Hei igjen,

lenge siden jeg har blogget naa, men internett har vaert nede i nesten en uke. Heldigvis er det oppe og gaar igjen og Clara er saa snill at hun lar meg laane macen hennes. Saa naa tenkte jeg at jeg skulle utdype litt mer om hvordan oppholdet mitt i Afrika har vaert saa langt.

Slik det fungerer her er at vi alle er fordelt inn i stammer, og det er 4 forskjellige. Hver stamme har „sine dyr" som de tar seg av hver dag. Min stamme, som foroevrig heter Crocolicious (litt corny, men saann er det), tar seg av 4 geoparder, den trebeinte jakalen Pepino, mange hoener og haner, to kattunger, en gribb, kalkuner, en oern, bat ear foxes, 10 baby krokodiller, tre lamunger og to fullvoksne krokodiller. Det viktigste vi gjoer hver dag er aa forberede maten deres og mate de (1-3 ganger om dagen) og rengjoere innheiningene deres. Det er som regel to stykker fra hver stamme som gjoer dette hver dag.

Vi har ogsaa veldig mange andre oppgaver, og det varierer fra dag til dag hva vi finner paa. Som regel gaar det ut paa aa "gaa paa tur" med forskjellige dyr, som for eksempel hundene og valpene, bavianer, to blinde oerkengauper, vervit monkies, marikatter og mangoosbabyen Snoopy. Vi gjoer ogsaa andre ting, som aa gjoere forskjellig gaardsarbeid (her om dagen maatte vi flytte et hoeyt taarn fra et sted til et annet), bli med en guide og gjester av gaarden paa tour rundt om paa omraadet aa hjelpe til med matingen av de dyrene, fence patrolling, hesteridning og research. Research gaar ut paa aa finne geoparden Pride langs det som heter lifelinen her (der de slipper ut dyrene naar de er klare til aa leve i det fri igjen). Pride er haandoppmatet og har hele tiden vaert „tam", men hun ble sluppet ut fra Harnas for tre aar siden og har siden da forsoerget seg selv og levd som en vill geopard. Vi kjoerte i bilen til Herman (bushmanland lederen, en annen ting som gaar an gjoeres her - telte i bushen i en uke aa leve som bushmen) da vi plutselig fikk oeye paa henne. Da vi gikk ut av bilen og satte oss paa bakken kom hun rett bort til oss og ville kose. Jeg har aldri opplevd noe som det foer, og det var helt ubeskrivelig. Hun satt seg rett foran meg og la hode paa skulderen min for aa kose. Saa slikket hun meg paa halsen mens jeg klappet henne. Jeg satt igjen med en utrolig lykkefoelelse da vi dro fra henne igjen.

Her om dagen var jeg paa hesteridning, og det var veldig kult. Vi red rundt i ca en time og saa veldig mange forskjellige dyr paa turen. Det var fint aa ri igjen, og vi fikk gallopere mye. Hesten jeg hadde, Joe, var veldig godt trent, saa han reagerte raskt paa alt jeg ba han om, og var en perfekt hest, paa tross av at han er blind paa venstre oeye.

Den foerste uken min her var jeg ganske nervoes for aa gaa paa baviantur, spesielt med de litt stoerre bavianene. De har en tendens til aa proevebite de som gaar paa tur med dem for aa sjekke om de kan bestemme over dem eller ikke. De minste bavianene og mine favoritter, Elvis og Lloyd, biter ikke saa veldig hardt selv om de kan gi deg noen gode blaamerker. Men de seks litt eldre bavianene, ogsaa kjent som Coco og Jessy's gruppe, biter betydelig mye hardere og det er en del her som har blitt naermest angrepet av dem, og dermed har veldig mange, store blaamerker. Det er nemlig slik at man ikke kan reagere dersom de biter, for da gjoer de det bare mer. Og hvis man sier nei eller skriker - da kommer alle og angriper deg. Heldigvis har jeg bare blitt bitt et par ganger, saa jeg anser meg selv som heldig. Men det er veldig koselig aa vaere med dem naar de begynner aa stelle deg og vil at du skal stelle dem. Elvis og Lloyd er til aa spise opp naar de klamrer seg fast rundt foten eller midjen min for kos og sikkerhet. De er utrolig like barn paa maaten de er paa, bare litt mer voldelige. Det er ogsaa flere voksne bavianer her, trolig over hundre stykker, men de er for sterke for at vi kan ta oss av de, saa de er ute i store innheininger unna gaarden. Vi kastet epler inn til dem, alle oss frivillige og lederne, og det ble de veldig glade for. Det var morsomt aa se hvordan de proevde aa loepe paa to bein mens de holdt 3-4 epler inntil seg.

Det er en god del loever og geoparder her, og noen leoparder. Loeve er litt for aggressive til at vi kan gaa inn til dem, ikke en gang koordinatorene gjoer det, paa tross av at de er haandoppmatet. Men vi har 5 geoparder som er tamme, og 4 av de har min stamme ansvar for. De kan vi kose med og mate og hele pakka. Luici, Ginny, nikita og Shingala er de 4 min stamme har ansvar for. De er rundt 13 aar og relativt tamme og har saa vidt jeg vet, aldri skadet noen av de frivillige. Vi trenger en koordinator til aa bli med oss inn hver gang vi skal inn til dem, noe vi alle skulle oenske vi kunne slippe. Gooters er verdens eldtste geopard, 26 aar gammel. Han er halvblind men veldig snill og kjaerlen, og han kan vi sove ute med hvis vi oensker det. Noe jeg tror jeg skal gjoere en av de naermeste dagene, selv om det er ganske kaldt her om nettene.

Det skjer veldig mye her hele tiden, saa det er vanskelig aa huske paa alt som har skjedd. 5 av de yngste loevene har klart aa roemme to ganger (vi har aldri vaert i noen fare, men har maattet holde oss paa et sted i tilfelle loevene satte kursen for gaarden), de voksne bavianene har klart aa roemme, et illsint villsvin har proevd aa angripe folk, valpene har angrepet lammene og drept en av dem, den ene leoparden har foedt 4 leopardbebier, Herman fant en nyfoedt vervit monkey ved siden av moren som var doed, langs lifelinen og mye mer.

Vi leker veldig mye her; paintball, fotball, Captain's ball og silent murderer, som vi har holdt paa med i noen dager naa. Vi er ca 40 frivillige akkurat naa, og hver og en av oss fikk en lapp med et navn i. Den personen skulle vi „drepe" uten at noen andre hoerte eller saa det. Jeg ble drept andre dagen av Orten (som er en av de nye lederne her), men det er en veldig artig lek, og man snakker med mange flere enn man kanskje vanligvis ville gjort.

Det har vaert litt bytting av ledere her de siste dagene, for fire av de som egentlig styrer her, har maattet forlate landet til de faar permits og kan bli her lengre enn kun noen maaneder av gangen. Marnes (hovedleder), Rikki (geopardjenta), Esben (vervit monkies fyren) og Eirin (research leder) har alle dratt, saa naa er det opp til Orten og Owen (begge veldig unge til aa ha saa mye ansvar, bare 21 og 18 aar), Herman, Eirin 2 og Patrick til aa styre skuta. Det betyr at alternative turer som bushmanland og Ver genoeg (noe av det samme som bushmanland, bare litt mer fancy) er innstilt for tiden.

Hver torsdag drar det noen og hver fredag kommer det nye. Hver onsdag er det Lapanight, da faar vi ekstra god mat og dessert og slipper aa ta oppvasken. Dette fordi det drar folk paa torsdag morgen, og det er siste kvelden for de. Saa da hender det at noen tyr til flaska og angrer gjerne dagen etter naar de maa opp kvart paa seks. Hver loerdag griller vi, og jeg er blitt ganske flink til aa lage pinnebroed :)

De som er her er som regel mellom 18-24 aar, men forrige uke kom det inn en del over 30 aar, saa naa er vi en god blanding. Det er veldig god stemning her, og naa er det hele 3 gutter (av de frivillige) her og kanskje 35 jenter. Saa de har det ganske greit her tror jeg.

Her gaar det meste paa solarpower eller ved at vi fyrer opp. For aa faa lys i hyttene maa batteriene lades opp via solen, og for aa faa varmt vann i dusjene maa vi fyre opp „donkeyen". Saa det har blitt en del kalde dusjer her ettersom det tar 1-2 timer foer vannet blir varmt etter at han har fyrt opp, pluss at alle vil dusje naar vi foerst har varmt vann.

I gaar natt sov jeg i „the nursery" med Chad og Fire. Det var veldig godt og varmt og vi holdt dyrene med selskap. Ettersom det er saa kaldt her om nettene saa sover en del av dyrene i et slags lite hus som vi kaller nursery. Der er alle rottene og musene, Gooters, Muffin (det nye bebieselet vaart), hundene Jerry, Moe og Blackie, kattungene, marikattene, Elvis og Lloyd, babykrokodillene og katten Whiskers. Vi har en slags gammeldags peis der som brant hele natten, saa der var det godt og varmt. Og det var koselig aa sove i samme rom som dyrene (de sov i forskjellige bur i dette huset bare saa det er sagt).

Ellers trives jeg veldig godt fortsatt. Jeg kommer veldig godt overns med de tre jentene jeg deler hytte med, spesielt Renata og Katrine. Gleder meg litt til aa komme hjem, mye fordi det er vinter her og sommer der, men gruer meg til aa dra herfra. Skal proeve aa blogge mer foer jeg drar, men kan ikke love noe.

Ha det :)