Etter en fin uke på Lombok, dro vi tilbake til Bali. Vi hadde egentlig planlagt å dra med seilbåt til Comodo Islands (utenfor Flores) for å oppleve The Dragon - disse kjempeøglene som lever på disse øyene. Imidlertid viste det seg at disse turene ikke gikk igjen før i april på grunn av ustabilt vær med vind og høye bølger (wet season).

Vi hadde startet oppholdet i Indonesia med et par dager i Kuta på Bali, og var bestemt på at vi nå ville oppleve andre deler av øya. Igjen tok vi sjansen på å leie oss bil, og dro langs kysten østover til Ahmed hvor vi skulle dykke. De første 2-3 milene ut av Kuta ble trafikalt meget hektiske, og bød på et par minnerike opplevelser. Når trafikken stoppet for rødt lys, myldret det med selgere. Blant annet selges aviser. Vi sveivet ned vinduet for en av disse, og han spurte naturligvis hvor vi kom i fra. "Norway", svarte vi, og da ble det fart på han. I løpet av noen sekunder var han tilbake med Dagbladet!? Hvorfor ikke tenkte vi, og gav han 10.000 rupi. Et par tre dager gammel avis er ikke å forakte. Dermed ble det grønt lys, og trafikken satte seg raskt i bevegelse igjen. Selgeren var fornøyd. Og vi var fornøyd, helt til vi oppdaget at avisen var fra 27. September 2010, altså nøyaktig 4 måneder gammel.

Vel, her kunne vi lese om Arne Treholtsaken, kortsvindel med minibanker, og om hvor vi kunne finne den beste solferien (?!). Og nå var det Senterpartiet som hadde brutt loven og opptrådt utilgivelig dumt. Og det slår oss: har vi ikke lest disse nyhetene mange ganger før, og kommer vi ikke til å lese disse oppslagene igjen når vi kommer hjem i slutten av mai?

Og den andre minnerike opplevelsen: gjort opp på stedet; 250.000 rupi. Ferdig med det!

På turen til Ahmed besøkte vi et såkalt Water Palace - Tirta Gangga. Et flott skue (se bilde).

Det mest berømte dykkermålet på Bali ligger utenfor Tulamben, bare noen få meter fra stranden. Her ligger skipsvraket "Liberty", en US Cargo Boat som ble senket av Japanerne i februar i 1942. Skipet er 120 meter, og ligger på 6 til 30 meters dyp. Her dykkes det fra stranden. Og for å si det med få ord; vi hadde to fantastiske dykk på "Liberty", og vil uten forbehold anbefale dette for andre som vil oppleve et spesielt dykkermål. Masse koraller, masse fisk, masse av alt!

Etter et par dager ved sørøstkysten, satte vi kursen til fjells, hvor det første målet var tempelet Besakih som ligger ved foten av fjellet Agung. Her måtte vi først betale for å komme inn i det geografiske området hvor tempelet lå, så måtte vi betale for å komme inn på selve tempelområdet og fikk guide og saronger på kjøpet (vi kunne ikke gå inn verken uten guide eller sarong), og så var det stor pågang for å betale for å bli kjørt den siste kilometeren opp med scooter. Og ikke nok med det, flere maste for å få oss til å leie paraply, for det kom snart til å bli regn. Til de lokales store fortvilelse valgte vi å gå, og regn tålte vi…

Tempelområdet var stort, og inneholdt templer for offentligheten og en rekke familietempler. Det er vanskelig å ikke la seg imponere over hvor mye ressurser mennesker er villige til å bruke på religiøse plasser og symboler. Og dette tempelområdet er bare ett av en rekke slike områder på Bali. I realiteten finner du store og små templer over alt. I enkelte landsbyer er hver bolig som en integrert del av et tempel. "Hver familie sitt tempel", er vårt inntrykk. Og hinduismen står meget sterkt på Bali. Det bes og ofres tre ganger om dagen, og dette innebærer små kurver med blomster, riskorn og røkelse som settes ut ved de religiøse symbolene som er plassert flere steder i boligen, hotellet eller restauranten.

Og de fleste forteller om sin religion med stor iver. Den mest kostbare hendelsen er knyttet til døden. En kremasjon med tilhørende seremonier koster ca 30.000 Nkr, og varer i omtrent en og en halv måned. Det betyr at de fleste må ha hjelp fra slekt og venner for å finansiere en begravelse.

Det neste målet var vulkanen Gunung Batur som ligger på 1717 meter. Vi fant overnattingsplass i landsbyen Toya Bungkah ved foten av fjellet ved Lake Batur, for øvrig den største innsjøen på Bali. Kl 0400 morgenen etter startet vi oppstigningen med egen guide. Etter et par timer kom vi til topps, og stod på kanten av krateret. Dessverre var det ikke mye å se, da skyene lå langt ned i fjellsiden. Vi fikk et glimt av kraterveggen, og av soloppgangen som skulle være flott fra dette punktet. Her spiste vi en lettere frokost med blant annet vulkankokte egg (nøyaktig 7 minutter). Noe skuffet tok vi oss rundt den smale kraterkanten og ned fra fjellet igjen. Heldigvis hadde vi dagen før kunne bivåne vulkanfjellet i klart og fint vær. Vulkanen hadde for øvrig sitt siste utbrudd i 2002.

Etter en god frokost, fortsatte turen til øyas høyst beliggende tempel Penulisan, som ligger på 1745 meter. Derfra satte vi kursen mot lavlandet igjen, og byen Ubud. På turen ned passerte vi en rekke risterrasser. Dette er imponerende "byggverk", og det er underlig at de ikke raser sammen eller glir ut under tyngden av de enorme vannmassene som fyller hvert nivå.

Ubud var en gang en relativ liten landsby, men en raskt voksende turisme har ført til at byen har vokst enormt de siste 10-15 årene. Byen er kjent for å promotere Bali sin kultur. Første kvelden fikk vi med oss en forestilling hvor en tropp dansere presenterte tradisjonell dans fra Bali - Legong Dance. Her fikk vi oppleve maskedans, og ulike danser som viste glimt fra livet på Bali; ofring, kjærlighet, naturen etc. En spennende forestilling med fargerike og flotte kostymer (se album).

Ubud er også kjent for Monkey Forest Sanctuary. Hit måtte vi for å se og mate apene som lever fritt i skogen, men tett inn på byen. Og det var en morsom og festlig opplevelse. Hierarkiet blant de ulike flokkene var meget tydelig. Ivar kjøpte noen bananer, og da bossen i flokken så det, kom han selvfølgelig for å få. Han fikk raskt to av bananene, de andre to ble gjemt unna under t-skjorten, men det hadde han sett! Dermed klatret han opp over Ivar for å hente også de to siste. Ivar gav seg først etter å ha fått et bitt i fingeren. Fornøyd samlet "The Boss" sammen sine bananer og gav seg til å spise, mens Ivar måtte "slikke" sine sår. Apens oppførsel minnet om måkene i Odd Børretzen sin vise: "skal ha, skal ha".

I dag drar vi tilbake til Kuta, før vi i morgen tidlig flyr fra Denpasar til Kuala Lumpur hvor vi skal bo hos Ingelin (tidligere kollega til Torunn) og Ingemann. Vi gleder oss.