Så var vi på Malapascua Island som ligger utenfor nordspissen av Cebu (onsdag 24. februar). Etter en vel times flytur fra Caticlan landet vi på flyplassen utenfor Cebu City. Herfra valgte vi å dra med drosje til Maya, en kjøretur på ca 2.5 timer som kostet oss ca 380 Nkr. Sparte oss for en busstur på omtrent 5 timer, samtidig som vi rakk å få båt fra Maya til Malapascua Island før det ble mørkt (halvtimes båttur).

Malapascua er kjent som et av de fineste dykkerstedene på Filippinene. Her er målet å oppleve The Thresher Sharks og The Hammerhead Sharks. Øya er ikke større enn at du kan gå rundt den på en dag. Her finnes ikke biler og øya er fri for tricycler som det vrimlet av på Boracay. Første dagen har vi benyttet til å besiktige øya. Langs stranda Ocean Vida Beach i sør ligger hovedsakelig ressortene, mens øyas innbyggere bor innover i øya og langs de andre kyststripene. Innbyggerne på øya bor meget enkelt, og de fleste lever av fiske og det de kan dyrke av frukt, i tillegg til turistene. Og de fleste turistene har kommet hit for å dykke. Sammenlignet med Boracay er dette en meget laid-back øy. Vi bor på et sted som heter Hippocampus (sjøhest) som ligger på stranden, og har leilighet rett ut mot havet.

Det finnes en rekke dykkerselskap her på øya, 3-4 større og mange små. Vi valgte å dykke med Sea Explorers som er nærmeste nabo til ressorten vi bor på. Dette selskapet er et av de større, og har senter også på de to andre stedene vi skal dykke før vi vender nesen mot Vietnam 22. mars.

De to første dykkene gjennomførte vi ved ei lita øy som heter Gato. I meget grov sjø tok det oss over en time ut til øya.Det var verdt turen! Her fikk vi se en stor Whitetip Shark samt flere små, blekkspruter og Baracuda. I tillegg så vi Seahorse og Pygme Seahorse. Og de siste var meget små, nesten ikke mulig å se konturene av med det blotte øyet. I tillegg var det masse fargerike koraller, både harde og myke. På grunn av store bølger fikk vi ikke gjennomført kanskje den mest spennende strekningen, som blant annet omfatter en tunell på ca 30 meter. Denne skal være ganske romslig, og inneholde mange spennende koraller, samt at flokker med hai har opphold ved utgangen. Når været bedrer seg, skal vi tilbake til Gato!

I dag skulle vi gjøre første forsøk på å oppleve de majestetiske haiene dette området er kjent for. Klokken 0445 dro vi fra Malapascua og satte kursen mot dykkermålet Kimud Shoal, normalt en ca 45 minutters båttur. Det blåste fortsatt, og med kraftige bølger fikk vi en "humpete" båttur inn i en ny dag. En kan undres over hvor godt disse båtene med utriggere av bambus klarer seg i grov sjø. Vi gjorde i alle fall klokt i å ta på oss våtdraktene allerede da vi la fra land.

Etter vel en time var vi framme, og det var befriende å hoppe i vannet og gå ned for det første dykket. Lydene fra vinden, bølgene og knirkingen i båten ble avløst av en befriende stillhet da vi "seilte" over kanten på revet og lot oss synke ned mot 35 meter. Lyden fra egne luftbobler var den eneste lyden vi kunne høre. I dag skulle det dykkes i såkalt "blue water", hvor ikke koraller og fisk var målet, men hai.

For hver meter visank økte spenningen, samtidig som vi speidet intenst rundt oss. Og fra det blå mørket 20 meter foran oss kom plutselig en 3,5 meter lang Thresher Shark glidende rett mot oss. Bare 3-4 meter fra oss dreide den brått til venstre for oss, og forvant etter hvert i mørket. For en opptreden - først forfra og så fra siden! Som om den ville vise oss hvor majestetisk den var. Med sin slanke kropp og den karakteristiske lange øverste halefinnen. Thresher Shark! Ingen lang forestilling, men de få lange sekundene var verdt hele båtturen denne morgenen. Så blikkene mellom oss og divemasteren. Håndtegnet til hverandre som fortalte at dette var fantastisk. For en opplevelse!

I løpet av de 35 minuttene dykket varte så vi tre Thresher Sharks til på lengre avstand, men disse opplevelsene kan ikke sammenlignes med den første. Dessverre fikk vi ikke sett noen Hammerhead Sharks. Imidlertid hadde vi ett dykk igjen, så håpet var fortsatt der… Det ble bare med håpet - "bare" en Thresher Shark, men vi var slettes ikke skuffet da vi dro tilbake for frokost. Vi kommer ikke så fort til å glemme haien som dukket opp på 25 meters dyp, viste seg fram og forsvant igjen.

Nå har vi nettopp gjennomført et "sunset dive" som de kaller det her, eller et nattdykk som vi vil betegner det som. Dykkermålet heter "The Lighthouse", og hele dykket foregikk på 8-10 meter. Her garanterte de oss å se sjøhest og Mandarinfisk. Ellers pengene tilbake. Et viktig poeng med å se Mandarinfiskene, var å se de "mating" som de kaller det på fagspråket. Og "dansen" var yndig den… Mandarinfiskene er bare noen cm lange, med sjatteringer/striper i mandarin og blågrønt med førstnevnte farge som den dominerende. I "dansen" blafret de med de vakre, nesten gjennomsiktige finnene sine. Det er vanskelig å ikke la seg fascinere.

Om Mandarinfiskene er spesielle, så synes vi også sjøhestene er noen merkelige skapninger der de svømmer rett opp og ned i vannet, eller de står festet til en korall med nedre del av kroppen. Det mest karakteristiske er hodet, og når vi ser på det er det ikke så vanskelig å skjønne at de har fått navnet sjøhest.

Og noen synes sannsynligvis at dykkere også er noen merkelige skapninger. Oppe grytidlig på morgenen og ut på havet i mørket, og så tilbake fra nattdykk lenge etter at det har blitt mørkt. Og så på en lørdagskveld da…