Tirsdag 21 april. Litchfield nasjonalpark som turist

Soo jeg sa i gaar hadde jeg bestilt meg en guidet tur i dag til Litchfield NP. Dette av 2 grunner. For det foerste gadd jeg ikke kjoere de 150 kilometrene det er hver vei og for det andre ville jeg vaere sikker paa at jeg fikk oppleve noe.

Bussen hentet meg kl.0715 og sjaafoeren som ogsaa var guide informerte underveis. Blant annet fikk jeg vite at det under de japanske flyangrepene i 1942 ble senket flere skip her enn i Pearl Harbour ! Kun 10 mennester omkom under angrepene som la byen i ruiner. Fikke ogsaa vite at det er hele 8 meters forskljell paa hoey og lavvann !

Vi kjoerte ogsaa forbi en Uranium gruve. Dette er big business aa prodesere dette som brukes i atomkraftverk e.t.c. Stoffet kalles Yellow Cake og selges for mer enn 80.000 australske doller pr fat. Hva faar vi for oljen naa ? Er det 50 usd pr fat ? Jeg tror ikke jeg ville smakt denne kaken :-)

Foerste stopp var for aa se de enorme termitt tuene. Disse har jeg sett i tital tusenvis langs hele veien opp hit. For noen fantastiske byggverk ! Deretter stoppet vi for lunch et stykke inne i parken. Denne var innkludert men jeg fant den ikke saerlig fristende. Men, jeg var sulten og saa de hadde hamburgere som jeg kunne bestille. Da jeg ble fortalt at disse var laget av Kenguru kjoett var jeg plutselig ikke sulten lenger !

Neste stopp var ven et fint fossefall. Vi maatte gaa ned fjellet i trapper som var laaget til dette formaal. I bunnen av dalen var det flotteste fossefall jeg noen gang har opplevd. Her kastet vi oss uti. Kjempeherlig ....

Plutselig kjente jeg det nappet i foten min ! Jeg fikk nesten panikk og tenkte paa baade krokodiller og giftige slanger... Jeg kom meg opp paa en sten ute i kulpen og loeftet foten for aa se etter merker etter krokodille rllrt gifttenner ! Ingenting ! En franskmann hadde tydeligvis sett panikken i oeynene mine og forbarmet seg over meg. Strakte ut handen for aa hjelpe. Men det gikk bra. Jeg fikk laane dykkermasken hans og plutselig nappet det i foten igjen! da fikk jeg se hva det var. I vannet var det flere sorte fisker. Og paa foten min hadde skallet av noe skinn siden jeg hadde solbrent riten. Det var dette de laa og nappet i :-)

Etter dette stedet var vi innom et par andre vakre fossefall men kunne ikke bade fordi de etter regnet ikke var krokodille sikret. Vi saa blant annet mange vakre fugler og sist men ikke minst, Masse svaere flaggermus som hang i trerne. Dere kan se de paa bildet ! Dette var samme type flaggermus som jeg saa ved bassenget og som jeg fortalte Tutti som da mente jeg hadde hatt for mange vodkaer :-) Ae bae .... ( dette var vel barnslig )

En annen fordel med aa dra paa slike felelsturer er at en kommer lett i kontakt med andre mennesker. En franskmann spurte hvor jeg var fra. Jeg svarte som sant var at jeg " was from Norway " Da kvakk damen ved siden av meg til og begynte aa snakke til meg paa norsk.

Slik traff jeg Wilma May Henriksen og henens datter Lise Maren. Wilma May hadde vaert gift med en Nordmann som desverre doede for et par aar siden. Som 19 aaring hadde hun sammen med han, jobbet, som foerste Australske kvinnei 18 maaneder som messepike paa MT Havsoey, en 18000 tonns tankbaat tilhoerende i Arendal.

Det spesielle med Wilma May var at hun for ca et aar siden hadde utgitt boken " 42 men & Me " som var fra disse 18 maaneder. Da hun forstod at jeg virkelig var inntresert lovet hun meg et eksemplar av boken. Etter at vi kom tilbake i 6 tiden og jeg hadde hvilt litt gikk jeg til hotellet deres og hentet denne som laa klar til meg i resepsjonen. Som gammel sjoemann gleder jeg meg virkelig til aa lese denne. Se bilde av boken i albummet.

Maa si at dette har vaert en opplevelserik og avslappende dag !

Cheers!