Etter en laang 12 timers reise kom Ida og Steinar fram til Siem Reap. Turen begynte med taxi til mochit bussstasjon i Bangkok der vi fikk billige billettar (212 baht på kver) til den 4 og en halv timers turen til grensa til Kambodsja. Når vi nesten var framme tenkte vi: sikkert et par timar så er vi i Siem reap… lurt å ikkje vere for optimistisk! På grensa var det fullt kaos av lureri. For det første blei vi kjørt av rutebussen til en parkeringsplass der vi også fikk gratis tur til sjølve grensa (sjølv om vi egentlig var på den, vi visste bare ikkje kas vei vi skulle i mylderet av boder). Dei kjørte oss sjølvsagt til en plass der vi kunne kjøpe "cheap visa", men sjønte greit fort at det var scam. Så vi gikk videre, men blei nesten lurt en gang til når en av dei vi hadde sotte på bussen med anbefalte oss ein annan plass å kjøpe visum. Blei usikre her fordi dei sa at dei ikkje tok dollar på grensa fordi den var lite kjøpekraftig, og at vi der kunne betale med Baht. Ikkje rart vi blei usikre! Men vi drog heldigvis derfra og slapp unna å bli lurt for dobbelt så høg pris på visum.

Grensekontrollen tok likevel tid, først stemple ut fra thailand, så kjøpe visum (lite kø her), for så å stå i lang kø - kanskje 3 kvarter for å få stempla ferdig innreise. Deretter vente på en shuffle bus som tok oss til en busstasjon der vi tok 2 t busstur til Siem Reap. Men det var også full forvirring på andre sida av grensa pga alle som tilbudte oss taxi, mens de som tilsynelatande jobba for staten sa at det ikkje var trygt, men tror dei jobba for busselskapet egentlig. Så her fikk vi rett og slett et innblikk i korleis det er å ikkje vite kven man kan stole på! Også når vi kom fram fikk vi "free ride" til hostellet, men også dette var et samarbeid med tuk tuk sjåføren som ville være vår personlige sjåfør, og ikkje minst få oss til et anna hostel. Men vi kom oss fram til slutt og det med bare å betale ca 200 kr kver for heile turen. PUH!

Ingvill og Ingrid derimot hadde hatt en nokså bedagelig tur med mat på flyet og full service uten kø og visumstyr når dei landa i Siem reap. Dei kom også i kontakt med en koselig sjåfør som kunne vere vår personlige sjåfør rundt i Angkor wat for 30 dollar. Så vi avtalte dette til dagen etter. Fin tur i Angkor wat! Kjempespennande historie, fin natur og lite turistar (pga veeldig stort område - så stort som New York!). Likevel fælt å se kor fattige og desperate innfødte var, og dei var over oss i klynger fleire gongar vi kom ut av taxien for å selge oss ting for en dollar og liknande. Etter at vi hadde vore på bar på kvelden i 01.30 tida fikk vi også oppleve noko spesielt når et barn kom bort til oss aleine med en baby på magen og spurte om vi kunne kjøpe mat til babyen. Han viste oss då en butikk der dei selte det dei ville ha til 8 dollar (litt mykje - kanskje samarbeid med butikken?). Ingvill og Ingrid kjøpe en pakke til dei, men blei då nesten overfalt utanfor butikken av andre som ville ha det same eller meir pengar. Dei klamra seg til og med hardt fast til armane deires og ville ikkje la dei gå. Så hittil litt rådville i dette landet på kva som er lureri og ikkje, og kven vi skal hjelpe og ikkje. Men får no trøste oss med at det hjelper sikkert litt på uansett. Og vi kosar oss her! J