Turen til Machupicchu begynte med sightseeing fra minibuss. Bussen tok oss med til flere interessante steder, alt fra lokale marked til store Inka-byggverk. Paa det lokale markedet fikk vi oppleve "behind the scenes" om hvordan lokal befolkningen bearbeidet lama- og alpakkaull. Etter en lang dag med kjoorin ble vi plassert paa et fint hotell i en liten bygd. Etter denne rolige dagen tenkte vi at resten av trekkingen til Machupicchu kom til aa gaa som smurt!

Vi tok feil...

Neste dag startet vi tidlig paa morgenen for aa bli kjoort til vaart siste stopp med bil. Her fikk vi stempel i passet og vi var i gang. Etter en times spasering begynte oppoverbakkene. Allerde foor lunsjen begynte hooydesyken aa ta paa. Hodepine, svimmelhet og kvalme var ikke noe vi hadde tenkt aa ta med oss videre, saa vi fikk noe som skulle hjelpe, coco-leaves. Etter 9-timer med oppoverbakken og kvalmen hengende paa ryggen var det deilig aa legge seg godt rette i soveposen i teltet. Stedet hvor vi hadde camp var omringet av lama og alpakka, samt en nydelig utsikt.

Klokken 6 neste morgen var det opp igjen til frokost. Det foorste som mootte oss etter frokosten var den mest beryktede etappen paa hele inca-trail - Dead Womans Pass. Her passerte vi det hooyeste punktet paa hele 4200 m.o.h. Kvalmen var paa det verste, mens vi tok inn over oss den herlige foolelsen over aa ha naad Dead Womans Pass. Herifra gikk det nedover til frokost-stedet.

Etter at Ingvild hadde kjempet seg gjennom de utallige trappetrinnene med hooydesyken langt opp i halsen, ble neste etappe litt lettere for hennes del. Hun ble nemlig tilbudt av de fantastiske porterne som vi hadde med oss, aa bli beert over neste topp. De pakket henne i et teppe hengende bak paa porterens rygg. (Porterne var de som bar alt utstyret for oss, alt fra telt til kjookenutstyr, som bord og stoler. Porterne loop forran oss og la alt til rette for gruppen naar vi ankom de ulike camping-stedene.)

Da hele gruppen ankom lunsj-stedet, var alle ganske slitne utenom Ingvild saaklart. Hun hadde faatt hvile en times tid og begynte paa siste etappe for dagen paa sine egne bein.

Camping-stedet for natten var plassert paa toppen av et fjell omringet av en stor dal. Da det begynte aa tordne kunne vi hoore lyden passere gjennom hele dalen. Det ble ogsaa en helt stjerneneklar himmel om natten og vi hadde mulighet til aa se melkeveien strekke seg over hele himmelen. Perfekt avslutning paa en lang og tung 11-timers dag.

Siste dag med gaaing startet med null hooydesyke og et godt humoor. Denne dagen gikk det for det meste nedover. En fin dagstur, hvor vi endte opp paa "The Sungate" med en fantastisk utsikt over Machupicchu. Resten dagen ble tilbrakt i en koselig liten landsby et lite stykke unna Machupicchu. Naa var det godt med en varm og god dusj!

Siste dag paa Inca-trail bestod av aa besooke Machupicchu. Etter all blod, taare og svette var det vel verdt aa staa paa inngangen til Machupicchu idet taaken avsloorte det skjulte mesterverket av Machupicchu! Her fikk vi noen timer til aa utforske paa egenhaand. Etter dette gikk turen tilbake til Cuzco.

Selv all slitet er det en ting alle burde oppleve en gang i livet! :)