Hei alle sammen!

Vi møttes endelig på flyplassen i Buenos Aires på mandag 27.02.12, Iselin hadde da vært på reisefot i nærmere 60 timer (mot Anettes stusselige 24). Endelig kunne vår reise sammen begynne! Etter litt administrative gjøremål (som bla å skifte truse og booke billett fra Buenos Aires til Iguazu Falls), var det dags for en annerledes sightseeingtour: Buenos Aires på sykkel :) Vi kunne ikke fått en bedre tur, solen smilte til oss og veiene var nesten fri for biler (det var 200 års jubileet for det argentiske flagget) og folket hadde tatt fri). Vi fikk nok endel rare blikk, Iselin og Anette på tur er ikke som andre på tur, heller ikke på sykkel: vi nynnet på slagere som Ali blir du gla i (ali kaffe) og brelettreklamen. Etter sykkelturen reket vi litt rundt i sentrum, så oss rundt og fikk tittet i et par butikker, før det var dags for middag (fant "vår restaurant" første dagen) og retur til hostellet.

Vi bor på det som kan kalles for et partyhostel og vi hadde ingen god natts søvn, med folk som kom og gikk inn og ut av rommet til tidlig på morgenen. Vi hadde en søt middelaldrende dame som bodde på vårt 8-mannsrom, men som (desverre) ble byttet ut med to partyduster kl 0200. Den søte damen ble dratt ut av sengen midt på natten, måtte tømme skapet sitt og skifte seng. Det var den samme damen som tidligere hadde beroliget Anette ("dont worry, its just the ceilingfan") i 12-01 tiden, da hun, ved tre anledninger, hoppet ut i av sengen i halvsøvne for å lukke døra (som ikke stod oppe).

Men frykt ikke: vi har utstyr oss godt for turen og gikk de neste nettene i møte forberedt (ørepropper og teppe foran sengen), tidvis uten nytte. De to partydustene hadde en skravlete høylytt venninne, og de likte å dra inn folk på rommet, slå på lyset, dusje og gjøre mange andre ting midt på natten. Vi er vant med backpackerkulturen på New Zealand, hvor det skal være stille og mørkt hele natten igjennom. Vi er veldig glade for at har mest private rom under resten av turen fremover..

Tirsdag hadde vi meldt oss på en walkingtour i La Boca, Buenos Aires sin fargerik bydel, TRODDE VI! Det viste seg at første halvdel av turen var dedikert til fotballklubben Boca Juniors, Argentias store stolthet og Maradonas hjemklubb. Da vi omsider var ferdige med fotballdelen av touren, beveget vi oss inn La Boca, hvor vi spiste lunsj (grillet kjøtt, med grei smak) i en koselig bakgård og forelsket oss i noen skinnvesker. Etter noen mislykkede forsøk på ombooking av hosteller og booking av buss, ble middagen inntatt på "vårt" sted: denne gangen prøvde vi empanadas (nam!) og et rart snackstapasbrett (jaha... vi snakker alt fra oliven og peanøtter til ansjos og potetgull, smakløse pølser og oster og diverse varianter av brød) før Anette tok en tidlig kveld, mens Iselin valgte å fortsette i zombietilværelsen ved å sitte oppe halve natten med nettbrettet i hånden.

Onsdag var det en tur på outletbutikkene i Buenos Aires (klassisk Anette og Iselin på tur). Vår nye backpackertilværelse har gjort oss litt forvirret i fohold til verdiene av ting. Vi fant mange fiiiine klær (og av god kvalitet) til 30 til 40 norske kroner, men synes at denne prisen var litt i stiveste laget. Vi klarte å bruke hele dagen på dette, og rakk såvidt å dusje og få på oss pentøyet før vi vi ble hentet på hostellet til vår store tangoopplevelse: Lære å danse tango, spise fancy treretters og se et ekte tangoshow. Vi hadde en herlig danselærer, og til og med Anette synes det var gøy å "danse" tango. Til middag fikk vi den berømte tradisjonelle Argentiske biffen (ja, den er GOD!) og drakk masse vin! Fordi det var åpen bar skulle jo de to gniene nordmenne på tur få mest valuta for pengene..

Torsdag beveget vi oss mer mot hjertet av Argentina og Buenos Aires (emosjonelt sett altså): Det var en tur på Evitamueseet og mausoleet til Evita som stod på planen. Med undergunnsbanen midlertidig ute av drift, var dette en særdeles strevsom tur for oss begge: Anette var direkte fyllesyk og Iselin måtte høre på klagingen til det saktegående vraket. Anette har lovet dyrt og hellig at hun ikke skal drikke så mye igjen under turen, hun har visst blitt gammel og tåler ikke alkohol. På museet lærte vi endel vi ikke visste om Evita, og i museumsbutikken begynte plutselig damen i kassen å snakke till oss på gebrokkent (men bra) norsk! Av alle ting hadde hun bodd et år i Oslo, på utvekslingsskole, fra 1999 til 2000. Vi fant dette litt sprøtt, rett før vi dro fra hostellet hadde en Nederlender startet å snakke nosk til oss. Han hadde også bodd i Oslo! Han hadde til og med hørt om Kolbotn. Vi har derfor fort lært at man ikke kan si hva man vil selv om man er nordmann i Argentina, det er flere som skjønner det enn vi hadde trodd!
Vi hadde planer om å titte innom et billigmarked vi hadde snublet over et par dager før, men da vi kom dit var alle inngangene sperret av politet. De hadde razzia! Glad vi ikke var der når den startet.. Vi dro heller på busstasjonen og mens Iselin ordnet billetter fra Foz do Iguazzu til Rio de Janeiro, satt Anette seg på en benk og holdt en gammel sovende mann med selskap. Anette lærte nemlig det at setter du deg på gulvet kommer det en politimann bort til deg og kjefter på deg (men det var den koseligste kjeften Anette noen gang har fått).

Partydustene hadde dratt, men som en erstatning fikk vi 4 Israelere. Disse eier ikke innestemme, og har også to skravlete venninner som kommer på besøk i tide og utide. Godt dette var siste natten og vi skal busse videre i kveld: Puort du Iguazu, Argentisk side. Det kommer til å bli 18 timer ombord på en buss, og vi kjører luksusstil! Neste innlegg kommer når vi har ankommet Foz do Iguazzu (Brasiliansk side), bilder kommer litt etterhvert.

HASTA LUEGO AMIGOS!