Vi er nå på Boracay på Filippinene. Dette reisebrevet fra Bali stod imidlertid i Grimstad Adressetidende 15. februar:

MED LEIEBIL PÅ SPIRITUELLE BALI

Å reise fra Australia via noen dager i Singapore til Bali i Indonesia, er som å komme til en annen verden. Her er ingen skyskrapere, ingen breie gater med regulert trafikk, ingen gjennomtenkt byplanlegging og moderne arkitektur. Her er det kaos i våre øyne, men her kommer du nært menneskene som hver dag strever for å skaffe inntekt til seg og sin familie. Og vi oppdager raskt hvordan det spirituelle preger alle sider ved menneskenes liv på denne øya. Selv om Indonesia er det landet i verden med flest muslimer, er godt over 90 % av Bali sin befolkning hinduer.

Vi hadde bestemt oss for å utforske Bali med leiebil, og la meg slå fast med det samme; trafikken har sitt eget språk i dette landet! Husene ligger tett i tett langs veiene. Her lever menneskene sine liv med alt det innebærer. Folk sitter gjerne på asfaltkanten i rolig passiar, et lass jord dekker rett som det er halve kjørebanen, bygningsmaterialer stikker ut i veien, og folk krysser veibanen hele tiden. Hver en sving er en påkjenning. I New Zealand stod det langs veiene: "Dont´ cut corners". På Bali er dette folkesport. Biler og scootere kommer i feil kjøreretning, vi blir forbikjørt hele tiden, gjerne samtidig på begge sider. Og det tutes fra alle kanter. Utrolig nok: vi var ikke vitne til en eneste ulykke, men mange "nestenulykker".

Når trafikken stopper for rødt lys, myldrer det med selgere. Blant annet selges aviser. I ett lyskryss sveivet vi ned vinduet for en av disse, og han spurte naturligvis hvor vi kom i fra. "Norway", svarte vi, og da ble det fart på han. I løpet av noen sekunder var han tilbake med Dagbladet! Hvorfor ikke tenkte vi, og gav han 10.000 rupi. Et par tre dager gammel avis er ikke å forakte. Dermed ble det grønt lys, og trafikken satte seg raskt i bevegelse igjen. Selgeren var fornøyd. Og vi var fornøyd, helt til vi oppdaget at avisen var fra 27. September 2010, altså nøyaktig 4 måneder gammel.

Vel, her kunne vi lese om Arne Treholtsaken, kortsvindel med minibanker og om hvor vi kunne finne den beste solferien. Og nå var det Senterpartiet som hadde brutt loven og opptrådt utilgivelig dumt. Og det slår oss: har vi ikke lest disse nyhetene mange ganger før, og kommer vi ikke til å lese disse oppslagene igjen når vi kommer hjem i slutten av mai?

Vi besøkte flere av øyas storslåtte templer, blant annet tempelet Besakih som ligger ved foten av fjellet Agung. Besakih blir gjerne kalt "The Mother Temple", og er øyas største tempelkompleks. Komplekset inneholder en rekke private templer, og består av i alt 80 altertavler. Da vulkanen Mt. Agung hadde utbrudd i 1963, passerte lavastrømmen Besakih med bare noen få meter, uten at komplekset ble påført skader.

I realiteten finner du store og små templer over alt på Bali. I enkelte landsbyer er hver bolig som en integrert del av et tempel. "Hver familie sitt tempel", er vårt inntrykk. Det bes og ofres tre ganger om dagen, noe som at innebærer at små kurver med blomster, riskorn og røkelse settes ut ved de religiøse symbolene som er plassert flere steder i boligen, hotellet eller restauranten. Og langs veiene selges disse kurvene over alt.

Etter noen dager i fjellet satte vi kursen mot lavlandet igjen, og byen Ubud. På turen ned passerte vi en rekke risterrasser. Dette er vakre og imponerende "byggverk", og det undrer oss at de ikke glir ut under tyngden av de enorme vannmassene som fyller hvert nivå. På disse rismarkene dyrkes også de gule blomstene som brukes i ofringen. Daglig går det med ca 100 tonn av disse blomstene i ofringsseremonier på Bali.

Ubud var en gang en relativ liten landsby, men en raskt voksende turisme har ført til at byen har vokst mye de siste 10-15 årene. Byen er kjent for å promotere Bali sin kultur. Her fikk vi blant annet med oss en forestilling hvor en tropp dansere presenterte tradisjonell dans fra Bali - Legong Dance. Vi fikk oppleve maskedans, og ulike danser som viste glimt fra livet på Bali; ofring, kjærlighet, natur etc. En spennende forestilling med fargerike og flotte kostymer.

Selv om det er krevende å kjøre bil på Bali, vil vi på bakgrunn av egne erfaringer råde også andre å gjøre det samme som oss. Det er billig å leie bil, og du står fritt i å reise dit du til enhver tid ønsker. Dette er en stor fordel på en øy hvor kollektivtrafikken er nærmest fraværende. Og tar du deg tid til å prate med menneskene på denne vakre øya, får du et unikt innblikk i hvordan troen gjennomsyrer og preger dagliglivet deres.