No hadde vi vore tre netter i Antigua og vi hadde bestemt oss for at det skulle vaere nok. Antigua var vel og flott det; rolig og avslappa men likevel meir et utgangspunkt for utflukter. Vi vippa veldig mykje mellom forskjellige plassa vi skulle dra og kom fram til at det ikkje var nokka i veien for en plass der vi kunne svoemme litt. Nokken venna av oss fra dagane i Antigua sa dei skulle til San Pedro La Laguna ved Lago Atitlan (innsjoen paa kartet). Lago Atitlan he nemlig mange smaa landsbya rundt seg, smaa og store, med forskjellige spesialiteter. Vi reiste klokka to med shuttle (ti-seters van) for 75 kroner kvar paa ei reise som skulle ta tre tima. Vi viste ikkje paa forhaand kor bortgjoemt dei forskjellige landsbyane var.

Naar man reise som turist i et land som Guatemala e det svaert mange kontrasta aa legge merke til. Vi turistane blir jo hovedsakelig anbefalt aa reise dit det e fint og goey, men da maa du krysse landsbygda. Landsbygda i guatemala e ikkje spesielt estetisk om du klare aa klippe vekk landskapet. Mesteparten av byggningene e langa av blikktak og mur og det e mykje smaalandbruk ved dei private heimane. Vi he reist tre tima gjennom landet soerover med bil og skal derfor huske at vi ikkje automatisk e eksperta, men vi blir ogsaa fortalt at velstanden i Guatemala hovedsakelig tilhoere nokre faa familier. Middelklassen kan virke ikkjeeksisterende, spesielt naar vi faar hoere at dei som bor i byane he det verre. Det som slo meg mest var likevel at saa mange he arbeidet sitt langs veiane. Det e der husa ligg, dei smaa jordlappane ligg og bedrifter som trevirke og kaffeproduksjon ligg ogsaa mykje langs veiane. Veiane e svaert daarlige, sannsynligvis periodevis dei daarligste veiane i he sett i mitt liv og stoev og eksos virvla rundt langs dei. Der folk arbeide til daglig. Vegetasjonen ved siden av veiane, ofte tjukk skog, e svaert mange plassa nedstoeva. Det ser heller ikkje ut som om det finnst nokka organisert haandtering av avfall. Sporadiske fyllinger florerer og soeppel e ofte stroedd som om det regna rett ned fra himmelen. Haga, smaabruksjordlappa og naeromraade i boligstroek e intet unntak.

Men med ett tok vi av fra den store veien og begynte turen mot fjella og det var da det naturskjoenne Guatemala skulle fram. Skogane blei groennare og veiane enda daarligere og vi kom til slutt fram til et av dei finaste utsiktpunkta i Guatemala. Vi maatte nemlig ned fra fjellet for aa komme til landsbyane ved den gigantiske innsjoen. Saa vi begynte aa klatre nedover i bilen, mykje som trollveggen i veiens utforming der den slanga seg ned. Og heile tida med utsikt mot sjoen, minst to tusen meter over havet i det Guatemalske hoeglandet. No e vi vel framme, sjekka inn i et av dei nye hostella. Heilt reint, fint og til berre 70 kroner natta for oss begge. No ser vi forhaapentligvis fram til aa bade litt. Vi hoere Playa Dorada skal vaere bra...