ordentlig kjent med nabolaget vi snart måtte si ha det til, spise Peking duck (Crispy duck), som er en favoritt i Susanne sitt hjem og som falt i smak hos meg også, som aldri hadde smakt det før. Siden det var siste måltid unnet vi oss også et kakestykke med en latte, vi følte vi var tilbake et øyeblikk.

Så var det bare en ting å gjøre. Dra tilbake til rom 112, pakke sakene og si god natt for siste gang. Den siste dagen for Timon og Pumba var over, og tiden med hakuna matata er omme. Vi setter hjemover med en følelse av både glede og sorg. Det er ikke å legge skjul på at begge ser frem til å gjenforenes med kjente fjes. Reisen hjem er hva man kanskje kan kalle rar? Det føles surrealistisk at det er Norge som står på boardingpasset denne gangen. Vi er enige om at dette blir en herlig og fantastisk dag, det å komme hjem er noe vi begge gleder oss til, men vi gleder oss også til våre fremtidige eventyr som Timon og Pumba med hakuna matata. VI OVERLEVDE ALLE SAMMEN!!! Takk for at dere gadd å lese alt skvipet vi ville fortelle! Takk for ossJ

Reisens reiseerfaring: Borte bra, men hjemme best.